| Hallingdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Status | Regionråd ogDistrikt | ||
| Areal | 5 830 kvadratkilometer | ||
| Nettside | www | ||
 Hallingdal 60°38′00″N9°03′00″Ø | |||
Hallingdal (Digradalrnorrønt), er et av de storedalførene påØstlandet. Dalen erU-formet og faller omtrent sammen medHallingdalsvassdraget. Dalføret strekker segnordvestover, fra nordenden avinnsjøenKrøderen, gjennom de nordøstlige og nordlige delene avBuskerud fylke og er omgitt av høyefjell på begge sider.
Hallingdal er et av landets mest trafikkerte dalfører med trafikk fra øst til vest, medBergensbanen ogriksvei 7. Medriksvei 52 ogfylkesvei 50 har riksvei 7 forbindelser også tilSogn.[1]
VedGol bøyer dalføretvestover, sidedalenHemsedal tar av nordover, og elvaHemsil gir tilsig til Hallingdalselva. FraÅl tar en sidedal av mot nord tilLeveld og Vats. Vest forStrandafjorden deler dalen seg i to. Hoveddalen mot nordvest fører til bygdesenteretHol vedHolsfjorden.Ustedalen fører vestover langs elvaUsta tilGeilo.
Dalen har vært preget av smågårder,seterdrift og et karrig jordmonn, derull,melkeprodukter ogkjøttproduksjonen har vært hovednæringer gjennom århundrer.Fiske har vært tradisjonell matauk i de mange fjellvannene. Siden1960-årene har dalen hatt en eksplosiv utvikling iturisme oghyttebygging. Dalen har også en rekke store og småhoteller og overnattingsbedrifter, både nede i dalen og oppe på fjellet.
Distriktet Hallingdal omfatter seks kommuner med til sammen 20 566 innbyggere (1. januar 2015)[2] og et samlet areal på 5 830 km².
Ustedalen er øvre del av dalføret motHardangervidda og strekker seg fra Ustevatnet tilHagafoss.[3]Ustedalselvi renner fraUstevatnet sør forHallingskarvet ogÅni renner fraStrandefjorden nord for Hallingskarvet, og de to elvene løper sammen ved Hol der de blir til Hallingdalselva. Dalene er formet av isbreer med terskler mellom dypere partier og høye, bratte sider. Ved Hol er det et markert trinn i dalen. Dalbunnen er bred bortsett fra noen trange punkter («klyper»). Ved Gol løperHemsedal ut i hoveddalen og tettstedet Gol ligger på grusvifte deponert avHemsil. Fra Ustevatnet til Gol faller elven om lag 800 meter. Fra Gol til Krøderen gjennom nedre Hallingdal faller elven bare 70 meter. Dalsidene er bratte og skogkledde, og bebyggelsen er konsentrert i dalbunnen der elven har lagt opp fruktbare sletter. I vinterhalvåret siger kaldluft fra fjellet ned i dalbunnen der luften blir ytterligere nedkjølt, og temperaturen kan falle godt under - 30°C. Nesbyen har varmerekorden for Norge med 35,6°C 20. juni 1970. Hallingdal har et innlandsklima,[4] men ikke så utpreget som Gudbrandsdalen. De høye sommertemperaturene skyldes dels at Hallingdal ligger i ly av høye fjell. Østerdalen har ikke like høye sommertemperaturer. Det faller mer nedbør i fjellene rundt enn i selve dalføret. Rett etter istiden sto havet omtrent 200 meter høyere enn i dag og den salte fjorden omfattetKrøderen og strakk seg nesten til Nesbyen.[1]
Ål var et tradisjonelt sentrum i dalen og har blitt forbigått av Geilo med sine skiheiser og hoteller. Gol er det mest sentrale stedet i dalen med trafikknutepunkt, variert industri og videregående skoler. I sidedalenVotndalen har gårdene har tradisjonelt vært anlagt i solsidenes skråninger for å unngå frosten i dalbunnen. Da ny vei ble anlagt i dalbunnen ble det anlagt sideveier til bebyggelsen i midtlia.[4] Ved Ål omtales dalføret også som Åldalen.[5]
