Harlekin (fraitalienskArlecchino) er en avhovedskikkelsene i klassiskcommedia dell'arte. Harlekin, som erPantalones hovedtjener, inntarsatirikerens ogparodikerens rolle i komedien. Han er ogsåakrobat, og unnslipper derfor selv de mest brysomme situasjoner. Hans drakt, bestående avrombiske rutemønstere, kjennetegnes av sin skarpe fargesammensetning av rødt, blått og gult etc.
«Harlekinfenomen» er et medisinsk fenomen som særlig oppstår hos nyfødte. Det er en halvsidig markant fargeforskjell, hvor den ene halvsiden av kroppen er uttalt rød, og den andre blek.
Orderic Vitalis skrev enHistoria ecclesiastica[1] (1120-40) til sittnormanniske Cluny-kloster. Her fortelles om en prest som møter et opptog av døde, og tror det er snakk om «kong Herlasville jakt»,familia Herlekini, det eldste kjente eksempel på bruk av det ordet som ble forvansket til «Harlekin».[2]
Navnet kobles til den gammelfranske sagnskikkelsenHerlequin ellerHellequin, leder forla maisnie Hellequin, en flokkdemoner som rir gjennom natten, tilknyttet germanskfolketro omåsgårdsreien, eller den gammelengelskeHerla cyning (= kong Herla), en sagnskikkelse som kan ha tilsvartWothan ellerder Erlkönig (=alvekongen) somGoethe diktet om. Iblant blir han identifisert som den onde greven Herrequin avBoulogne fra 800-tallet.[3]
Commedia dell'arte hadde røtter i den attelanske farsen med navn etter Atella vedNapoli og populær iRomerriket fra 200-tallet f.Kr. Det var lavkomikk fremført som maskespill med faste scener, intriger og personer.[4] Alt f.Kr. haddepantomimen fortrengt de andre dramatiskegenrene blant romerne.Tragedier ogkomedier ble jevnlig lest opp, men sjelden satt opp som forestillinger. Den romerske mimen var av folkelig opprinnelse. Favorittmotivet var den bedradde ektemann, hans utro kone og elskeren hennes. Mimens popularitet skyldtes i stor grad at den kjapt kunne improviseres til en satirisk kommentar til dagsaktuelle emner. Skuespillerne bar ikkemasker, siden minespillet deres var avgjørende for publikums forståelse. De hadde ikke på segsko heller, trolig fordidans ogakrobatikk var innslag i mange av forestillingene. Den ene aktøren var kledd icentunculus, et antrekk med lapper i ulike farger som utviklet seg tilromber og ble Harlekins faste utstyr.[5]
Harlekin var imiddelalderen den nokså enfoldige, alltid sultnezanni (= tjener) fraBergamo, akrobatisk og geskjeftig; men på 1570-tallet ble italienskecommedia dell'arte-trupper invitert til det franskehoffet, og iFrankrike fikk Harlekin en mer sentral rolle i handlingen, mens andre masker forsvant, og nye kom til. Harlekin fremstod nå i varierende skikkelser, frakeiser tiltigger, men alltid som en komisk og sentral figur. I1697 ble truppen imidlertid utvist fraParis for å ha fornærmetLudvig 14.s venninne, og først i1716 ble det sendt bud etter en ny trupp.[6] Nå var Harlekin-figuren også blitt utstyrt med en demonisk halvmaske og et kort tresverd i beltet.[7]
I Tyskland var den komiske teaterfiguren «Hanswurst» populær fra 1500-tallet. I perioder der populariteten var dalende, har det vært forsøk på å bringe ham nærmere Harlekin i Commedia dell'arte.
DaHolberg besøkte Paris i1714, fantes ingen fast italiensk teatertrupp i byen. Men på markedsplassene kunnecommedia dell'arte fremdeles oppleves, og teaterformen gjenkjennes også iMolières komedier. KomediesamlingenLe Théâtre Italien utgitt av Harlekin-utøveren Evariste Gherardi i1694-97, inspirerte Holberg da han skrev for teateret i Lille Grønnegade[8] iKøbenhavn. I stykketMascarade (1724) er Henrik en typisk Harlekin, en tjener som spinner sine intriger for å lure herskapet og hjelpe det unge paret, Leander og Leonora. «Den listige Skielm, havde jeg kun ham først, thi han er Hiulet, som driver alting,» sier rollefiguren Jeronimus om sin tjener Henrik. IUlysses vonIthacia (1724) blir Harlekin kalt Chilian. At Holberg anser Chilian for en Harlekin-figur, fremkommer i Chilians direkte henvendelse til publikum på slutten, der han sier: «En Harleqvin man ogsaa seer, med Snak, der Herskab plager.» IFørste Levnedsbrev kaller Holberg selv Chilian for Harlekin. IHexerie eller Blind Allarm (1723) møter vi Harlekin som Leander, leder for en teatertrupp. I hans hus er en Harlekin malt på veggen. Leander mistenkes for å være entrollmann og fristes av økonomiske grunner til å leve opp til sitt rykte. Holberg refererer direkte til Gherardis komediesamling iHexerie eller Blind Allarm, hvor Leanders tjener Henrik foreslår for truppen å spille komedien om dr. Baloardo fra «det Italienske Theatre». Handlingen iHexerie eller Blind Allarm er lagt tilThisted, hvor en djevlebesettelse angivelig fant sted i1696-98,[9] og Holberg gjør i stykket grundig narr av Thisteds befolkning.[6]
I HolbergskomedieDe usynlige er Harlekin og Columbine hovedpersoner.[10]
