Hypertext Transfer Protocol (HTTP),norskhypertekstoverføringsprotokoll, erprotokollen som primært benyttes påverdensveven for å utveksle informasjon mellom entjener og enklient.[1]
Noennettlesere krever også at man angir denne protokollen i selve adresselinjen, slik som «http://www.eksempel.no». På denne måten skiller man dataoverføringer ved hjelp av http (dvs. vanlige nettsider) fra andre typer, f.eks.FTP, som er en protokoll for å laste filer opp og ned mellom datamaskiner på nett, eller «mailto:enellerannen@eksempel.no», som forteller nettleseren at man ønsker å sende en e-post til vedkommende adresse.
HTTP er en forespørsel/respons protokoll mellom klienter og tjener. EnHTTP-klient, slik som ennettleser, oppretter typisk enTCP forbindelse overIP-protokollen til en spesiellport (port 80) på en annen vert. EnHTTP-tjener lytter på den porten og venter på at klienten skal sende en forespørselstreng, slik som «GET / HTTP/1.1» (som vil resultere i at tjeneren sender standardsida fra en vevtjener). Etter forespørselstrengen kan enMIME melding følge, som har et hode som inneholder et antall parametre som beskriver ulike aspekter av forespørselen og et valgfritt innhold med vilkårlige data. Når en tjener mottar en forespørselstreng (og muligens ei melding), sender tjeneren tilbake en responsstreng som for eksempel «200 OK», og ei melding der kroppen kan være fila som ble forespurt, ei feilmelding eller annen informasjon.
HTTP er forskjellig fra andre TCP-baserte protokoller somFTP ved at forbindelser vanligvis blir avslutta så snart en bestemt forespørsel (eller en serie med relaterte forespørsler) har blitt fullført. Denne teknikken gjør HTTP velegna for verdensveven der sider ofte lenkes til sider på andre tjenere. Teknikken kan noen ganger føre til problemer forutviklere, siden mangelen på en varig forbindelse gjør det nødvendig å ha andre måter å ta vare på tilstandsinformasjon for brukere. De fleste løsninger på problemet involverer bruken avinformasjonskapseler.
Det finnes også en sikker variant av HTTP som kallesHTTPS som kan bruke hvilken som helstkrypteringsmetode så lenge den er forstått av begge sider av forbindelsen.[2]
Lokasjoner til HTTP- og HTTPS-sider oppgis somURL-er (Uniform Resource Locators). Denne adresseringsmåten ble lagd for lenking i HTML-dokumenter.
(Fulgt av ei blank linje og HTML-tekst som består avGoogles hovedside.)
I HTTP versjon 1.0 sender en klient en forespørsel til en tjener. Tjeneren svarer klienten. Etter denne utvekslingaså vil forbindelsen bli frigitt. I HTTP 1.1 derimot støttes varige forbindelser. Dette gjør det mulig for klientenå sende en forespørsel og få et svar, for deretter å sende flere forespørsler og få svar over den samme TCP-forbindelsen.TCP-forbindelsen blir altså ikke frigjort for hver forespørsel, men brukes til flere. Dette redusereroverhead i forbindelse med TCP, så kostnaden i form av nettverk og systemressurser reduseres. Det er også mulig å sende flere enn en (vanligvis to) forespørsler før noe svar mottas fra foregående forespørsler. Denne teknikken er også kjent somHTTP pipelining.
