Hudson's Bay Puget Sound Agricultural Company (1840–1934) Simpsons (1978–1991)
Eierandel i
12 oppføringer
Hudson's Bay Zellers Saks Fifth Avenue Cadboro Columbia Fort Chesterfield Princess Louise SS Colvile SS Grahame SS Princess Louise Lord & Taylor Home Outfitters
Ruperts Land.Indianere kommer til en Hudson's Bay Company handelspost.
Hudson's Bay Company (HBC) er det eldste aksjeselskapet iCanada (ogNord-Amerika). Det ble opprettet2. mai1670 og er dermed også et av de eldste i verden som fremdeles er aktivt. Det fikk over tid handelsmonopol i områdene som omgirHudsonbukta samt rett til å utøve hele den lovstiftende, dømmende og iverkstillende makt der. Dette området ble kaltRuperts land.[2]
De førstehandelsfaktoriene i landet ble anlagt i 1670- og 1680-årene vedJamesbukta (sørligste del av Hudson Bay) og ved elveneChurchill ogHayes. De fleste av disse faktorier ble erobret av franske styrker underkong Vilhelms krig og ble kontrollert av franske handelsinteresser 1686–1713. Selskapet hadde imidlertid en betydelig gevinst, som steg betraktelig etter at Frankrike ifreden i Utrecht (1713) definitivt avstod alle områder rundt Hudson Bay. Selskapets oppkjøpere ogpelsjegere kom tidlig i kontakt med mange grupper avindianere, og selskapets nettverk av handelsstasjoner utgjorde grunnstammen for de senere offisielle myndigheter.
Fra det mangeårige hovedkvarteret iYork Factory ved Hudsonbukta kontrollerte selskapet i flere hundre årpelshandelen i store deler avdet britisk-kontrollerte Nord-Amerika - store deler av det vestlige Canada og USA (før USA ble et land og etterpå).
Det fungerte som en «de facto-regjering i mange områder på kontinentet, før de første bosettinger i større stil ble etablert. Etter at Frankrike i 1763 avstod Canada til England, fikk kompaniet en vanskelig konkurrent iNorth West Company som ble opprettet i 1783 iMontréal. Denne konkurranse førte til at kompaniet fra 1774 begynte å anlegge handelsstasjoner også i innlandet.[2]
Ruperts land hadde ikke nøyaktig bestemte grenser, noe som snart førte til blodige konflikter mellom de konkurrerende kompaniene, i særdeleshet 1811–1818. Disse konfliktene førte til at den britiske regjering fremtvang sammenslåing av de to handelskompaniene i mars 1821 under Hudson Bay-kompaniets navn. Det nye kompaniet fikk bekreftet sitt handelsmonopol gjeldende i 21 år i alle områder besatt av dem. I 1838 kom Hudson-Bay-kompaniet i enebesittelse av dette monopol som ble forlenget for ytterligere 21 år. Etter dette (1859) ble ikke privilegiet fornyet, men pelshandelen ble latt åpen for alle, med unntak av handel i Ruperts land. Det veldige området ble i perioden 1821-60 styrt med kraft av kompaniets guvernør,George Simpson, som aktivt oppmuntret til geografiske forskningsferder, men i det lengste forsøkte å holde innvandrere og jordbrukskolonister på avstand. Ved en traktat avtrådte Hudson-Bay-kompaniet i 1869 sine territorielle rettigheter og øvrige privilegier tll Canada for 300 000 pund.[2]
På 1900-tallet forble kompaniet et av de største pelshandelsselskaper i verden, men gikk i alt større utstrekning inn idetaljhandel. På 1970-tallet kompletterte de sin lenge etablerte forretningskjede i nordlige Canada med en omfattende varehuskjede og en kjede med lavprisvarehus det i sørlige Canada. Selskapet investerte og i petroleum og naturgassfunn, kjøpte og solgte leiligheter og ekspanderte også til finansielle tjenester. I 1979 ble selskapet kjøpt av et nytt eierkonsortium som på 1980-tallet avviklet den tradisjonelle forretningsvirksomhet i det nordlige Canada og innen petroleumsbransjen. I 1991 avsluttet det også sitt engagement innen pelshandelen. Hudson Bay-kompaniet var imidlertid fortsatt i begynnelsen av 2000-tallet et av Canadas de største selskap og fortsetter å eie mange varehus i landet.[2] I 2003 hadde selskapet en omsetning på 7,4 milliarder kanadadollar og hadde nærmere 70.000 ansatte. Dets detaljhandelskjeder omfatter følgende navn:The Bay,Zellers,Fields, ogHome Outfitters.[3]
