Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Hellas

Koordinater:38°N23°Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den hellenske republikk
Ellinikí Dimokratía
Ελληνική Δημοκρατία

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Gresk: Elefthería í thánatos
(Ελευθερία ή Θάνατος)
(Frihet eller døden)

Kart over Den hellenske republikk

Ligger vedMiddelhavet
InnbyggernavnGreker, gresk
Grunnlagt25. mars 1821 (Julian)
Oppkalt ettergrekere
HovedstadAthen
TidssoneUTC+ 2
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 96
131 957 kvadratkilometer
0,86 %
Vannfylt arealandel2,3 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 82
10 482 487[1](2021)
Bef.tetthet79,44innb./kvadratkilometer
HDI0,887(2021)
StyreformDemokratiskrepublikk
PresidentKaterina Sakellaropoulou
StatsministerKyriakos Mitsotakis
Offisielt språkGresk
Uavhengighet fraDet osmanske riket
25. mars1821
ValutaEuro1(EUR)
Nasjonaldag25. mars
Nasjonalsang«Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν»(Hymne til friheten)
ISO 3166-kodeGR
Toppnivådomene.gr
Landskode for telefon+30
Landskode for mobilnett202

Hellas,[a] offisieltDen hellenske republikk, er enrepublikk iSørøst-Europa på den sørlige enden avBalkan. Landet grenser tilAlbania,Nord-Makedonia ogBulgaria i nord,Tyrkia i nordøst,Egeerhavet i øst,det joniske hav i vest, ogMiddelhavet i sør. Hellas er berglendt og fastlandet er oppstykket av bukter og viker omgitt av et stort antall øyer.[2] Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermedverdens tolvte lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største,Kreta, ligger ikke i en øygruppe.

Hellas har vært medlem avDen europeiske union siden 1981,NATO siden 1952,OECD siden 1961 ogESA siden 2005.

IfølgeOECD hadde en gjennomsnittlig greker i 2022 en årlig disponibel inntekt på 20 791amerikanske dollar (216 000kr). Dette er betydelig lavere enn OECD-snittet på 30 490 dollar (317 000 kr).[3]BNP per innbygger var 20 192 dollar i 2021.[4]

Athen er hovedstad.Thessaloniki,Pireus,Patras,Kalamata,Iraklio,Larisa,Volos,Ioannina,Kavala,Rhodos ogSerres er noen av landets større byer.

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

På norsk het landetGrekenland fram til 1932, danynorsk- ogsamnorsk-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes, fordi det var importert fra det tyske ordetGriechenland via dansk. I ettertid har det offisielle landsnavnet værtHellas på norsk.[5]

Opprinnelsen til navnetHellas er ikke kjent, men i oldtiden ble et mindre område iThessalía kalt Hellas. Iklassisk tid tilsvarte navnet omtrent det nåværende landet, men uten Makedonia ogTrakia.[6]

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Hellas' geografi

Hellas grenser tilAlbania,Nord-Makedonia,Bulgaria ogTyrkia. Fastlands-Hellas består av den sørligste delen avBalkan, (også kalt det greske fastlandet) og halvøyaPeloponnes. Hellas' to største byer,Athen ogThessaloniki, ligger her. I tillegg består Hellas av 1425 store og små øyer, hvorav 166 er bebodd. Øyene er delt inn i øygrupper slik somKykladene,Dodekanesene,Sporadene,De joniske øyer,de nordøstlige egeiske øyer ogDe saroniske øyer. ØyaKreta ligger ikke i noen øygruppe. Det gjør heller ikkeKypros, som er nært knyttet til den greske interessesfæren, men som er eget land og geografisk ligger nærmereTyrkia.

Klima

[rediger |rediger kilde]

Klimaet i Hellas er et typiskmiddelhavsklima med varme og tørre somre.[2] I Nord-Hellas kan vinteren ha kalde vinterdager, og det hender ofte at temperaturen kryper under minus på gradestokken. Det er ikke uvanlig at det er større mengder snø i fjellene. Dette er noe som gjør denne delen av landet populært for skientusiaster. Det forekommer også snø i lavlandet, men den blir bare liggende i kortere perioder.

Veskysten får en del regn om vinteren, mens østkysten er noe tørrere.[2] Gjennomsnittstemperaturen i Aten om sommeren er 28 ℃ og i januar 9 ℃, Thessaloniki er litt kjøligere i januar.Iraklion på Kreta har gjennomsnitt 12 ℃ i januar.[2] Juli og august er såkalte «røde måneder», da er det slett ikke uvanlig at temperaturen stiger over 40 ℃. Det er varmt i Hellas fra april til oktober. Det mest ustabile været i Hellas er tidlig på våren eller seint på høsten, da kan kraftig vind og regnvær holde på i flere dager.

