Hakka er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe avhan-kineserne, med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk. Gruppen kalles ogsåhakka-han.[1][2] Det er også dem som anser hakkaene som mer distinkte fra han-kineserne.
De stammer opprinnelig fra Nordkina, men havnet etter flere migrasjonsbølger i Sørkina. Etter hvert har det også vært nye utvandringsbølger som har ført dem til nye områder iAsia.
Navnethakka betyr «gjestefolk». Det finnes godt over tretti millioner medhakka som sitt morsmål i Kina og spredt rundt i hele verden.
De er kjent blant annet for sine runde bygg (圆楼,Yuánlóu, ellerTulou 土樓) slik man kan se dem i fylketYongding ibyprefekturetLongyan i provinsenFujian. I 2008 ble flere av disse husene i ti landsbyer opopført påUNESCOsverdensarvliste under betegnelsenFujian Tulou. Det finnes også tilsvarende boligkomplekser i kvadratisk form (方楼,Fānglóu). De ble bygd slik for å gi bedre vern mot fiendtlige angrep.
Man kan grovt sett dele inn hakkaenes migrasjonshistorie i fem bølger:
Man flyttet fra nord til sør i Kina, med utgangspunkt i steppene i det østlige Sentralkina og i en bue øst- og så sørover i omtrentlig retning mot det som nå erHongkong.Hongkong-hakka er den dialekt av språket hakka som er mest utbredt blant hakkaene i New Territories i Hongkong.
De hakkaer som bor i den sørkinesiske provinsenGuangdong utgjør om lag 60 % av alle hakkaer. Dessuten stammer om lag 96 % av hakkaene i oversjøiske områder fra hakkautvandringene fra Guangdong, især fra byprefekturetHuizhou.
Hakkaene i Guangdong bor for det meste i provinsens østlige deler, særlig i det såkalte XingMei-området (Xingning-Meixian).
Nest største antall hakkaer i Kina har den autonome regionGuangxi, vest for Guangdong.
De hakkaer som slo seg ned i de fjellrike områdene sørvest i provinsenFujian utviklet en særegen arketonisk bygningsform kalttu lou (土樓). Ordet betyr «jordbygning», utformingen ble valgt for at man bedre skulle verge seg mot tyver og røverbander. Entu lou kan være rund, eller i noen tilfeller firkantet, og fungerer som en kombinert festning og fleretasjes boligkompleks. Den har vanligvis bare én inngangsport, og det er ingen vinduer mot utsiden i første etasje. Hver etasje har en egen funksjon. Nederst kommer buskapen, og der er også brønnen. Så følger lageretasjen, særlig for maten. De høyere etasjer har boliger.
PåTaiwan er 15 % av befolkningen hakkaer.
Det havnet også mange hakkaer iThailand,Indonesia,Malaysia ogSingapore.
Før denindonesiske invasjon 1975 var det svært mange hakkaer iØst-Timor. Men mange av dem ble drept, eller de flyktet tilAustralia, og der skulle de få tyngdepunkter iDarwin,Brisbane,Sydney ogMelbourne.
Også såpass fjerntliggende land somPanama ogSurinam har en merkbar hakkabefolkning.
