| Hawker Sea Fury | |||
|---|---|---|---|
.jpg) En restaurert Sea Fury under enflyoppvisning påYeovilton flyplass, juli 2006. | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Hawker Aircraft | ||
| Designet av | Sydney Camm | ||
| Første flyvning | 21. februar 1945 | ||
| Introdusert | 1945 | ||
| Utfaset | 1968 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Fleet Air Arm Marine royale canadienne | ||
| Produsert | 1945-1955 | ||
| Antall produsert | 864 | ||
| Utviklet fra | Hawker Fury | ||
Hawker Sea Fury var etbritiskjagerfly som ble bygget avHawker Aircraft forRoyal Navy på slutten av 1940-tallet. Det var Storbritannias siste propelldrevne jagerfly og et av de raskeste medstempelmotor som ble bygget.
I 1942 begynteSydney Camm å arbeide med en erstatning forHawker Typhoon. Tegningene ble presentert i januar 1943 forLuftfartsministeriet som bestilte seksprototyper med tre ulike motoralternativ:Rolls-Royce Griffon,Napier Sabre ogBristol Centaurus. I april samme år fikk Hawker spesifikasjoner fraAdmiralitetet på et lignende fly for Royal Navy og utviklingen ble deretter rettet mot en marin variant. I april 1944 fikk man kontrakt på 200Fury tilRoyal Air Force og ytterligere 200Sea Fury til RN (hvorav 100 skulle bygges av underleverandørenBoulton Paul).
Den 1. september 1944 fløy den første prototypen med Centaurus XII-motor og firebladetpropell, etterfulgt den 27. november av den andre prototypen med Griffon-motor og doblekontraroterende propeller. Den sjette og siste prototypen fløy den den 25. juli 1945 med en Sabre VIII-motor på over 3 000 hestekrefter og lyktes i å komme opp i 780 km/t. Andre verdenskrigs slutt gjorde at flyvåpenet avbestilte sine fly og valgte heller å satse helt og holdent på jetdrevne fly i stedet. Dessuten hadde leveransene av RAFs siste propelldrevne jagerfly.[klargjør]Supermarine Spiteful alle.[klargjør] Marinen valgt motsatt vei. Ettersom Fury oppviste bedre egenskaper i lav hastighet ennSupermarine Seafang, og dermed var bedre egnet til å lande på ethangarskip, valgte man å gå videre med Sea Fury som et sikrere konvensjonelt alternativ tilSea Vampire. Sea Fury ble testet og kvalifisert for sjøtjeneste påHMS «Victorious» i 1946 og tatt i tjeneste i februar 1947.
Australia var en tidlig eksportkunde av Sea Fury. Flyet ble tatt i tjeneste i Royal Australian Navy i 1948 og brukt av tre divisjoner (No.805, No.808 og No.850 Skvadron) ombord på hangarskipeneHMAS «Sydney» ogHMAS «Vengeance». Liksom Storbritannia brukte Australia sine Sea Furies iKoreakrigen. Australia beholdt dem i tjeneste frem til 1962.[1][2]
I 1957 kjøpteBurma 21 brukte Sea Fury fra Storbritannia. De ble satt inn i motKuomintang-støttet gerilja i nordre Burma. Den 15. februar 1961 ble en taiwanskConsolidated Privateer skutt ned av Sea Fury-fly nær thailandske grensen, ettersom den ble mistenkt for å levere utstyr til geriljaen. Burma erstattet sine Sea Furies med fly av modellenLockheed T-33 Shooting Star i 1968.[2]
Et annet land som tidlig begynte å bruke Sea Fury varCanada. Det første flyet ble levert i juni 1948. To divisjoner (No.803 og No.883 Squadron, senere omdøpt til No.870 og No.871 Skvadron) opererte flyet fra hangarskipetHMCS «Magnificent» og fra flybasenShearwater iNova Scotia. Sea Fury ble brukt frem til 1956 da modellen ble erstattet avMcDonnell F2H Banshee.[2]
I forbindelse medden cubanske revolusjonen i 1959 kjøpteFulgencio Batistas regering in sytten brukte Fury fra Storbritannia for å bekjempe26 juli-bevegelsen. Det varte dog ikke lenge før Batista ble styrtet og flyene ble overtatt av det cubanske revolusjonærene flyvåpen. På grunn av mangel på reservedeler og flymekanikere ble bare fem satt i flydyktig stand i april 1961. To av de ble ødelagt på bakken den 15. april avDouglas A-26 Invader. Dagen etter da Grisebuktinvasjonen gikk av stabelen forble de gjenværende fly i det revolusjonære flyvåpen og senket fartøyeneHouston ogRio Escondido. Douglas Invader ble også nedskutt av Sea Furies. En Sea Fury havarerte iGrisebukta på grunn av motorstans, muligens forårsaket av luftvernild.[2]
I april 1948 kjøpte Nederland 22 Sea Fury fra Hawker samt lisens forFokker til å bygge ytterligere 25 fly. Disse ble basert på hangarskipetKarel Doorman. De ble erstattet i 1957 av det jetdrevneHawker Sea Hawk.