Øyer

[rediger |rediger kilde]
Hellas består av 1425 store og små øyer, deriblant den nest største øya,Evvia (Εύβοια).

Demografi

[rediger |rediger kilde]
Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.

14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

ÅrBefolkningEndring
19718 768 372-
19819 739 58911.1 %
199110 259 9005.3 %
200110 964 0206.9 %
201011 306 1833.1 %

Religion

[rediger |rediger kilde]

Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et avEuropas mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på enGud, som er det tredje høyeste av alleEU-land, etterMalta ogKypros. 98 % av befolkningen definerer seg somkristne (97 %gresk-ortodokse). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrertekatolikker, men denkatolske innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. Deprotestantiske kirkene har 30 000 medlemmer,pinsevenner har 12 000 medlemmer, ogJehovas vitner har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653mormonere, 501adventister, og 30metodister.

0,95 % av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følgerislam, men totalt er det rundt 3 % av befolkningen som harmuslimsk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst iTrakia, ikke langt fraTyrkia.Athen er det enesteEU-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene[når?] har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene[7][8][9]. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas,Gyllent daggry, økt til 7 %.

Jødedom har eksistert i Hellas i mer enn 2 000 år. I år 1900 var over halvparten avThessalonikis befolkningjøder, eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5 500jøder.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Hellas' historie

Satellittbilde av Hellas

I den greskebronsealderen vokste det fremsivilisasjoner rundtEgeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet tilminoiskeKreta og detmykenskePeloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flerebystater.Polisene grunnla flerekolonier rundtMiddelhavet. De stod mot flerepersiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for denhellenistiske sivilisasjonen.Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

Romerriket erobret Hellas i168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. MedKonstantinopel som sentrum spredteØstromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i1453, og området ble dominert avDet osmanske riket.

Hellas var del av Det osmanske riket frem til1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen avKonstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

Andre verdenskrig

[rediger |rediger kilde]

Etterslaget om Hellas i april 1941 ble Hellaskontrollert av aksemaktene Italia og Tyskland (Kreta ble inntatt i mai 1941) samtBulgaria[10] ogDen hellenske stat, et kollaboratørregime, ble etablert.Konstantinos Logothetopoulos var statminister fra 1941 til april 1943.[11][12][13]Holocaust i Hellas pågikk fra mars 1943 og over 80 % av landets rundt 75.000 jødiske borgere ble drept. De fleste jødene bodde iThessaloniki som tidligere var en overveiende jødisk by.[14][15] Ioannis Rallis ble statsminister i april 1943.[13] I august 1944 gikk sovjetiske styrker inn i Romania og kort tid deretter inn i Bulgaria slik at tyske styrker i Hellas sto i fare for å bli avskåret. Den tyske retretten hadde vært forberedt siden 1943 og tyske styrker raserte gresk infrastruktur mens de trakk seg nordover: telekommunikasjon, kjøretøy, havner og mesteparten av handelsflåtens skip ble ødelagt;Korintkanalen ble sperret.[10] Generaloberst Alexander Löhr erklærte 3. oktober 1944 Aten for "åpen by"; han ville i strid med ordre oppgi by uten kamp og uten å rasere den. De siste tyske styrkene forlot Thessaloniki 31. oktober og tidlig i november var alle tyske styrker ute av landet.[16] Britiske styrker inntok Aten i oktober 1944.[13]

Borgerkrig og etterkigstid

[rediger |rediger kilde]

Etterandre verdenskrig brøt det ut enborgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomførtmilitærkupp i1967, ogmonarkiet ble avskaffet i1973. I1974, etter å ha stått bak etstatskuppKypros, brøtmilitærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært somrepublikk, med etdemokratisk styresett.

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Se også:Liste over Hellas’ presidenter

Hellas har vært republikk siden 1974 da denDen tredje greske republikk ble erklært.Presidenten er landets statsoverhode. Embetet somDen hellenske republikks visepresident var kortvarig i 1973.Hellas’ parlament er denlovgivende forsamlingen.

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger |rediger kilde]

Hellas ble medlem avEU i1981.

