Halliger i Nordfriesland.Hooge. Bebyggelsen lagt på kunstig fylling.
Enhallig (av nordfrisiskhallig = hellig land, dvs. kirkejord (fordi kirken haddebruksrett til ikke-inndiket land)[1], jfr tysk:Hallig = øy iVadehavet) betegner en uinndemmet øy langs kysten avNordfriesland iSchleswig/Sønderjylland som jevnlig oversvømmes avtidevannet. Antallhalliger er gått ned etter at mange øyer som tidligere ble oversvømt er blitt permanent sikret veddiker. I dag regner en med tihalliger som alle befinner seg i eller inntilnasjonalparkenSchleswig-Holsteinisches Wattenmeer,[2] sammenlagt 27,7 km2marskland med godtbeite, rester av kyststripe som fra1000-tallet er blitt oversvømt av havet.[3]
Den eneste danskehallig er Langli vest forEsbjerg.HalligenJordsand sør forRømø forsvant i havet vinteren 1998/99 og regnes nå somhøysand.Mandø var enhallig før den fikk diker i 1937.Geologisk kan de bestå av rester av fastlandet som er blitt stående etter storestormfloder, eller avsetninger frabølger og tidevann.
Mangehalliger har vært bebodd gjennom århundrer. Bebyggelsen er da lagt på kunstige forhøyninger som på dansk kallesværfter. En del avhalligene har et lite sommerdike som beskytter beitene mot tidevannet i sommersesongen. Dagens beboere på de tyskehalligene lever i økende grad avturisme eller offentlig finansiert kystsikring.
De nordfrisiskehalliger er:
Langeness – 9560 da, 16værfter, ca. 110 innbyggere.Smalsporbane til Oland.
Hooge – 5740 da, 10værfter, ca. 120 innbyggere. Hooge fikk i 1826 besøk avFrederik 6. som ønsket å besøke også de mest avsidesliggende stedene og se skadene etter den katastrofale stormfloden i 1825. Etter besøket opprettet kongen Halligfondet som ga tilskudd til alle halligboere som bygget «et høytværft med gode bygninger». Til Hooge gårferge fra Dagebüll.[4]
Gröde – 2770 da, 2værfter, 17 innbyggere.
Nordstrandischmoor – 1750 da, 4værfter, 18 innbyggere. Smalsporbane til fastlandet.
Oland – 960 da, 1værft, ca. 30 innbyggere. Smalsporbane til Langeness og fastlandet. IfølgeKong Valdemars Jordebog fra 1231 haddeValdemar Seier et jakthus på Oland. Påhalligen er en liten stråtekt kirke bygget i 1824 som erstatning for to tidligere kirker som måtte flyttes da de ellers var ramlet i havet.H.C. Andersen skildrer Oland i sinromanDe to baronesser (1849), 2. del, 1. kapitel. I 1925 fikk Oland fastlandsforbindelse ved hjelp av demninger.[4]
Süderoog[5] – 600 da, 1 værft, 2 innbyggere. På Süderoog er et sted som heter Süntkalf, og om det sies at:
Wenn upstaan wert Süntkalf,
So werd Strand sinken half. (= Når Süntkalf står opp igjen, vil halve stranden synke.)[6]
Südfall – 500 da, 1værft med fuglereservat. Nesten alle innbyggerne omkom underHalligflut i 1825.[7] I nærheten av Südfall ble det funnet rester avslusene til byenRungholt[4] som ble skylt i havet i januar 1362.
Hamburger Hallig – ca. 700 da, 1værft, kro om sommeren. Forbundet med fastlandet med en 4 km langdemning av innvundetmarskland.[8]
^Karl Hårbøl, Jørgen Schack og Henning Spang-Hanssen (red),Dansk Fremmedordbog, 2. udg., Gyldendal 1999: «hallig» iDen Store Danske på lex.dk. Hentet 9. august 2022 fra[1]
