Hawaii (hawaiisk:Hawaiʻi) erUSAs 50.delstat, tiltrådtunionen i1959, og består av en rekke brattevulkanske øyer beliggende iStillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten avCalifornia. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt avkorallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen medAlaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater.Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.
Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder iPolynesia, kanskjeMarquesasøyene. Dette støttes avhawaiisk språk, som er etpolynesiske språk som lingvistisk tilhørerden austronesiske språkgruppen. De første folkene som kom til Hawaii kalte segkānaka maoli, som betyrsanne mennesker. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fraTahiti.
På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og haddemana, en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes medkapu, en hawaiisk form fortabu.
Hula er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (oli) og med liturgisk sang (mele). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.
Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektendehawaiimusikk, som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalleshula kahiko og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert avukulele,gitar,steelgitar ogkontrabass, i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalleshula ʻauana og regnes gjerne til tiden etter 1894.
De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter atde kalvinistiske amerikanske misjonærene ankom øyene den3. mars i1820, medHiram Bingham (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.
«Noen av oss måtte snu oss bort fra synet, med tårer i øynene. Andre, med sterkere nerver, så ikke bort, men virket som de holdt på å utbryte: Kan dette være mennesker? Kan slike vesener bli siviliserte? Kan de bli kristne?»
Enfolketelling i2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere harnorske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt somplantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fraHalden.[1] Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 tilDrammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser iDrammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart ogtrelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.[2]
27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.[3] De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentraleØstlandet, men det var også folk fraSverige ogDanmark.[4] De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed medsalmer og tårer iBragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.
Julaften 1880 rundet «Beta»Kapp Horn. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang varPanama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som tilNew York, og medførte i tillegg to krysninger avekvator.[5]
18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.[6] Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte påmøller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altsåslaver.
Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte medstreik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.[7]
Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyrakamei «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.[8]
Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred –Alapai, Arthur –Aka, Ernst –Eleneki, Erik –Elika, Thomas –Koma, Markus –Maleko, Normann –Nomana, Robert –Lopaka, Elisabeth –Elikapeka, Hilde –Hileka, Ingrid –Inakika, Josefine –Lokapine, Olga –Oleka, Marie –Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen[9] – det siste etter sin norske bestefar.[10]
I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempelMolokini.[12]
Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.[13][14] Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kunAlaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.
Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er etarkipel, har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.
Samtlige av Hawaiis øyer er skapt avvulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker;søylestrømmer.Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er dentektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.
Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinneligefauna ogflora har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.
Hawaiis høyeste vulkan Mauna Kea på Big Island med en høyde på 4 205 moh.,[15] men i realiteten er høyere ennMount Everest om man måler fra havbunnen. Da er den cirka 10 200 meter høy.[16] Mest aktiv er imidlertidKīlauea (1 247 moh.) på Big Island, derPuʻu ʻŌʻō-kjeglen har vært i kontinuerlig utbrudd på den østlige riftsonen siden en 1983. Det siste vulkanutbruddet utenfor Big Island inntraff ved Haleakalā på Maui sent på 1700-tallet.
Hawaii hartropisk klima. Temperatur og luftfuktighet er allikevel mindre ekstrem enn for tropiske områder på fastlanet, noe som skyldes de konstante østvindene og øyenes åpne beliggenhet langt ute i Stillehavet. Temperaturene er varme gjennom hele året og det er små forskjeller mellom de ulike årstidene. På sommeren når temperaturen typisk til rundt 31 °C om dagen og 24 °C på natten. På vinteren ligger temperaturen typisk rundt 28 °C om dagen og 18 °C på natten. Oppe i høyden, i særdeleshet påMauna Kea ogMauna Loa kan det forekommesnøfall om vinteren.Mount Waialeale på øyaKauai er kjent for sitt enormeregnfall. Fjellet har verdens nest høyeste årsgjennomsnitt med nedbør, nær 11 meter årlig.[17]
Klimaet varierer også mellom de ulike øyene. Grovt sett kan de deles inn ilovarts- og leområder, basert på hvordan de ligger i forhold til de høye fjellene. Det faller langt mer regn i lovartsområdene enn i leområdene, som er tørrere og har mer sol. Turistindustrien er stort sett basert på leområdene.
Normalt laveste og høyeste temperatur for befolkede steder på Hawaii[18]
Hawaii har, på grunn av sin isolerte beliggenhet langt ute i Stillehavet, en uvanlig stor andelstedegne arter. Mange av disse er nå enten alt utryddet eller truet av utryddelse, enten av introduserte arter eller menneskelig aktivitet.
Avrovpattedyr finnes kun den stedegne artenhawaiimunkesel (Monachus schauinslandi) ognordlig sjøelefant (Mirounga angustirostris) naturlig på øyene, den førstnevnte i et svært begrenset antall. Av introduserte rovpattedyr finnestamkatt (Felis catus),tamhund (Canis lupus familiaris) ogindisk mungo (Herpestes javanicus).
Avklovdyr (Artiodactyla) finnesaksishjort (Axis axis),villgeit (Capra hircus),tamkveg (Bos taurus),gris (Sus scrofa domesticus),tamsau (Ovis aries) og mulhjort (Odocoileus hemionus). Alle har blitt innført. Et eksempel er villgeitene som lever der. Geiter blir første gang referert i kaptein James Cooks journal den 1. februar 1778, da Cook møtte noen fra mannskapet som var landsatt tidligere på Ni‘ihau for å lete etter vann.[19]
«I went myself with the Pinnace and Launch…taking with me a Ram goat and two Ewes….»
Avhovdyr (Perissodactyla) finnesafrikansk villesel (Equus asinus) oghest (Equus ferus caballus). Begge er innført, men bare villeselet har forvillet seg.
Hawaiigås (Branta sandvicensis) er delstatsfugl for Hawaii
Hawaii har et stort antall tilstedeværendefuglearter, hvorav mange er stedegne for disse øyene. Det eksakte antallet arter er usikkert, men Clements 6. utgave (oppdatert 2014) hevder at det var 336 arter. Av disse er 54 stedegne, 61 introduserte, 45 truede og 21 blitt utrydda.[20] Antallene varierer imidlertid noe mellom ulike autoriteter.
Hawaiigås (Branta sandvicensis) er valgt som delstatsfugl for Hawaii. På hawaiisk heter dennēnē. Arten er listet somsårbar (VU) påIUCNs rødliste og truet av utryddelse.[21] Da kaptein James Cook kom til øyene i 1778 antar man et det fantes omkring 25 000 hawaigås der, men midt på 1940-tallet var antallet redusert til cirka 50 individer. Årsaken til den store reduksjonen i antall var i hovedsak jakt og konkurranse og predasjon fra andre innførte dyr. På 1970-tallet ble det vedHawai‘i Volcanoes National Park igangsatt et eget avlsprogram for å redde arten, men forvillede katter og indisk mungo vanskeliggjør arbeidet. Mange fugler blir også drept av biler. Hawaiigåsa har trolig utviklet seg fra forfedre som ligner påkanadagås (B. canadensis). Den erplanteeter. Selv om arten er en dyktig flyger har den korte vinger og lange bein med redusert svømmehud mellom tærne. En indikasjon på at arten oppholder seg mer på land enn i vann. Det er bevis for at det har eksistert minst 8 andre gåsearter på Hawaii, men disse ble utryddet etter at polynesierne ankom øyene. Disse artene var ikke flygedyktige.[22]
Hawaiis mange stedegne fuglearter hevdes å ha utviklet seg fra omkring 15 opprinnelige arter, gjennom 3 millioner år. I dag finnes det omkring 40–50 (antallet er uklart) stedegne arter på øyene, men det kan ha vært så mange som 150 en gang i tiden. Av de som har gått tapt har de fleste dødd ut i løpet av de siste 200 årene.[23]
Over 3 millioner par medsjøfugler hekker på Hawaii årlig.[24]
Det finnes ingen naturlige arter medterrestriskereptiler ogamfibier på Hawaii. De som finnes der i dag har alle blitt innført dit. Hawaii har imidlertid flere marine reptiler som hører naturlig hjemme på øyene, somhavslanger (Hydrophiidae) oghavskilpadder (Chelonioidea).
I tillegg til ovennevnte reptiler og amfibier har det blitt innført en rekke terrestriskeøgler til øyene, blant annet tokameleonarter (Chamaeleonidae) og en rekkegekkoer (Gekkota), men ogsåskinker (Scincidae),anoleøgler (Polychrotidae) i slektenAnolis oggrønn iguan (Iguana iguana).
Gul hawaiirose (Hibiscus brackenridgei) er delstatsblomt for Hawaii
Hawaiisflora preges av stortbiologisk mangfold og et høyt antall stedegne arter.Smithsonian Institution hevder at det finnes 160 familier, 832 slekter og 2 499 arter medblomsterplanter der, samt 27 familier, 69 slekter og 222 arter medbregner og beslekta grupper.[25] I tillegg finnes 152 arter medtrær, hvorav 53 stedegne. Sju arter ble introdusert til øyene med den første bosettingen, mens 85 arter ble ført dit av europeerne.[26] Mange av artene er i dag truet av utryddelse.
I Norge har mangehawaiiroser som stueplanter. Det finnes flere arter i slektenHibiscus, som egentlig stammer fraSør-Kina. Det finnes imidlertid også fem stedegne hawaiiroser på Hawaii. Gul hawaiirose ble den 2. mai 1923 utnevnt som offisielt blomstersymbol forTerritory of Hawaii (nå synonym med delstaten Hawaii). Videre ble planten utnevnt som offisiell delstatsplante for Hawaii den 6. juni 1988.[27] Det var trolig den første hendelsen som ga opphavet det norske navnet på planten.
