| Heinrich Fehlis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. nov.1906[1] Wulften am Harz (Det tyske keiserrike,Provinsen Hannover,Kongeriket Preussen) | ||
| Død | 11. mai1945[1] (38 år) Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, gestapist | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i juss | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Heinrich Fehlis (født1. november1906, død11. mai1945 iPorsgrunn) var en tysk SS-offiser og politisjef som tjenestegjorde i Norge underden andre verdenskrig. Han varSS-Oberführer ogOberst der Polizei («politioberst»), var i ledelsen forSicherheitspolizei (Sipo) ogSicherheitsdienst (SD), hvor han etterfulgteFranz Walter Stahlecker som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og varBefehlshaber (BdSuSD, «befalshaver») vedVictoria terrasse. Kommandolinjene var dels uklare. Som kommandant for Sipo og SD hørte han direkte underReinhard Heydrich ogRSHA iBerlin, mensTerboven i sin rapporter oppga at Fehlis var underordnetHSSPFWilhelm Redieß. Fehlis var i praksis en nær medarbeider av Terboven, og de to møttes nesten daglig. Fehlis var blant annet medlem avstandretten som dømteViggo Hansteen ogRolf Wickstrøm til døden. Fehlis instruerteOscar Hans om å gjennomførehenrettelsene. Fehlis deltok i møter med Terboven, Redieß,Quisling ogKarl Marthinsen derjødeaksjonen ble drøftet, noe som endte med at over 700jøder bledeportert fra Norge og drept i Auschwitz.[3]
Hellmuth Reinhard var Fehlis' nestkommanderende. Fehlis begikkselvmord like etter krigens slutt.[4]
Fehlis' norske datter fikk som voksen brev fra sin fars bror Ingolf Fehlis, som fortalte om hennes fars oppvekst. Foreldrene var kjøpmann Heinrich Fehlis (1879-1927) og Anna Ehrhardt (1880-1933) som drev en restaurant. Ekteparet fikk fire barn, der «Heinz» som de kalte ham, var eldst. Han var skoleflink, spilte bra piano, var 186 cm høy og alltid korrekt kledd. Da han fordelte arven etter foreldrene, tok han ingenting selv. «Hans godhet mot oss søsken var enestående, han var som en far for oss.» Yngste broren Günther (1922-42), var bare 11 år da han ble foreldreløs.[5]
Fehlis var utdannetjurist, og fra 1. mai 1933 var han medlem avNSDAP med ansettelse iGestapo iBerlin fra 16. mai 1936 til 20. april 1937. Han ble deretterStabsführer iSD-Oberabschnitt Südwest iStuttgart. Rett førOperation Weserübung startet, var hanSS Standartenführer ogOberst der Polizei, og underviste på et kurs for ledende tjenester i Pretzsch vedElben.
.jpg)
.jpg)
Fehlis ble deretter beordret til Oslo, og ankom Norge med den første tyske polititroppen tilNorge i april 1940. Han ledet da SiposEinsatzkommando 1 («innsatskommando») i Oslo. Senere overtok han Stahleckers stilling i november 1940, og ble da øverste politisjef i Norge (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, –BdS). De eksakte kommandolinjene er noe uklare, han var egentlig underlagtReinhard Heydrich (senereErnst Kaltenbrunner) i Berlin, mens han lokalt i Norge også var underlagtReichskommissarJosef Terboven og generalWilhelm Redieß.
Fehlis ble avNikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg». Fehlis ogJosef Terboven samarbeidet nært de første årene, og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom.
SkuespillerinnenGerd Høst hadde bodd i Tyskland noen år og snakket godt tysk, og fikk derfor i oppdrag avhjemmefronten å trygle Fehlis om å løslate folk han holdt i arrest. Høst lot som den arresterte var hennes kjæreste. Fehlis må ha stusset over alle de kjærestene hun etter hvert hadde hatt, men moret seg over henne og løslot også flere. Hun opplevde ham som hyggelig, enDr. Jekyll og Mr. Hyde-type.[6] Samme betegnelsen bruktegrenselosen Rolf Johan Pettersen om Fehlis i sine memoarer,Ut i krigen med sykkel og ølbil. Fehlis gjorde «et behagelig, nestenkarismatisk førsteinntrykk». Pettersen var sjåføren som kjørte Fehlis' norske kjæreste og spedbarnet deres over grensen til Sverige våren 1945.[7]
De senere årene la Fehlis seg på en mildere linje enn Terboven, og i flere tilfeller saboterte han ordrer. Kjente tilfeller eraksjonen mot studentene i november 1943 og planene om terroraksjon iNordmarka ipåsken 1945. Årsakene er ukjente, men det er antatt at han innså atdet tredje rike ville gå under, og med en nyfødt datter i januar 1945 planla for en fremtid etter krigen. Da Terboven foreslo enselvmordspakt, avslo han denne.