Hellas ble medlem i NATO i 1952[17]

Landet har obligatorisk vernepliktstjeneste for menn mellom 19 og 45 år, på tolv måneder. Forsvarsministeren besøkte Finland i februar 2024, for å se nærmere på den finske modellen før Hellas tar en beslutning om å gjøre endringer.[18]

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltallVerdi% av BNPÅr, kilde
BNP (Verdensbanken)245,0 mrd USD2006,Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat)4,1 %2007,Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst)4,1 %Q3 2007,The Economist nov 2007
Industriproduksjon-0,4 %Q3 2007,The Economist nov 2007
Konsumpriser 20063,3 %2006,Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 20072,9 %Q3 2007,The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 20063,90 %2006,Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 20074,60 %Q3 2007,The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008-17,7 %The Economist mai 2008
Arbeidsløshet16,6 %Hellenic Statistical Authority. 11. august 2011
Handelsbalanse-50,5 mrd USDQ3 2007,The Economist nov 2007
Betalingsbalanse-40,9 mrd USD-10,5 %Q3 2007,The Economist nov 2007
Utviklingshjelp-2,00 mrd USD2005,UNDP Database
Budsjettbalanse-10,6 %Eurostat. 26. april 2011
BNP per innb27,716 USDInternational Monetary Fund. 27. mai 2011

Utenrikshandel

[rediger |rediger kilde]

Viktige varer som blir eksportert fra Hellas ermat- og drikkevarer,petroleum, stål, olivenolje ogtobakk. Viktige importvarer erolje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere erFrankrike,Tyskland ogItalia.

Kultur

[rediger |rediger kilde]
Se også:Gresk mytologi,Gresk arkitektur ogGresk skulptur

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
Kampen om Troja

Utdypende artikkel:Gresk litteratur

Gresk litteratur erlitteratur skrevet pågresk språk. Man skiller mellom litteraturen iantikken (inntil300-tallet e. Kr.), ibysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur iEuropa, og dens forfattere, verker,poetikk ogsjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

Matkunst

[rediger |rediger kilde]
Se også:Matstellet i antikkens Hellas
Spanakopita med feta.
Klassisk gresk salat.

Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter sommoussaka,stifado,gresk salat,fasolada,spanakopita ogsouvlaki. En del matretter har historie som går tilbake tilantikkens Hellas, somskordalia (en tykk puré beståendevalnøtter,mandel, opphakket løk ogolivenolje), linsesuppe,retsina (hvitvin ellerrosévin forseglet med furuharpiks) ogpasteli (en dessert medsesamfrø bakt medhonning). Gjennomgående liker grekere ofte småretter sommeze[19] med ulike former for dip somtzatziki, grilletblekksprut og små fisker,fetaost,dolma (grønnsaksrett medris,solbær, ogpinjekjerner pakket inn i vinblader),poltos, med oliven og ost.Olivenolje benyttes til nær enhver rett.

Søte desserter somgalaktoboureko (pudding gjort avsemule ogfilodeig), og drikke somouzo,metaxa og et mangfold av viner, inkludertretsina (en særegen greskharpikssmakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langsMiddelhavet:bergmynte (oregano),mynte,hvitløk, løk,dill, oglaurbærblader. Andre vanlige urter og krydder erbasilikum, timian, ogfennikelfrø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelviskanel ogkryddernellik i sine matretter.

Sport

[rediger |rediger kilde]
En typisk gresk by påMύκονος.

Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.

Olympiakos er den mest suksessrike fotballklubben i Hellas og har 37 seriemesterskap (de resterende klubbene har 36 til sammen), 24 cuptitler, har vunnet the double 14 ganger og spiller i år (2009–2010) for sitt sjette strake seriemesterskap. Klubben hører tilPireus, og hjemmebanenGeorgios Karaiskakis Stadion, som klubben selv eier, har 33.334 sitteplasser og ble rekonstruert tilOL i Athen i 2004, og har siden den gang stått i sin nåværende form.

AEK står for Athlitiki Enosis Konstantinoupoleos, og ble dannet i 1924 av greske flyktninger fra Istanbul, som den gang het Konstantinopel. Det er nå en av Hellas mest suksessrike fotballklubber, med 11 greske serietitler, 13 cupmesterskap og stadige opptredener i Champions League. De spiller sine hjemmekamper på 71000-seteren Olympic Stadion, hvor Champions League-finalen i 2007 ble spilt.

Panathinaikos' hjemmebane er til sammenligning et lite stadion. Den heter Apostolos Nikolaidis og tar 16620 tilskuere, men dette var i mange år det greske fotballandslagets hjemmebane. Panathinaikos har 19 seriemesterskap og 16 cuptitler å slå i bordet med, og har vært i kvartfinalen i Champions League.