Den første eksportkunden som allerede i 1946 bestilte Sea Fury varIrak og det var også Irak som anmodet om at en to-seters skoleversjon skulle utvikles. Leveransene begynte i 1947 men ble stoppet underden arabisk-israelske krig i 1948, da irakiske Sea Furies basert iEgypt ble satt inn motIsrael. De gjenværende Sea Furies som Irak hadde bestilt ble levert i stedet tilPakistan. Etter krigen plasserte Irak bestillinger på 25 nye Sea Furies; i 1951, femten nybygde og ti brukte i 1953. De erstattettHawker Hunter på 1960-tallet.[2]
Underden første indisk-pakistanske krig i 1947 kjøptePakistan i all hast inn 52 Sea Fury-fly for å komplettere sineHawker Tempest. Etter krigen ble det også kjøpt 37 Sea Furies bygget for Irak, hvilket gjorde Pakistan til den største brukeren av Sea Fury etter Storbritannia. Pakistan erstattet de fleste av sine Sea Fury medNorth American F-86 Sabre i 1955.[3] Bare en divisjon (No.14 Squadron) beholdt de til 1966 da de ble erstattet av modellenLockheed F-104 Starfighter.[2] Til forskjell fra mange andre land skrotet ikke Pakistan sine Sea Furies, men solgte de på det sivile marked på 1970-tallet. Mange av de Sea Furies som fortsatt er flydyktige flydde i det pakistanske eller irakiske flyvåpen.
Sea Fury erstattetSupermarine Seafire som viktigste jagerfly innen Royal Navy. Seafire var mere som en nødløsning som krigens krav presset frem som en erstatning for den håpløst umoderneGloster Gladiator. Seafirens lange nese gav dårlig sikt fremover og det smale understellet gjorde landing under sjøgang til en vågeseilas. Sea Fury var raskere enn Seabird, hadde lengre rekkevidde og kunne også brukes somangrepsfly bevæpnet med bomber eller raketter.
EtterKoreakrigens utbrudd ble Sea Fury brukt fra hangarskipeneGlory,Theses ogOcean fra og med oktober 1950. I desember måned ble det gjennomført 332 angrep mot bruer, jernbane og flyplasser iNord Korea med Sea Fury. I 1952 begynte kinesiskeMiG-15 dukke opp over Korea. Den 8. august 1952 angrep åtte MiG-15 en britisk formasjon med Sea Furies ogFireflies. I kampen ble en Firefly alvorlig skadet, mens en MiG-15 ble skutt ned av en Sea Fury. Det var den eneste britiske luftseieren under Koreakrigen.[4]
Sea Fury ble etterhvert erstattet avHawker Sea Hawk ogSupermarine Attacker i 1953 og i august 1955 ble siste tatt ut av tjeneste. Etter 1971 harRoyal Navy Historic Flight hatt et fåtall Sea Furies i bruk. Dessverre er flere av dem blitt ødelagt eller skadet i havarier.[5]
Mange av de Sea Furies som ble tatt ut av tjeneste på 1950-tallet ble sendt tilbake til Hawker Aircraft iBlackpool. Foruten de som fortsatte å bli brukt som jagerfly i Burma og på Cuba ble mange solgt på det sivile markedet, blant annet i Tyskland der de ble brukt somslepemålsfly. Også Pakistan og Irak solgte sine Sea Furies på det sivile markedet. Sea Fury var et populærtsportsfly ettersom det var raskt, lett håndterlig og relativt lett å vedlikeholde. Sea Fury ble brukt fortsatt forkonkurranseflyvning, men flyene er da også forsynt med kraftfulle motorer somPratt & Whitney Wasp Major ellerWright Duplex-Cyclone. Mange er også blitt plassert på museer, og er i enkelte tilfelle fortsatt flyvedyktige.
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 1 |
| Lengde | 10,57 m |
| Vingespenn | 11,69 m |
| Høyde | 4,84 m |
| Vingeareal | 26,01 m² |
| Vekt (uten last) | 4 190 kg |
| Vekt (maksimalt) | 5 670 kg |
| Motor | 1 × Bristol Centaurus 18 (1 × 1 900 kW) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 740 km/t |
| Rekkevidde | 1 225 km |
| Marsjhøyde | 10 910 m |
| Klatrefart | 21,9 m/s |
| Bevæpning | |
| Maskinkanoner | 4 ×Hispano Mk V, 20 mm |