Four Freedoms Award – Freedom Medal (1984) Order of Merit Médaille Interalliée 1914–1918 Benjamin Franklin-medaljen (1976) Storkorset av Isabella den katolskes orden (1986)[8]
Underandre verdenskrig var han den britiske regjeringens representant imiddelhavsområdet. Der knyttet han varige vennskapsbånd medDwight Eisenhower, noe som skulle få stor betydning senere i hans politiske karriere. IWinston Churchills andre regjering ble han i 1951 boligminister, og i 1954 forsvarsminister. I en kort periode i 1955 var han utenriksminister. IAnthony Edens påfølgende regjeringen var han fra 1955 og frem til 1957finansminister.
Han fremstod som en naturlig kandidat til statsministerembetet ved Edens avgang i 1957. Det kom likevel overraskende at det ble han som overtok som statsminister og ikkeRichard Austen Butler. Etter at han trakk seg fra politikken ble han formann for forlagshusetMacmillan.
Harold Macmillan tilhørte en bokforleggerslekt. Han var tredje sønn av den skotske forleggerMaurice Crawford Macmillan (1853–1936) og hans amerikanske hustru Helen (Nellie) Artie Tarleton Belles (1856–1937).
Han ble innvalgt iunderhuset i 1924 somunionist og fikk sin første ministerpost i 1951, som boligminister, en post som han innehadde frem til 1954. Under de årene ble det oppnådd en produksjon av 300 000 nye boliger hvert år.
Årene 1955-1957 var Macmillan finansminister.
Han ble statsministeri 1957, daAnthony Eden gikk av etterSuezkrisen. Et av de mer akutte spørsmål som Macmillian ble stilt overfor varKyprosspørsmålet, indirekte påvirket av krisen i Suez, men også av en geriljakrig som ble ført avEOKA.
Macmillian utarbeidet planen som munnet ut i Zürichavtalen. Den gavKypros selvstendighet etter århundrer som utenlandsk besittelse, de siste årtiene somkronkoloni. Han undertegnet avtalen i London sammen med de to andre pretendentene til øya,Tyrkia underAdnan Menderes ogHellas underKonstantin Karamanlis.[9] Ifølge den innmgåtte avtalen fikk Storbritannia beholde to suverene militærbaser på Kypros,Dhekelia ogAkrotiri, som de har holdt på siden, og fikk, likesom Tyrkia og Hellas, militær intervensjonsrett på hele øya.[10]
Macmillan ledet det konservativ parti til valgseier i1959 med sitt slaagordYou've never had it so good («Dere har aldri hadt det så godt»). Uttalelsen gjenspeilet de til sist forbedrede forholdene etter den langvarige etterkrigskrisen. Men det reflekterte også en likegladhet med utilfredsstillende økonomiske utviklingstakten, som da lå betydelig etter land somTyskland.
Macmillan forsøkte å holde vedlike det britiske kjernevåpenarsenal og han var ansvarlig for innkjøpet av de amerikanska Polarismissilene i1962. Han forutså forandringer i det sørlige Afrika. I februar1960 holdt han en berømt tale i Sydafrikas parlament iKapstaden, der han blant annet saThe wind of change is blowing through this continent. Hans forsøk på å gjøre Storbritannia til medlem iFellesmarkedet i1963 ble stanset av Frankrikes presidentCharles de Gaulle.
Under Macmillans tid som statsminister inntraff i 1963 den såkalteProfumoaffæren, som var nær ved å føre til regjeringens fall.
Macmillan gikk av i juli 1963 av helsegrunner. Han ble adlet somviscount Macmillan av Ovenden og earl avStockton1984.
Mit Robert Boothy, John Loder & Oliver Stanley:Industry and the State: A Conservative View. Macmillan, London 1927
Reconstruction: A Plea for a National Policy. Macmillan, London 1933
The Middle Way. A study of the problem of economic and social progress in a free and democratic society. Macmillan, London 1938 (und weitere Auflagen)ISBN 0-7158-1333-1
Richard Aldous / Sabine Lee (utg):Harold Macmillan: Aspects of a Political Life. St. Martin’s Press, London 1999,ISBN 978-0-312-21906-2
Gerhard Altmann:Abschied vom Empire. Die innere Dekolonisation Großbritanniens 1945–1985. Wallstein, Göttingen 2005,ISBN 3-89244-870-1.
Simon Ball:The Guardsmen: Harold Macmillan, Three Friends and the World They Made. Harper Perennial, London 2005,ISBN 978-0-00-653163-0.
Francis Beckett:Macmillan (20 British Prime Ministers of the 20th Century). Haus Publishing Ltd, London 2006,ISBN 978-1-904950-66-0
L. J. Butler / Sarah Stockwell (Herausgeber):The Wind of Change: Harold MacMillan and British Decolonization. Palgrave, London 2013,ISBN 978-0-230-36103-4
Richard Davenport-Hines:An English Affair: Sex, Class and Power in the Age of Profumo. HarperCollins, London 2013,ISBN 978-0-00-743585-2
Anthony O. Edmonds / E. Bruce Geelhoed:Eisenhower, Macmillan and Allied Unity 1957-61. Palgrave Macmillan, Basingstoke 2003,ISBN 0-333-64227-9
Nigel Fisher:Harold Macmillan. Weidenfeld & Nicolson, London 1982,ISBN 978-0-297-77914-8.
George Hutchinson:The Last Edwardian at No.10: An Impression of Harold Macmillan, Quartet Books, London 1980,ISBN 978-0-7043-2232-5
Elizabeth James:Macmillan: A Publishing Tradition. Palgrave Macmillan, Basingstoke 2002,ISBN 0-333-73517-X.
Peter Mangold:The Almost Impossible Ally. Harold Macmillan and Charles De Gaulle. IB Tauris, London 2006,ISBN 978-1-85043-800-7
Giles Radice:Odd Couples: The Great Political Pairings of Modern Britain. I.B.Tauris, London 2015,ISBN 978-1-78076-280-7
Dominic Sandbrook:Never Had It So Good: A History of Britain from Suez to the Beatles, Abacus 2005,ISBN 978-0-349-14127-5 (englischsprachig, über Großbritannien von 1956 bis 1963).
D.R. Thorpe:Supermac - The Life of Harold Macmillan. Chatto & Windus, London 2010,ISBN 978-0-7011-7748-5.
John Turner:Macmillan (Profiles in Power). Routledge, London 1994,ISBN 978-0-582-55386-6
Charles Williams:Harold Macmillan. Weidenfeld & Nicolson, London 2009ISBN 978-0-7538-2702-4.
^Information om Macmillians betyning for Zürichavtalen og Kypros selvstendighet kommer hovedsakelig fra Kjell Säfström,Problemet Cypern, Världspolitikens dagsfrågor 7/1964, Utrikespolitiska institutet Stockholm 1964, s. 12 f