Mange av øyene på Hawaii har dessuten sin egen offisielle symbolblomst, eller et blomsterlignende materiale. Av disse lages de tradisjonelle blomsterrankene, som folk får når de kommer til øygruppen. De såkaltehawaiikransene henges rundt halsen på gjestene og er et symbol på gjestfrihet.
Hawaii er utsatt fororkaner i perioden juni–november (flest i september–oktober) hvert år, da solen varmer opp havoverflaten så det dannes vinder som etter hvert kan nå og overstige grensen for orkan styrke (cirka 117 km/t). Hawaii er imidlertid ikke spesielt utsatt for orkaner, og de fleste passerer enten uten å treffe øygruppen direkte eller som mindre tropiskestormer. I alt har 17 personer omkommet i stormer på Hawaii siden 1949 (per 1. januar 2015).
1957 «Nina», styrke 1, traff ikke direkte (190 km sørvest av Kauai), fire dødsfall, ødeleggelser for cirka $100 000
1982 «Iwa», styrke 1, traff Niihau, Kauai og Oahu, ett dødsfall, ødeleggelser for cirka $250 millioner
1992 «Iniki», styrke 4, traff Kauai og forårsaket seks dødsfall, ødeleggelser for cirka $2 milliarder
1946 –Hilo på nordøstkysten avHawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den1. april. 159 personer ble drept, og det ble store materielle skader i byens nedre områder.
1957 -Laie Point på nordøstkysten avOahu ble truffet av en tsunami den9. mars. Ingen drepte, men store materielle skader.
1960 -Hilo på nordøstkysten avHawaii (The Big Island) ble truffet av en tsunami den23. mai. 61 personer ble drept, store materielle skader.
1975 -Punalu’u på sydøstkysten avHawaii (The Big Island) ble truffet av en meget stor tsunami den29. november. To personer ble drept, store materielle skader.
Det verstejordskjelvet på Hawaii i nyere tid fant sted den 2. april 1868. Skjelvet tok 81 liv og målte 7,9 påRichters skala. Det ødela over hundre hjem og genererte dessuten en 15 m høyflodbølge langs Kilaueas sørkyst.
Bureau of the Census har anslått at befolkningen i Hawaii var 1 374 810 per 1. juli 2011, med 1,07 % økning siden folketellingen i USA i 2010.[32]
I 2005 hadde Hawaii en estimert befolkning på 1 275 194, en økning på 13 070 (1 %) fra året før, og en økning på 63 657 (5,3 %) siden 2000. Dette inkluderer en naturlig befolkningstilvekstøkning på 48 111 personer (96 028 fødsler minus 47 917 døde), og en økning på grunn av nettomigrasjon av 16 956 personer til staten.Innvandring fra land utenfor USA resulterte i en netto økning på 30 068 mennesker, og migrasjon i landet resulterte i et netto tap på 13 112 personer.
Sentrum av befolkningen på Hawaii ligger mellom de to øyeneOahu ogMolokai.[33]
I realiteten har Hawaii langt større befolkning, fordi det til enhver tid er mange turister i staten.
Forventet levetid for de som er født på Hawaii var i 2000 79,8 år (77,1 for menn og 82,5 for kvinner), noe som er lenger enn noen annen amerikansk stat.[34]
Staten Hawaii har et eget helsesystem som forsikrer 92 % av innbyggerne (2009). Systemet har Hawaii hatt helt siden 1974 da Chapter 393 Prepaid Health Care Act ble vedtatt.[35] Staten pålegger virksomheter å yte forsikring til ansatte som arbeider mer enn 20 timer per uke. Det er også iverksatt klare reguleringer mot forsikringsselskapene som medvirker til at kostnadene ved ansatte ikke blir så høy. Som en følge av den store preventive satsingen på helse, benytter innbyggerne på Hawaii seg sjeldnere av sjukehus enn resten av USA. Samtidig er de totale kostnadene ved helsevesenet vesentlig lavere. Tilhengere avuniverselle helsetjenester andre steder i USA bruker Hawaii som en modell for foreslåtte statlige og føderale planer for helsetjenesten.[36][37]
I 2009 ble det gjennomført en storgallupundersøkelse i hele USA hvor innbyggerne ble spurt om sitt forhold til religion. Over 20 % av innbyggerne på Hawaii svarte da at de ikke hadde noen religion som var viktig i livet deres.[40][41] Undersøkelsen ga følgende resultat for Hawaii:
Hawaii er kjent somsurfingens vugge.[42] DaMark Twain besøkte Hawaii i 1866 skrev han følgende i boken sinRoughing It, utgitt første gang i 1871:[43]
«In one place we came upon a large company of naked natives, of both sexes and all ages, amusing themselves with the national pastime of surf-bathing.»
.jpg)
