 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Hacienda er etspansk ord forherregård eller godseiendom. Noenhaciendaer varplantasjer,gruver, eller endog industriellefabrikker. Mangehaciendaer kombinerte disse produktive aktivitetene.Haciendasystemet, som fantes iArgentina, deler avBrasil (hvor de ble kaltfazenda/estancia),Chile,Mexico ogNy-Granada var et system av store landeiendommer som var et mål i seg selv som et symbol påstatus. Enhacienda hadde som målsetning å være selvforsyn med alt, unntatt luksusvarer, som var ment for en håndfull personer i sirkelen rundt stedetspatrón.
Haciendaer hadde sin opprinnelse i landområder som hovedsakelig ble gitt tilconquistadorer.Hacienda-systemet kan anses å ha sin opprinnelse i Mexico i 1529, da den spanske kronen gaHernán Cortés tittelenmarki avOaxacadalen. Med tittelen fulgte et landområde som omfattet hele den nåværende delstatenMorelos, og Cortés ble også gitt enencomienda, som omfattet alle de innfødte som da bodde i området og ga han makt over liv og død over alle i hans domene.
ISpansk Amerika ble eieren av enhacienda kalthacendado ellerpatrón. Resten av befolkningen, med unntak av den lille sirkelen på toppen avhacienda-samfunnet, ble kaltpeones,campesinos (småbønder), eller ridende arbeidere som blant annet ble kaltvaqueros oggauchos.Peones arbeidet på land som tilhørtepatrónen, menscampesinos arbeidet på små jordstykker og skyldte en andel tilpatrónen.Patrónen hadde øverste myndighet og suveren autoritet i alt fra fødsel til død, og det fantes ingenappellrett. 1700-tallets økonomi var hovedsakelig basert påbyttehandel, og det var lite penger i sirkulasjon påhaciendaen.
Den katolske kirke og dens ordener, spesieltjesuittordenen, ble gitt enormehacienda-eiendommer, og kirkens interesser ble dermed nært knyttet til resten av landeier-klassen. I historien til Mexico og andrelatinamerikanske land har dette resultert i fiendtlighet til kirken, inkludert konfiskeringer av kirkens haciendaer samt andre restriksjoner.
ISør-Amerika vedvartehacienda-systemet etterkolonisystemetskollaps først på 1800-tallet. Noen steder, så somSanto Domingo, betød slutten på kolonialismen at de store plantasjeeiendommene ble oppdelt i et mylder av små eiendommer hvor det ble drevetselvbergingsjordbruk, noe som var en revolusjon innen jordbruket. I Argentina og andre steder utviklet det seg en annen, internasjonal, pengebasert økonomi uavhengig avhaciendaene, som sank inn i fattigdom.
Men i mesteparten av Latin-Amerika var det gamle landeiersystemet intakt. I Mexico blehaciendaene avskaffet ved lov i 1917, underden meksikanske revolusjon, men rester av systemet påvirker Mexico ennå i dag. I landlige områder legger de mest velstående personene seg til den typiske stilen til de gamlehacendados, selv om deres velstand i dag kommer fra mere kapitalistiske virksomheter.
Haciendaer var mer utbredt i Bolivia fram til revolusjonen i 1952 underVictor Paz Estenssoro, som etablerte et omfattende program for distribuering av landeiendommer som en del av en jordbruksreform.
Det var haciendaer i Peru fram til jordbruksreformen (1969) underJuan Velasco Alvarado, som eksproprierte landområder fra hacendadoene og fordelte dem til småbønder.
Hacienda-systemet ble også imitert påFilippinene, som var kolonisert av Spania viaMexico i 300 år. Forsøk på å bryte opp haciendasystemet på Filippinene gjennomjordreformlover på andre halvdel av 1900-tallet har vist seg å ha moderat suksess.
Ordbokdefinisjonen avhacienda i Wiktionary