| h-moll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Parallelltoneart | D-dur | ||
| Varianttoneart | H-dur | ||
| Toner i skalaen | h, ciss, d, e, fiss, g, a, h | ||
h-moll entoneart som bygger pågrunntonen h. Tonearten er skrevet med tokryss; fiss og ciss. Grunnakkorden består av tonene h, d og fiss. På engelsk benevnes h-moll som B minor (Bm).
Mange komponister fra barokken og senere forbant dette toneleiet med triste stemninger, lidelse og død. TeoretikerenChristian Friedrich Daniel Schubart anså h-moll for å være en melankolsk toneart, egnet til å uttrykke en stille, elegisk aksept av skjebnen, eksempelvisJohann Sebastian Bachs bruk av tonearten iJohannespasjonen.Ludwig van Beethoven omtalte den som «die schwarze Tonart» da han arbeidet med sin 8. symfoni i h-moll.[1][2][3] Siden Beethovens tid har oppfatningen av h-moll endret seg betydelig: Francesco Galeazzi skrev at h-moll ikke var forenlig med god musikalsk smak.Edvard Grieg så den som himmelsk og et uttrykk for sfærisk harmoni, jf. musikken til Mor Aases død.Endringer som trengs for de melodiske og harmoniske versjonene av skalaen er skrevet inn med de hendelser som er nødvendig.
BådeThe Eagles'Hotel CaliforniaogPink FloydsComfortably Numb er sterkt emosjonelle sanger, skrevet i h-moll. Andre sats avRodrigosConcierto de Aranjuez, en av de mest kjente komposisjoner for klassisk gitar, er også skrevet i h-moll. Tonearten er velegnet for gitarister fordi flere av de åpne eller løse strengene inngår i h-mollskalaen.
| Diatoniskeskalaer ogtonearter | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| små bokstaver står for moll tallene til venstre indikerer hvor mange kryss eller b-er det er i toneartene | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||