Hudson Bay-kompaniet ble utviklet til et selskap med et sentralisert byråkrati. Den årlige selskapsforsamlinger(General Court) valgte enGovernor (guvernør) og enCommittee (styre) for å lede virksomheten. Det var de som organiserte pelsauksjoner, bestilte handelsvarer, anstatte personal og arrangerte sjøfrakten til og fra Hudson Bay. De utnevnte en guvernør som fungerte som selskapets styrer i Hudson Bay-området. Hvert handelsfaktor stod under ledelse av enChief Factor som ved sin side hadde et råd. Guvernøren og styret i London fastsatte det grunnleggende handlingsprogram som skulle følges i Ruperts Land. Endringer i programmet ble besluttet på grunnlag av de årsberetninger, dagbøker og regnskapsbøker som årlig ble innlevert til hovedkontoret i London fra faktoriene ved Hudson Bay.[3]
Sammenslåingen medNorth West Company framtvang en endring i selskapets kanadiske organisasjon for å lette sammensmeltningen av to svært forskjellige selskapskulturene. Britisk Nord-Amerika ble inndelt i handelsdepartement, som i sin tur var inndelt i handelsdistrikt. Distriktssjefene møttes årlig i rådsmøter under den nordamerikanske guvernøren George Simpson. Ved disse møter bestemte man reglementer for den lokale handel, personal ble fordelt mellom handelsstasjonenr og beslutninger fattet om hvilke stasjoner som skulle åpnes eller stenges. Transportkvoter ble fastatt også for distriktene. Guvernør og styre i London hadde vetorett mot rådenes beslutninger.[3]
Selskapet ble styrt fra England til 1931, da et kanadisk styre fikk mandat til alene lede virksomheten i Canada. Dette styre stod imidlertid ansvarlig for guvernøren og styret i England.[2] Ved 300-årsjubileet i 1970 gavdronning Elizabeth selskapet en nyoktroa, som formelt opphevet de fleste statutter i den opprinnelige oktroaen, og overførte selskapet fra Storbritannia til Canada. Et nytt hovedkontor ble etablert iWinnipeg.[3] Med avviklingen av de nordlige forretningsinteressene ble hovedkontoret flyttet tilToronto. Selskapets arkiv og historiske samlinger er imidlertid fortsatt i Winnipeg.[4]
«The Beaver: Exploring Canada's History».Periodical. An Illustrated Canadian History Magazine Published by the HBC 1920 – 1994. By CNHS Since 1994. Winnipeg. 1920.
Newman, Peter C. (2005).Company of Adventurers: How the Hudson's Bay Empire Determined the Destiny of a Continent. Toronto: Penguin Canada.ISBN978-0-1430-5147-3.
Opp, James (2015). «Branding 'the Bay/la Baie': Corporate Identity, the Hudson's Bay Company, and the Burden of History in the 1960s.».Canadian Historical Review. 96 (2): 223–256.doi:10.3138/chr.2675.
Reed, Charles B. (1914).Masters of the Wilderness. Chicago Historical Society, University of Chicago Press.
Rich, Edwin Ernest (1958).The History of the Hudson's Bay Company, 1670 – 1870. Volume I.: 1670–1763. Hudson's Bay Record Society.
Rich, Edwin Ernest (1959).The History of the Hudson's Bay Company, 1670 – 1870. Volume II.: 1763–1870. Hudson's Bay Record Society.
Rich, Edwin Ernest (1966).Montreal and the Fur Trade. Beatty Memorial Lectures (reprint utg.). Montreal: McGill-Queen's University Press.ISBN978-0-7735-9431-9.
Tichenor, Harold (2002).The Blanket: An Illustrated History of the Hudson's Bay Point Blanket. Toronto: Quantum Books for Hudson's Bay Company.ISBN978-1-8958-9220-8.
Van Kirk, Sylvia (1984). «The Role of Native Women in the Fur Trade Society of Western Canada, 1670–1830».Frontiers: A Journal of Women Studies. 7 (3): 9–13.JSTOR3346234.doi:10.2307/3346234.