Halveringstiden til en størrelse som nedbrytes eksponentielt, er tiden det tar for størrelsen å falle til halvparten av den opprinnelige verdien. Begrepet stammer fra studier på radioaktiv nedbrytning, men brukes nå innen mange andre områder, blant annetfarmakokinetikk.
Tabellen til høyre viser reduksjon i mengden uttrykt i antall forløpte halveringstider.
Størrelser som gjennomgår eksponensiell nedbrytning (f.eks. 1. orden) angis vanligvis somN (dette antyder et minkendeantall. Dette gjelder mange, men ikke alle tilfeller eksponensiell eliminasjon. StørrelsenN etter tident er gitt ved formelen:

hvor
Nårt=0, er eksponenten lik 1 ogN(t) lik
. Nårt går mot uendelig, går eksponenten mot null.
Det er en tid
slik at:

Setter man inn i formelen over får man:




Dermed er halveringstiden 69,3 % av gjennomsnittlig levetid.
Enkelte størrelser degraderer med to prosesser samtidig. På tilsvarende måte som over, kan vi beregne den nye totale halveringstiden
som blir:

eller uttrykt som to halveringstider

hvor
er halveringstiden til den første prosessen og
er halveringstiden til den andre prosessen.
I fysikk erhalveringstid den tiden som medgår før mengden av denradioaktiveisotopen i et stoff, og dermed intensiteten frastrålingen denne sender ut, er halvert. Dette kalles også fysisk eller fysikalsk halveringstid.[1]
I medisin og biologi erhalveringstid tiden det tar før konsentrasjonen av en substans, særlig etlegemiddel eller etgiftstoff, er halvert i blodet eller i kroppen. Dette kalles også biologisk halveringstid. Man skiller gjerne mellomdistribusjonshalveringstid, som er tiden det tar før konsentrasjonen i blodet halveres mens stoffet fordeles i kroppen etter enintravenøsinjeksjon, ogeliminasjonshalveringstid, som er halveringstiden under nedbrytning og utskillelse av stoffet.[2]
Halveringstiden for et legemiddel er gitt ved formelen

Hvor
erdistribusjonsvolumet til legemiddelet og
erclearance.
Legemidler med høyt distribusjonsvolum har dermed lang halveringstid.