| Hartvig Nissen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Ole Hartvig Nissen 17. apr.1815[1][2][3]  Melhus | ||
| Død | 4. feb.1874[4][2][3] (58 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist,filolog,politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Johannes Musæus Nissen | ||
| Barn | Per Schjelderup Nissen Henrik Nissen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1874–) (Oslo)[5] | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Ole Hartvig Nissen (1815–1874) var en norskfilolog,skolemann og -reformator. Han grunnlaNissens Pikeskole i 1849.
Hartvig Nissen var sønn av sogneprest Peder Schjelderup Nissen og Bolette Margrethe Musæus. Han tilhørte en familie avdansk opprinnelse,Nissen fra Fredericia; oldefaren Niels Hansen Nissen flyttet fra fødebyenFredericia iDanmark tilTrondheim iNorge, der han ble en velstående kjøpmann. Navnet Nissen er etpatronym som betyr «sønn av Nis»; Nis er en variant avNiels som brukes i den sydlige delen avJylland. KartografenPer Schjelderup Nissen (1844–1930) og arkitektHenrik Nissen (1848–1915) var hans sønner.[6]
Nissen grunnla i1843 sammen medOle Jacob BrochNissens Latin- og Realskole iChristiania. Denne skolen ble senere forbilde for omorganiseringen av de høyere skolene i Norge. I 1849 grunnla hanNissens pikeskole påFrogner i Oslo (idagHartvig Nissens skole). Nissen var første gang ansatt som skolebyråkrat i 1850, før han etter et opphold ble ekspedisjonssjef for skolevesenet fra 1865 til 1872. Som følge av at han viet sin tid til arbeidet i departementet tok han i 1865J.C. Keyser ogEinar Lyche som medbestyrere av Nissens pikeskole, men fortsatt formelt som bestyrer til 1872 da han ble etterfulgt avB.C. Pauss.
I 1873 ble han utnevnt tilrektor vedOslo katedralskole. Nissen hadde stor betydning for utviklingen av norsk skole, og arbeidet blant annet for å reduserelatinens plass til fordel for nyerespråk.
Nissen ble i 1850 sakkyndig konsulent i skolesaker, som på den tiden lå underKirkedepartementet. To år senere hadde han fått utvidet sin myndighet, og hadde i realiteten en ekspedisjonssjefs fullmakter. Nissen forlot imidlertid stillingen etter å ha kommet på kant med statsrådHans Riddervold.
Nissen fortsatte sin reformkamp også etter at han forlot departementet, og utarbeidet «Grundtræk af en plan for Omdannelsen af Almueskolevæsenet paa Landet». Nissen sendte sitt forslag til ny skolelov direkte til Stortinget som alternativ til statsrådens forslag, og det var Nissens forslag som vant frem til slutt.
Nissens pedagogiske intensjon var å forene to ulike dannelsesretninger. Den ene hadde som hovedformål «folkets høyere dannelse», mens den andre satte «landets materielle utvikling» høyest.[7]
Det var etter å ha fremlagt en plan for «høyere skolevæsen», gjennomMorgenbladet at Nissen ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet i 1865. Fra denne posisjon kunne Nissen føre sitt reformarbeid videre, blant annet som formann for kommisjonen som forberedte «loven om den høyere almenskolen» av 1869, og «loven om lærerembedseksamen» fra 1871.
Han tok initiativ til stiftelsen avSelskabet for folkeoplysningens fremme i 1851 og ble selskapets formann.