| Hans Kelsen | |||
|---|---|---|---|
_%7e1930_%25C2%25A9_Georg_Fayer_(1892%25E2%2580%25931950)_OeNB_8026867.jpg) | |||
| Født | 11. okt.1881[1][2][3][4] Praha[5][4] | ||
| Død | 19. apr.1973[2][3][4][6] (91 år) Berkeley[7] | ||
| Beskjeftigelse | Advokat,dommer,filosof,universitetslærer,jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien Harvard University Universitetet i Heidelberg Akademisches Gymnasium | ||
| Ektefelle | Margarete Kelsen | ||
| Far | Adolf Kelsen | ||
| Barn | Hanna Renate Kelsen Maria Beate Feder | ||
| Nasjonalitet | Cisleithania (1881–1918) USA (1945–) Østerrike (1918–1936) Tsjekkoslovakia (1936–) | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Folkerettsinstituttet (1954–) Det østerrikske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Ehrenring der Stadt Wien Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester Æresdoktor ved Universitetet i Wien[8] Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Harvard University (1936)[9] Honorary doctor of the University of Utrecht Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1961) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1951) Æresdoktor ved Sorbonne (1963)[10] | ||
Hans Kelsen (1881–1973) var en østerrikskrettsteoretiker. Han regnes som en av de fremste jurister og rettsfilosofer i det tyvende århundre.[11]
Hans Kelsen ble født 11. oktober 1881 i Praha i en jødisk familie. Familien flyttet til Wien der Hans Kelsen blant annet gikk på gymnaset.Ludwig von Mises var en klassekamerat og venn.[12] Han studerte jus iWien, hvor hanhabiliterte seg i 1911 i statsrett og rettsfilosofi.[12] Han var deretter professor iWien (til 1930) ogKöln, fra 1933 iGenève. Han ble presset til å gå av og forlate Tyskland etternazistenesmaktovertakelse. I 1940 emigrerte han til USA, og ble tilknyttetBerkeley-universitet der han var professor istatsvitenskap fra 1945. Han gikk av med pensjon fra Berkeley i 1952 og underviste deretter blant i Geneve og vedNaval War College iNewport.[13]
Kelsen var grunnlegger av denrene rettslære, som han garettspositivismen et nytt grunnlag med, basert på idéen om enGrundnorm.[14][13]
Politisk stod han sosialdemokratiet nær og representerte et interessepluralistisk bilde av demokratiet. En av hans hovedmotstandere varCarl Schmitt.[15][16]
Han var en av forfatterne avØsterrikes forfatning av 1920,[13] og ble utnevnt til dommer i forfatningsdomstolen på livstid,[13] selv om han ble fjernet fra stillingen i 1930 som følge av kontroverser rundt domstolens avgjørelser og et økende konservativt politisk klima.[12] I 1930 ble han professor ifolkerett og rettsvitenskap vedUniversitetet i Køln.[13]
Kelsen varHersch Lauterpachts lærer i Wien; begge hadde jødisk familiebakgrunn fraGalicja. Lauterpacht ble en av datidens ledende folkerettseksperter og medvirket til det juridiske grunnlaget forNürnbergprosessen.[11]
Kelsen døde 19. april 1973 i Berkeley. Bortsett fra noen besøk i Wien returnerte Kelsen ikke til Østerrike.[12]