Panionios FC er den eldste av alle greske toppfotballklubber, og ble dannet i Izmir i Tyrkia i 1890. Sammenlignet med de andre to, har ikke Panionios vunnet stort. Men de har vært i toppserien gjennom nesten hele sin eksistens. Deres hjemmekamper er på Panionios Stadion i bydelen Nea Smyrni (Nye Izmir), som tar 11700 tilskuere.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger |rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer påUNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2019 –Transhumance, sesongmessig driving av husdyr rundt Middelhavet og i alpene

Se også

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^gresk:Ελλάδα (Elláda) ellerἙλλάς (Hellás)

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^https://www.statistics.gr/el/2021-census-res-pop-results.
  2. ^abcdSørøst-Europa. Oslo: Det Beste. 1997. s. 99.ISBN 8270102571. 
  3. ^«Greece».OECD Better Life Index (på engelsk). OECD. Besøkt 8. april 2023. 
  4. ^«Greece | Data».data.worldbank.org. Besøkt 8. april 2023. 
  5. ^Språkrådet (2016).«Lesarspørsmål».Språknytt (1 utg.): 3–4. Arkivert fra originalen 7. juli 2018. Besøkt 8. august 2022. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  6. ^Thorsen, Kirsti des Bouvrie; Lundbo, Sten: «Hellas» iStore norske leksikon på snl.no. Henta 27. februar 2024 fråhttps://snl.no/Hellas
  7. ^«Høyreekstreme vil raide sykehus»Arkivert 18. august 2012 hosWayback Machine., E24 15. juni 2012
  8. ^«Attacks on Immigrants on the Rise in Greece»,New York Times 1. desember 2010
  9. ^«Greeks Shout Obscenities»Arkivert 19. november 2010 hosWayback Machine.,Worldnewsvine
  10. ^abRoth, Karl Heinz; Rübner, Hartmut; Lewis, Ben (2022).Repressed, Remitted, Rejected: German Reparations Debts to Poland and Greece (1 utg.). Berghahn Books.ISBN 978-1-80073-257-5.doi:10.2307/j.ctv36cj7ng.8. 
  11. ^Iavazzo, Christos; Gkegkes, Ioannis D.; Gkegke, Xanthi-Ekaterini D.; Karamanou, Marianna; Androutsos, George (1. august 2015).«Konstantinos Logothetopoulos (1878–1961): the controversial life of an eminent gynaecologist».Archives of Gynecology and Obstetrics. 2 (på engelsk). 292: 383–386.ISSN 1432-0711.doi:10.1007/s00404-015-3652-y. Besøkt 11. oktober 2025. 
  12. ^Apostolou, A. (2018). Greek Collaboration in the Holocaust and the Course of the War. In G. Antoniou & A. D. Moses (Eds.),The Holocaust in Greece (pp. 89–112). chapter, Cambridge: Cambridge University Press.
  13. ^abcMazower, Mark (1993).Inside Hitler's Greece. Yale University Press.ISBN 978-0-300-05804-8. 
  14. ^Chandrinos, Iason (2018).«The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey». I Moses, A. Dirk.The Holocaust in Greece. Cambridge University Press. s. 15–35.ISBN 978-1-108-47467-2.doi:10.1017/9781108565776.003. Besøkt 7. juni 2021. 
  15. ^Bowman, S. B. (2009).The Agony of Greek Jews, 1940–1945. Stanford University Press.
  16. ^Piekalkiewicz, Janusz (1988).Den annen verdenskrig. 10. Mot undergangen. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb.ISBN 8240105564. 
  17. ^«– Sjelden to NATO-land krenker hverandres luftrom».VG.no. 08.09.2020. 
  18. ^«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette».TV2.no. 27.07.2024. 
  19. ^Den etymologiske opprinnelse til ordet meze kommer frapersiskemaze som betyr «smak».

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Lenker til relaterte artikler
Internasjonale relasjoner
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
Medlemmer
La Francophonie
Assosierte medlemmer
Observatører
Religion ogkulter
Urguddommene
Khaos ·Gaia ·Erebos ·Eros ·Pontos ·Tartaros ·Nyx ·Uranos
Titanene
De olympiske guder
Grupper
Andre greske guder
Helter
Mytologiske vesener
Seremonier og ritualer
Hellige plasser
Primærkilder
Stater og selvstyrte områder iEuropa
Stater
Europa
Selvstyrte områder
Delvis anerkjent
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hellas&oldid=25470775»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp