Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Hallingdal

Koordinater:60°38′00″N9°03′00″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hallingdal

Kart over Hallingdal

LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
StatusRegionråd ogDistrikt
Areal5 830 kvadratkilometer
Nettsidewww.regionraadet.no
Kart
Hallingdal
60°38′00″N9°03′00″Ø
Kart over de historiske distriktene i Buskerud.
Panorama vedBrommafjorden

Hallingdal (Digradalrnorrønt), er et av de storedalføreneØstlandet. Dalen erU-formet og faller omtrent sammen medHallingdalsvassdraget. Dalføret strekker segnordvestover, fra nordenden avinnsjøenKrøderen, gjennom de nordøstlige og nordlige delene avBuskerud fylke og er omgitt av høyefjell på begge sider.

Hallingdal er et av landets mest trafikkerte dalfører med trafikk fra øst til vest, medBergensbanen ogriksvei 7. Medriksvei 52 ogfylkesvei 50 har riksvei 7 forbindelser også tilSogn.[1]

VedGol bøyer dalføretvestover, sidedalenHemsedal tar av nordover, og elvaHemsil gir tilsig til Hallingdalselva. FraÅl tar en sidedal av mot nord tilLeveld og Vats. Vest forStrandafjorden deler dalen seg i to. Hoveddalen mot nordvest fører til bygdesenteretHol vedHolsfjorden.Ustedalen fører vestover langs elvaUsta tilGeilo.

Dalen har vært preget av smågårder,seterdrift og et karrig jordmonn, derull,melkeprodukter ogkjøttproduksjonen har vært hovednæringer gjennom århundrer.Fiske har vært tradisjonell matauk i de mange fjellvannene. Siden1960-årene har dalen hatt en eksplosiv utvikling iturisme oghyttebygging. Dalen har også en rekke store og småhoteller og overnattingsbedrifter, både nede i dalen og oppe på fjellet.

Distriktet Hallingdal omfatter seks kommuner med til sammen 20 566 innbyggere (1. januar 2015)[2] og et samlet areal på 5 830 km².

Geografi og geologi

[rediger |rediger kilde]

Ustedalen er øvre del av dalføret motHardangervidda og strekker seg fra Ustevatnet tilHagafoss.[3]Ustedalselvi renner fraUstevatnet sør forHallingskarvet ogÅni renner fraStrandefjorden nord for Hallingskarvet, og de to elvene løper sammen ved Hol der de blir til Hallingdalselva. Dalene er formet av isbreer med terskler mellom dypere partier og høye, bratte sider. Ved Hol er det et markert trinn i dalen. Dalbunnen er bred bortsett fra noen trange punkter («klyper»). Ved Gol løperHemsedal ut i hoveddalen og tettstedet Gol ligger på grusvifte deponert avHemsil. Fra Ustevatnet til Gol faller elven om lag 800 meter. Fra Gol til Krøderen gjennom nedre Hallingdal faller elven bare 70 meter. Dalsidene er bratte og skogkledde, og bebyggelsen er konsentrert i dalbunnen der elven har lagt opp fruktbare sletter. I vinterhalvåret siger kaldluft fra fjellet ned i dalbunnen der luften blir ytterligere nedkjølt, og temperaturen kan falle godt under - 30°C. Nesbyen har varmerekorden for Norge med 35,6°C 20. juni 1970. Hallingdal har et innlandsklima,[4] men ikke så utpreget som Gudbrandsdalen. De høye sommertemperaturene skyldes dels at Hallingdal ligger i ly av høye fjell. Østerdalen har ikke like høye sommertemperaturer. Det faller mer nedbør i fjellene rundt enn i selve dalføret. Rett etter istiden sto havet omtrent 200 meter høyere enn i dag og den salte fjorden omfattetKrøderen og strakk seg nesten til Nesbyen.[1]

Ål var et tradisjonelt sentrum i dalen og har blitt forbigått av Geilo med sine skiheiser og hoteller. Gol er det mest sentrale stedet i dalen med trafikknutepunkt, variert industri og videregående skoler. I sidedalenVotndalen har gårdene har tradisjonelt vært anlagt i solsidenes skråninger for å unngå frosten i dalbunnen. Da ny vei ble anlagt i dalbunnen ble det anlagt sideveier til bebyggelsen i midtlia.[4] Ved Ål omtales dalføret også som Åldalen.[5]

Skogshorn ogReineskarvet består av hardt, krystallinsk berg.[4]

Kraftutbygging

[rediger |rediger kilde]

Ved Hovet, Hol, Gol og Nes er det store kraftstasjoner som utnytter vannføring og fall i hovedelva og sideelvene. Fra Strandefjorden ved Ål går en 31,5 km lang tunnel til kraftverket ved Nes. Tunnelen har et tverrsnitt på 65 m2 og var ved anlegg trolig den lengste kraftverktunnelen.[6] Utbyggingene medførte blant annet reduserte vannføring over en strekning på 80 km. Bak utbyggingen sto særlig Oslo kommune for å forsyne byen med strøm.[1] Per 1991 var 76 % av Buskeruds vannkraftressurser utbygget.[7]

Kommunestruktur

[rediger |rediger kilde]
Hallingdals kommuner i blåfarger (Valdres i rød-rosa)

Hallingdal er inndelt i 6 kommuner:

NummerKartNavnAdm.senterFolketall[8]Areal[9]Målform[10]OrdførerParti
3320
Flå kommune
Flå kommune
Flå FlåFlå1 115704,27BokmålMerete Høntorp GandrudAp
3322
Nesbyen kommune
Nesbyen kommune
Nes (Buskerud) NesbyenNesbyen3 301809,63NøytralTore HaraldsetNBL
3324
Gol kommune
Gol kommune
Gol GolGol4 986532,5NynorskHeidi GranliAp
3326
Hemsedal kommune
Hemsedal kommune
Hemsedal HemsedalTrøym2 666753,51NynorskPål Terje RørbySp
3328
Ål kommune
Ål kommune
Ål ÅlÅl5 0071 174,98NynorskSolveig VestenforAp
3330
Hol kommune
Hol kommune
Hol HolHol4 4961 854,54NøytralSigrid Simensen IlsøyAp

Kommuneinndelingshistorikk

[rediger |rediger kilde]

I 1838 ble Hallingdal inndelt i kommunene Nes, Gol og Ål. I 1877 ble Hol skilt ut fra Ål. I 1897 ble Hemsedal skilt ut fra Gol. I 1903 ble Flå skilt ut fra Nes. I 1944 bleDagali sogn fraUvdal overført til Hol, med unntak av Tunnhovdgrenda som ble overført tilNore, seNumedal. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

Administrasjon

[rediger |rediger kilde]

Kommunene samarbeider iRegionrådet for Hallingdal, og utgjør Hallingdalnæringsregion (NHO). Området er domsmyndighetsområdet tilHallingdal tingrett underBorgarting lagmannsrett, og virkeområde forHallingdal prosti underTunsberg bispedømme.Distriktet utgjorde tidligereHallingdal fogderi.

Tettsteder

[rediger |rediger kilde]

Tettsteder i Hallingdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[11]

Nesbyen
Skianlegg ved Geilo

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Trond Helleland (H) fra Ål er innvalgt på Stortinget for Buskerud siden 1997.
Strandavatnet (regulert) medHallingskarvet.

Egen valgkrets

[rediger |rediger kilde]

Hallingdal var envalgkrets iBuskerud amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man envalgordning med direkteflertallsvalg i enmannskretser.[12] Hallingdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Hallingdal hadde rundt 19 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen avkvinnelig stemmerett.HerredeneSigdal ogKrødsherad inngikk også i valgkretsen.

Valgresultat

[rediger |rediger kilde]
ValgårSamlingspartietVenstreSocialistene
1. valgomgang2. valgomgang1. valgomgang2. valgomgang1. valgomgang2. valgomgang
StemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndelStemmerAndel
1906[13]1 25240,5%1 63042,8%1 14437,0%1 73245,4%65421,1%44811,8%
1909[14]2 631(FV ogH)59,2%1 74239,2%6514,6%
1912[15]2 690(FV ogH)52,7%2 13341,8%2605,1%
1915[16]1 384(H)
1323(FV)
24,5%
23,3%
3 050(H)45,7%2 38642,1%3 31049,6%57210,1%3114,7%
1918[17]3 220(H ogFV)52,7%2 12834,8%74412,2%

Stortingsrepresentanter

[rediger |rediger kilde]
PeriodeRepresentantPartiVararepresentantParti
1907–1909OverrettssakførerJørgen Jensen Jorde, NesVenstreGårdbrukerBernhard Tandberg, NesSamlingspartiet
1910–1912GårdbrukerBernhard Tandberg, NesHøyre ogFrisinnede VenstreLærerKristen Christoffersen Kopseng, SigdalFrisinnede Venstre ogHøyre
1913–1915LærerKristen Christoffersen Kopseng, SigdalFrisinnede Venstre ogHøyreLærer I. Helgesen, ÅlHøyre ogFrisinnede Venstre
1916–1918GårdbrukerKnut Knutsen Heje, FlåVenstreLærer I. Slettemoen, HolVenstre
1919–1921Lærer og gårdbrukerKristen Christoffersen Kopseng, SigdalHøyre ogFrisinnede VenstreGårdbruker E. E. Tollefsrud, FlåHøyre ogFrisinnede Venstre

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Det gammelnorske navnet på Hallingdal varHaddingjadalr. NavneformenHall- finnes første gang i 1443 iDiplomatarium Norvegicum.[18][19] Ifølge Sandnes og Stemshaug iNorsk stadnamnleksikon forklarer A.B. Larsen overgangen tilHall- som et resultat av naboopposisjon. De mener at førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnethaddingjar og laget på samme måte som Hadeland og Hordaland, men er ikke sikre på dette. En annen forklaring de presenterer er at førsteleddet er personnavnetHaddingi. IFlateyjarbok er nevnt enHaddingr som konge over Hallingdal. I begge tilfelle mener Sandnes og Stemshaug at dette trolig er en avledning av gammelnorskhaddr som betyr 'kvinnehår'. Haddingi/Haddingjar må da tolkes som 'den/de langhårete'.[18]

Historie

[rediger |rediger kilde]
«Utsikt over Hallingdal» avJ.C. Dahl.

Hallingdal(norrønt: Haddingjadalr) har sitt navn fra den tiden kong Hadding hadde makten i dalføret.[trenger referanse] Kong Hadding var en av småkongene som hersket i distrikts-Norge, førHarald Hårfagre samlet Norge til ett rike på 800-tallet. Kong Haddings hovedsete skal ha vært på Garnås påNes. Grunnen til at han holdt til akkurat her, var høyst sannsynlig de gode dyrkningsforholdene på stedet, angivelig etter at en stormeteoritt slo ned i dette området for flere millioner år siden (seGardnos meteorittkrater). I tillegg gav denne beliggenheten godt utsyn over store områder av dalen, hvilket naturligvis var av stor strategisk betydning. Fra kong Hadding regjerte, og inntil på 1400-/1500-tallet, ble dalføret benevntHaddingjadalr. Mot slutten av denne perioden var Halling-formen på vei til å innarbeide seg.[trenger referanse] Den gamle navneformen kom avhaddr, som varnorrønt for «kvinnehår», og kan ha vist til en mann med langthår.[20]

Tradisjonelt har de nordvestre områdene i dalen vært nært knyttet tilVestlandet, spesielt itiden førBergensbanen ble lagt gjennom dalen. De sentrale og søndre delene har imidlertid vært nærmere knyttet tilØstlandet, spesieltRingerike, noe som ble forsterket med Bergensbanens åpning.[trenger referanse] Hallingdal og Valdres hørte periode tilGulatingets område[21] og i middelalderen til Stavanger bispdømme.

Hallingdal ble mest sannsynlig i hovedsak befolket fraVestlandet og lå av den grunn opprinnelig underGulatinget og tilhørteStavanger bispedømme fra 1120. Etter makeskifte mellombispene iStavanger ogOslo, datert10. april1631, ble daværendeHallingdal og Valdres prosti lagt inn underOslo bispedømme, og således Oslo lagdømme juridisk. DaHamar bispedømme gjenoppsto i1864, ble imidlertid Hallingdal ogValdres delt, idet Valdres ble lagt tilHamar, mens Hallingdal fortsatte som etgeistlig distrikt under Oslo, derRingerike og Hallingdal prosti ble opprettet. Disse ble imidlertid skilt i to prostier fra1914, da Hallingdal prosti ble opprettet som egetprosti. Prostiet kom inn underTunsberg bispedømme da dette ble opprettet i1948, etter etOdelstingvedtak den24. november1947.

Prostesetet ligger i Ål, derÅl kirke er sognekirke.Torpo stavkirke er dalens eldste bygning.[22]

Mer om Hallingdal

[rediger |rediger kilde]

Det finnes i Hallingdal mange kjente hytteområder, nær flere små og store skianlegg, områder som;

Geilo og Ustedalen sett fra fly
  • Hol
    • Holsåsen
    • Sudndalen
Regnbue over dalen i juli
  • Ål
    • Bergsjø
    • Skarslia
    • Votndalsåsen, nær Reineskarvet
    • Liatoppen
    • Sangefjell
    • Primhovda sør, på toppen av Ål skisenter. 1000 moh, 8 km fra Ål sentrum
    • Torpo
    • Oppheim
  • Gol
    • Golsfjellet
    • Søråsen
    • Nystølfjellet
Utsikt ned Hemsedal fraHydnefossen.
  • Hemsedal
    • Lykkja
    • Holdeskaret, nær Hemsedal Skisenter
    • Grøndalen
    • Skarsnuten
  • Nesbyen
    • Natten
    • Myking
    • Bøgaset
    • Nystølen
  • Flå
    • Vassfarfjellet
    • Høgevarde, nær Norefjell Skisenter
    • Reinssjøfjell

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcNorge: Land og folk. Oslo: Cappelen. 1963. 
  2. ^Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^https://snl.no/Ustedalen
  4. ^abcNorge sett fra luften. Oslo: Det Beste. 1980.ISBN 8270100935. 
  5. ^Reusch, Hans (1917).Norges geografi. Kristiania: I kommision hos T. O. Brøgger. 
  6. ^Rødevand, Øivind (1982).Natur og kultur: geografi for den vidaregåande skulen. Oslo: NKS.ISBN 8250801431. 
  7. ^WikipediaVerneplan for vassdrag IV: utredning nr 4 fra Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern ; avgitt til Olje- og energidepartementet, august 1991. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 1991.ISBN 8258301977. 
  8. ^Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024).«Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  9. ^Kartverket.«Arealstatistikk for 2020». Arkivert fraoriginalen 11. mai 2020. 
  10. ^Lovdata.«Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  11. ^Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  12. ^Haffner, Vilhelm (1949).Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  13. ^«Norges offisielle statistik V.049.»(PDF).Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^«Norges Offisielle Statistikk. V. 128»(PDF).Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^«Norges Offisielle Statistikk. V. 189»(PDF).Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^«Norges Offisielle Statistikk VI. 065»(PDF).Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^«Norges Offisielle Statistikk VI. 150»(PDF).Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^abJørn Sandnes og Ola Stemshaug, red. (1980).Norsk stadnamnleksikon (2. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 139.ISBN 82-521-0999-3. 
  19. ^Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen (1990).Norrøn ordbok (4. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 163.ISBN 82-521-3493-9. 
  20. ^http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.6813356
  21. ^https://snl.no/Gulating
  22. ^Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1972. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Distrikter
Romerike
Ringerike
Viken (fylke)
Regionråd:
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hallingdal&oldid=25042156»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp