Hainan (kinesisk: 海南,pinyin:Hǎinán) er en provins og en øy iFolkerepublikken Kina. Provinsen er noe større enn øya, ettersom en rekke andre, men ganske små, øyer da også regnes med. Hainan ligger lengst sør iKina, og ut motSør-Kina-havet.
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 琼 forQióng.
Frem til1985 var Hainan en del av provinsenGuangdong, og etter en fire års lang overgangsperiode med en mellomstatus ble øya gitt status som egen provins av sentralmyndighetene iBeijing i1989.
Øya Hainan dukker først opp i Kinas nedskrevne historiske kildeskrifter i110 f.Kr., daHandynastiet etablerte en militær garnison der ettergeneral Lu Bode (路博德) ankom øya. I46 f.Kr. besluttet Han-hoffet at besittelsen var for kostbar å opprettholde og forlot og oppgav øya. Men omtrent på samme tid begyntehan-kinesere å migrere til øya fra det kinesiske fastland. Noen av dem var folk som var blitt landsforvist av politiske grunner. De fleste ankomstene til Hainan kom fra det som i dag erGuangdong,Fujian ogGuangxi.
Li-folk var Hainans opprinnelige befolkning. De antas å være etterkommere avYue-stammer fra Kina, som bosatte seg på øya mellom 5 og 25 tusen år f. Kr.[2]
ISongdynastiets tid (980-1279) ble Hainan del av provinsenGuangxi, og nå ankom for første gang virkelig betydelige antall han-kinesere. De bosatte seg for det meste i nord. UnderYuandynastiet (1206–1368) ble øya en egen provins, men i 1370 ble den satt administrativt under provinsenGuangdong avMingdynastiet. På 1500- og 1600-tallet ankom nye han-kinesiske innflyttere fra Fujian og Guangdong, og trengte li-folkene sørover og opp i høylandet. På 1700-tallet gjorde li-folket opprør mot regjeringen, som svarte med å hente leiesoldater framiaoområder i Guizhou. Mange miao bosatte seg så på øya, særlig på høylandet i vest.
I 1906 foreslo den kinesiske republikanske lederskikkelseSun Yat-sen at Hainan burde bli egen provins, men dette ble det ikke noe av før i 1988.
Hainan var historisk del av dobbeltprovinsen Guangdong-Guangxi og ble som sådan til kretsenCh'iung-yai (pinyin:Qiongya (瓊崖道) daRepublikken Kina ble proklamert i 1912. I 1921 var det meningen at den skulle bli en spesiell administrativ region (瓊崖特別行政區); i 1944 ble den så Hainan spesielle administrative region med 16 fylker og ble også tilkjent de øynene Republikken Kina gjorde krav på i Sør-Kina-havet.
I1920-årene og1930-årene var det mye kommunistisk virksomhet på Hainan, særlig etter de blodige hendelsene iShanghai i1927 som drev mange kommunister i dekning i avsidesliggende områder av landet. Kommunistene og li-folket kjempet innbitt mot den japanske okkupasjon av Hainan (1939–45), men som gjengjeldelse drepte japanerne over en tredel av den voksne mannlige befolkning der.Feng Baiju ledet geriljastyrkenHainans uavhengige kolonne disse årene. Etter den japanske kapitulasjon i 1945 reetablerteKuomintang sin kontroll over øya. Hainan ble likevel, blant annet etter forberedelser av Fang Baijus styrker, erobret av de kinesiske kommunister mellom mars og mai 1950.
Når det tilsvarende ikke skjedde påTaiwan, skyldes det dels at det ikke var noen kommunistisk geriljastyrke der som kunne tilrettelegge for en invasjon fra fastlandet, men desto mer at amerikanerne etterKoreakrigens utbrudd bestemte seg for å støtte opp omKuomintangregjeringen der, blant annet med å sende store flåtestyrker tilTaiwanstredet.
1. mai 1950 bestemteFolkerepublikken Kinas regjering at Hainan skulle nedgraderes til under et administrativt regionalt byrå (海南行政区公署) under provinsregjeringen for Guangdong. Den 1. oktober 1984 ble øya til Hainan administrative region (海南行政区), med egen folkeregjering, og fire år etter ble den til slutt adskilt fra Guangsong og ble egen provins.
.svg)