I februar 1945 flyttet Fehlis sitt hovedkvarter tilFestung Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandant ble tilbake på Victoria terrasse.
Mot slutten av krigen forhandlet Fehlis på eget initiativ med den svenske politisjefenHarry Söderman om blant annet eventuellinternering avWehrmacht, tysk sivil administrasjon og politi i Sverige etter kapitulasjonen.[3] Söderman ledet opplæringen av norske polititropper i Sverige og krevde at Fehlis ved kapitulasjonen skulle løslate politiske fanger i Norge. Senere gikk Fehlis med på dette, mot at hans norske kjæreste og deres tre måneder gamle datter skulle smugles over grensen til Sverige.[8]
Mot slutten av krigen var Fehlis i klar opposisjon til Terboven.[9] Redieß mildnet ordrer fra Terboven til Fehlis.[10] Ifølge en Sipo-tjenestemann skal Fehlis har vurdert å ta livet av Terboven mot slutten av krigen. Senere påla Terboven alle SS-ledere å ta sitt eget etter kapitulasjonen, noe Fehlis i første omgang ignorerte.[3] Noen dager før kapitulasjonen hadde Fehlis gitt ordre til sine folk om ikke å bruke våpen mot norske motstandsfolk eller hindre dem i deres virke.[10]
I mai 1945 forsøkte han sammen med 74 andre fra Sipo å unnslippe i forvirringen under fredsslutningen. De forkledde seg som alpejegere (Wehrmacht-soldater) og dro tilLager Franken, en leir i Hovenga iPorsgrunn, men ble angitt av en tysk sjåfør ved navn Wolf, som var beordret til å brenne Gestapo-uniformene. Han gjenkjente dem og kontaktet den nyutnevnte politimesteren i Porsgrunn, Jacob Møller, om kvelden 10. mai 1945. Samme natt bleMilorg kontaktet, og de omringet leiren med 100 mann. Etter kontakt mellom fungerende politimester Jacob Møller, områdesjef Frits Klykken og overlege August Schrumpf, tok de kontakt medOrtskommandant (lokal kommandant), da det tillåde allierte å arrestere tyskere.
Den regulære tyske hæren hadde forpliktet seg til ikke å skjulekrigsforbrytere.Ortskommandant kontaktet sine overordnede iSandefjord, og etter at Fehlis ble brakt inn for forhør, ble han konfrontert med de faktiske forhold og dro deretter tilbake til leiren for å overgi den. Tilbake i leiren oppfattet de norske styrkene situasjonen som truende, og etter at det på nytt ble tatt kontakt medWehrmacht, stilte de tre tropper med tunge våpen for å overta leiren, som deretter ble overgitt.
Wehrmacht-offiseren i leiren likte ikke at SS-offiserer blandet seg med soldater i den regulære tyske hæren. Han var derfor villig til å utlevere Fehlis, som fikk en times betenkningstid.[9] Etter at timen var gått, gikk leirkommandanten og Frits Klykken inn i leiren. De så ikke noe til Fehlis, men Klykken la merke til en låst dør uten nøkkel. Han fant et vindu som lot seg åpen utefra og kløv inn. Der så han Fehlis ligge i en køye; han hadde skutt seg itinningen med enpistol.[11]
Ifølge rapport skrevet av dr. Schrumpf, ble Fehlisobdusert på St. Josephs hospital, og gravlagt iEidanger.[12] Men om Fehlis oppgis å være gravlagt i Eidanger,[13] har forsøk på å spore graven vist seg forgjeves, og han er heller ikke å finne i dødsprotokollene for Eidanger kirkegård.[14]
Fehlis etterlot seg kone og sønnen Peter i Tyskland. Han fikk også en datter med en norsk kvinne.[8] Datteren som er bosatt i USA, ga i 2012 ut sinselvbiografi,[15] og holder foredrag, også om opplevelsen da hun som voksen dro til Tyskland og møtte sin fars familie som ønsket henne velkommen.[16]