| Helene Weigel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mai1900[1][2][3][4] Wien[5][6][2] | ||
| Død | 6. mai1971[1][2][3][4] (70 år) Berlin[7][2] Øst-Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,teaterskuespiller,filmskuespiller, teatersjef,skuespiller,sanger,sceneinstruktør, Theaterintendant | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Bertolt Brecht (1929–1956)[6] | ||
| Far | Siegfried Weigl | ||
| Mor | Leopoldine Weigl | ||
| Barn | Stefan Brecht[6] Barbara Brecht-Schall[6] | ||
| Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | østerriksk[6] Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR | ||
| Utmerkelser | Fedrelandets fortjenstorden i gull DDRs nasjonalpris Stern der Völkerfreundschaft Carl von Ossietzky-medaljen | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Helene Weigel (født12. mai1900 iWien, død6. mai1971 iBerlin) var en tysk skuespillerinne og sjef forBerliner Ensemble. Hun varBertolt Brechts hustru.
Faren var prokurist, moren var leketøyshandler, hennes foreldre var begge jødiske. Etter skuespillerutdannelse i Wien slo hun seg1919 ned iFrankfurt am Main og1922 iBerlin. Der studerte hun dramaturgi underMax Reinhardt.
Helene Weigel fikk sine første roller vedVolksbühne ogDeutsches Theater Berlin, hvor hun etablerte seg som skuespillerinne. I et tiår spilte hun store roller i store dramaer, bl.a. «Meroe» iHeinrich von KleistsPenthesilea, «Marie» iGeorg BüchnersWoyzeck, «Pauline Piperkarcka» iGerhart HauptmannsDie Ratten, «Lucinde» iMolièresLe Médecin malgré lui. Hun spilte også verker avSofokles,Shakespeare,Nestroy,Ibsen,Georg Kaiser ogErnst Toller.
I1923 ble hun kjent medBertolt Brecht. Deres felles sønn Stefan ble født1924. Fem år senere ble de gift, og i1930 fikk de datterenBarbara.
Kvinneskikkelsene i Brechts verker er påvirket av Helene Weigel, og hun har spilt nesten alle. Ved urfremføringen av stykketDie Mutter i 1932 spilte hun tittelrollen, og det samme gjorde hun ved urfremføringen avDie Gewehre der Frau Carrar fem år senere iParis. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen levet ekteparet Brecht i eksil. Tross store anstrengelser klarte Weigel ikke å få arbeid som skuespillerinne. I 1938 spilte hun for første og siste gang på en dansk scene sammen med tyske amatørskuespillere som også hadde emigrert. Senere reiste hun tilSverige,Finland og deretterUSA. Gjennom de neste femten årene var hun overhodet ikke aktiv som skuespillerinne.
Etter at hun kom tilbake fra USA i1948 spilte hun tittelrollen i BrechtsDie Antigone iChur i Sveits. Samme år reiste ekteparet tilØst-Berlin, hvor premièren påMutter Courage und ihre Kinder innledet en ny teateræra. I1949 ble Weigel sjef for Berliner Ensemble og Brecht kunstnerisk leder. Under deres felles ledelse oppnådde ensemblet verdensberømmelse. I 1954 gjestet det Paris, hvor ensemblet fikk førstepris ved «Nasjonenes teaterfestival» for sine tre oppførelser avMutter Courage iThéâtre Sarah Bernhardt.
I1950 hørte Helene Weigel til grunnleggerne avDeutsche Akademie der Künste i Øst-Berlin, i1954 lot hun seg «innvelge» i Øst-Berlins bystyre forSED og tre ganger mottok hunDDRs nasjonalpris.
I1956 døde mannen Bertolt Brecht. Weigel ble i1960 utnevnt til professor og fikk1965Vaterländischer Verdienstorden i sølv.Warszawa-pakt-landenes invasjon avTsjekkoslovakia i1968 fikk henne til å fortvile over DDR. Hennes siste opptreden fant sted 6 uker før hennes død den 3. april 1971 i Nanterre ved Paris i sin «paradarolle» somDie Mutter i stykket av samme navn.
Hun ble begravet påDorotheenstädtischer Friedhof i Berlin ved siden av sin mann.