| Heh ihieroglyfer | |||
|---|---|---|---|
| Heh |
| ||
 | |||
Heh (også transkribert somḤeḥ, Huh, Hah, Hee, Hmm, ellerHrm) er i henhold tiloldtidens egyptiske religion ogmytologi en guddom som står for uendeligheten og tilhørteogdoaden. Navnet Heh hadde betydningen «Uendelig» og han må ikke forveksles med en gud ienneadsystemet med likelydende navn,Hu. Hans kvinnelige motpart var Ḥeḥut, som ganske enkelt er hunkjønnsformen av navnet hans.[1]
Ogdoaden besto av åtte guddommer som ble dyrket i byenHermopolis. Disse var organisert i fire par, hvert par bestående av en mann og en kvinne. Mennene ble visuelt framstilt som mennesker medfroskehoder mens kvinnene medslangehoder. Heh var sammenstilt med Hauhet, og de andre gudene varNun ogNut,Kekui ogKekuit, og Qerḥ og Qerḥet.[2]
Blant andre faste framstillinger av Heh viser ham sammenkrøket, holder enpalmestilk i hver hånd (eller i en av dem), tidvis med en palmestilk i håret da palmegreiner representerte et langt liv for oldtidens egyptere, årene var representert ved hakk eller innsnitt på grenene. Avbildninger i denne formen viser også ensjenring ved roten av hver palmegrein, som i seg selv representerte uendeligheten. Framstillinger Huh ble også benyttet i hieroglyfer for å representere en million, som i all vesentlighet ble betraktet som ekvivalent meduendeligheten ioldtidens egyptiske matematikk. Av den grunn ble denne guddommen også omtalt som «guden av millioner av år».[3]
Den primære betydning av begrepet ḥeḥ var således «million» eller «millioner», og av den grunn ble Heh en guddommelig personifisering av uendeligheten.
Guden Heh ble vanligvis framstilt som et menneske, som en mannlig figur med et guddommelig skjegg og en parykk. Vanligvis var han knelende, eller med et kne løftet, og holdt vanligvis en palmegrein i en hånd eller en hver i begge hender. Disse ble benyttet i templene under bestemte seremonier, noe som forklarer bruken palmen som det hieroglyfiske symbolet for rnp.t, «år». Tidvis hadde guden også en palmegrein i håret.[4]
Den guddommelig personifiseringen og noe abstrakte guden for uendeligheten hadde ingen kjente kultsentre eller helligdom. Isteden dreide hans dyrkelse rundt symbolisme og personlig tro. Gudens bilde og dets ikonografiske elementer reflekterte ønsket for millioner av år eller styre. Som sådan figurerer Heh jevnlig som representasjoner på amuletter, smykker og kongelig ikonografi fra slutten avDet gamle rike og framover.
