Marinus I døde 15. mai 884. Omstendigheten rundt valget av Hadrian er uklare,[trenger referanse] men man vet at han ble konsekrert 17. juli samme år.
Han ser ut til å ha lagt seg på noen lunde samme linje som paveJohannes VIII og fikk raskt problemer med intrigemakere som hadde blittekskommunisert av Johannes.[trenger referanse] Marinus hadde latt dem vende tilbake til Roma, men Hadrian kom i konflikt med dem. En av dem varGeorg av Aventinen, som var en høyere tjenestemann vedLateranpalasset. Georg hadde forgiftet sin bror på oppfordring fra sin elskerinne og hadde så giftet seg med paveBenedikt IIIs søster for å få en bedre posisjon.[trenger referanse] Senere ønsket han å gifte seg med en annen kvinne, datter av en embetsmann ved navn Gregor. Georg drepte sin kone i full offentlighet. På grunn av sin nye svigerfars innflytelse og sine bekjentskaper ved det keiserlige hoff unngikk han straff for dette.[trenger referanse] Pave Hadrian III fikk ham straffet ved at hans øyne ble stukket ut.[trenger referanse]
Hadrian skal også ha latt en adelskvinne piske naken i gatene i Roma. Dette var muligens et resultat av intrigene og hevnlysten som oppsto etter mordet på Johannes VIII.[trenger referanse]
Den italienske adelen skal, ifølge kronikørenMartinus Polonus, ha vært lei av at karolingerne ikke kunne slutte fred med hverandre, og ba Hadrian gripe inn for å sikre fred i Italia.[trenger referanse] Paven utstedte to dekreter for å oppnå dette. Det første sa at pave-elekten skulle konsekreres uten å vente på keiserlig godkjennelse, og det andre at dersomKarl den tykke døde uten mannlige arvinger skulle den italienske adelen velge en egen keiser og konge av Italia. Polonius var ikke blant de mest kritiske kronikører, og det er stor mulighet for at det bare ble bedt om at Hadrian utstedte disse dekretene, uten at han faktisk gjorde det.[trenger referanse]
Sommeren 885 ble paven invitert til å delta ved den keiserlige riksdagen iWorms for å sikre etterfølgelsesrett for Karl den tykkes umyndige og uektefødte sønn Bernhard. Paven skulle også omorganisere bispedømmene i keiserriket. Hadrian reiste og overlot styringen av Roma til den keiserlige utsendingen, biskopJohannes av Pavia. Dette tyder på at det var forståelse for at keiseren ville hjelpe paven dersom han selv fikk hjelp ved riksdagen.[trenger referanse]
På reisen ble Hadrian syk og døde i midten av september 885 vedSan Cesario sul Panaro (Modena). Det var mistanke om at han kan ha blitt myrdet, og mistankene ble styrket av at liket ikke ble ført til Roma med i stedet gravlagt i abbediet iNonantula.[trenger referanse] Han var, med unntak avMartin I som døde i eksil, den første pave sidenGregor I den store som ikke ble gravlagt iPeterskirken.
En helgenkult oppsto lokalt, og han ble formelthelligkåret ved at kulten ble godkjent avLeo XIII den 2. juni 1891. Minnedagen feires 8. juli.