Skogshorn ogReineskarvet består av hardt, krystallinsk berg.[4]
Ved Hovet, Hol, Gol og Nes er det store kraftstasjoner som utnytter vannføring og fall i hovedelva og sideelvene. Fra Strandefjorden ved Ål går en 31,5 km lang tunnel til kraftverket ved Nes. Tunnelen har et tverrsnitt på 65 m2 og var ved anlegg trolig den lengste kraftverktunnelen.[6] Utbyggingene medførte blant annet reduserte vannføring over en strekning på 80 km. Bak utbyggingen sto særlig Oslo kommune for å forsyne byen med strøm.[1] Per 1991 var 76 % av Buskeruds vannkraftressurser utbygget.[7]
Hallingdal er inndelt i 6 kommuner:
| Nummer | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[8] | Areal[9] | Målform[10] | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3320 |  | Flå Flå | Flå | 1 115 | 704,27 | Bokmål | Merete Høntorp Gandrud | Ap |
| 3322 |  | Nes (Buskerud) Nesbyen | Nesbyen | 3 301 | 809,63 | Nøytral | Tore Haraldset | NBL |
| 3324 |  | Gol Gol | Gol | 4 986 | 532,5 | Nynorsk | Heidi Granli | Ap |
| 3326 |  | Hemsedal Hemsedal | Trøym | 2 666 | 753,51 | Nynorsk | Pål Terje Rørby | Sp |
| 3328 |  | Ål Ål | Ål | 5 007 | 1 174,98 | Nynorsk | Solveig Vestenfor | Ap |
| 3330 |  | Hol Hol | Hol | 4 496 | 1 854,54 | Nøytral | Sigrid Simensen Ilsøy | Ap |
I 1838 ble Hallingdal inndelt i kommunene Nes, Gol og Ål. I 1877 ble Hol skilt ut fra Ål. I 1897 ble Hemsedal skilt ut fra Gol. I 1903 ble Flå skilt ut fra Nes. I 1944 bleDagali sogn fraUvdal overført til Hol, med unntak av Tunnhovdgrenda som ble overført tilNore, seNumedal. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
Kommunene samarbeider iRegionrådet for Hallingdal, og utgjør Hallingdalnæringsregion (NHO). Området er domsmyndighetsområdet tilHallingdal tingrett underBorgarting lagmannsrett, og virkeområde forHallingdal prosti underTunsberg bispedømme.Distriktet utgjorde tidligereHallingdal fogderi.
Tettsteder i Hallingdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[11]
.jpg)
Hallingdal var envalgkrets iBuskerud amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man envalgordning med direkteflertallsvalg i enmannskretser.[12] Hallingdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Hallingdal hadde rundt 19 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen avkvinnelig stemmerett.HerredeneSigdal ogKrødsherad inngikk også i valgkretsen.
| Valgår | Samlingspartiet | Venstre | Socialistene | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[13] | 1 252 | 40,5% | 1 630 | 42,8% | 1 144 | 37,0% | 1 732 | 45,4% | 654 | 21,1% | 448 | 11,8% |
| 1909[14] | 2 631(FV ogH) | 59,2% | 1 742 | 39,2% | 65 | 14,6% | ||||||
| 1912[15] | 2 690(FV ogH) | 52,7% | 2 133 | 41,8% | 260 | 5,1% | ||||||
| 1915[16] | 1 384(H) 1323(FV) | 24,5% 23,3% | 3 050(H) | 45,7% | 2 386 | 42,1% | 3 310 | 49,6% | 572 | 10,1% | 311 | 4,7% |
| 1918[17] | 3 220(H ogFV) | 52,7% | 2 128 | 34,8% | 744 | 12,2% | ||||||
| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1907–1909 | OverrettssakførerJørgen Jensen Jorde, Nes | Venstre | GårdbrukerBernhard Tandberg, Nes | Samlingspartiet |
| 1910–1912 | GårdbrukerBernhard Tandberg, Nes | Høyre ogFrisinnede Venstre | LærerKristen Christoffersen Kopseng, Sigdal | Frisinnede Venstre ogHøyre |
| 1913–1915 | LærerKristen Christoffersen Kopseng, Sigdal | Frisinnede Venstre ogHøyre | Lærer I. Helgesen, Ål | Høyre ogFrisinnede Venstre |
| 1916–1918 | GårdbrukerKnut Knutsen Heje, Flå | Venstre | Lærer I. Slettemoen, Hol | Venstre |
| 1919–1921 | Lærer og gårdbrukerKristen Christoffersen Kopseng, Sigdal | Høyre ogFrisinnede Venstre | Gårdbruker E. E. Tollefsrud, Flå | Høyre ogFrisinnede Venstre |
Det gammelnorske navnet på Hallingdal varHaddingjadalr. NavneformenHall- finnes første gang i 1443 iDiplomatarium Norvegicum.[18][19] Ifølge Sandnes og Stemshaug iNorsk stadnamnleksikon forklarer A.B. Larsen overgangen tilHall- som et resultat av naboopposisjon. De mener at førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnethaddingjar og laget på samme måte som Hadeland og Hordaland, men er ikke sikre på dette. En annen forklaring de presenterer er at førsteleddet er personnavnetHaddingi. IFlateyjarbok er nevnt enHaddingr som konge over Hallingdal. I begge tilfelle mener Sandnes og Stemshaug at dette trolig er en avledning av gammelnorskhaddr som betyr 'kvinnehår'. Haddingi/Haddingjar må da tolkes som 'den/de langhårete'.[18]
Hallingdal(norrønt: Haddingjadalr) har sitt navn fra den tiden kong Hadding hadde makten i dalføret.[trenger referanse] Kong Hadding var en av småkongene som hersket i distrikts-Norge, førHarald Hårfagre samlet Norge til ett rike på 800-tallet. Kong Haddings hovedsete skal ha vært på Garnås påNes. Grunnen til at han holdt til akkurat her, var høyst sannsynlig de gode dyrkningsforholdene på stedet, angivelig etter at en stormeteoritt slo ned i dette området for flere millioner år siden (seGardnos meteorittkrater). I tillegg gav denne beliggenheten godt utsyn over store områder av dalen, hvilket naturligvis var av stor strategisk betydning. Fra kong Hadding regjerte, og inntil på 1400-/1500-tallet, ble dalføret benevntHaddingjadalr. Mot slutten av denne perioden var Halling-formen på vei til å innarbeide seg.[trenger referanse] Den gamle navneformen kom avhaddr, som varnorrønt for «kvinnehår», og kan ha vist til en mann med langthår.[20]
Tradisjonelt har de nordvestre områdene i dalen vært nært knyttet tilVestlandet, spesielt itiden førBergensbanen ble lagt gjennom dalen. De sentrale og søndre delene har imidlertid vært nærmere knyttet tilØstlandet, spesieltRingerike, noe som ble forsterket med Bergensbanens åpning.[trenger referanse] Hallingdal og Valdres hørte periode tilGulatingets område[21] og i middelalderen til Stavanger bispdømme.
Hallingdal ble mest sannsynlig i hovedsak befolket fraVestlandet og lå av den grunn opprinnelig underGulatinget og tilhørteStavanger bispedømme fra 1120. Etter makeskifte mellombispene iStavanger ogOslo, datert10. april1631, ble daværendeHallingdal og Valdres prosti lagt inn underOslo bispedømme, og således Oslo lagdømme juridisk. DaHamar bispedømme gjenoppsto i1864, ble imidlertid Hallingdal ogValdres delt, idet Valdres ble lagt tilHamar, mens Hallingdal fortsatte som etgeistlig distrikt under Oslo, derRingerike og Hallingdal prosti ble opprettet. Disse ble imidlertid skilt i to prostier fra1914, da Hallingdal prosti ble opprettet som egetprosti. Prostiet kom inn underTunsberg bispedømme da dette ble opprettet i1948, etter etOdelstingvedtak den24. november1947.
Prostesetet ligger i Ål, derÅl kirke er sognekirke.Torpo stavkirke er dalens eldste bygning.[22]
Det finnes i Hallingdal mange kjente hytteområder, nær flere små og store skianlegg, områder som;
