Objektivitet: Denne artikkelensobjektivitet er omstridt.Obs!Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Høyreekstremisme kjennetegnes gjerne av ytterliggåendenasjonalisme (ultranasjonalisme, ofte i kombinasjon medimperialisme), avvisning av prinsipper som likhet og visse former forfrihet, samt ønsket om å etablere enautoritær ellertotalitær stat. Videre errasistiske ogfremmedfiendtlige holdninger, inkludertantisemittisme, sentrale trekk. Enkelt partier har på 2000-tallet gått bort fra antisemittisme og lagt etnopluralisme (at ulike folkeslag bør holdes adskilt).[2]
Bevegelsene preges også avnasjonalkonservative forestillinger om at det opprinnelige folket og kulturen er truet av ytre påvirkning, samt en overbevisning om at mennesker er grunnleggende ulike, og at noenfolkegrupper er naturlig overlegne andre. Etterterrorangrepene mot USA i 2001 har oppfatninger omislam ogislamisme som eksistensielle trusler fått større plass innenfor vestlig høyreekstremisme.[3]
Høyreradikale bevegelser skiller seg fra høyreekstreme ved at de, til tross for kritikk mot demokratiet, som regel opererer innenfor dets rammeverk. Høyreekstreme regimer, som defascistiske ognasjonalsosialistiske styrene imellomkrigstiden, har derimot anvendtvold,undertrykkelse ogterror for å oppnå sine mål.[4]
Begrepethøyreekstremisme har variert i betydning over tid, mellom språk og i ulike politiske kontekster.
Tradisjonelt omfatter høyreekstremisme en rekke bevegelser og ideologier, blant annet ytterliggåendekonservative ogreaksjonære bevegelser, uliketerrorgrupper, nazister (nasjonalsosialister), fascister,[6][7][8][9][10] samt tilhengere avmonokulturelle og ultranasjonalistiske idealer.
Høyreekstreme miljøer har ofte støttet ideer omsegregering, hvor grupper ansett som overlegne skilles fra dem som betraktes som underlegne. Ideologiene forbindes gjerne med autoritarisme, rasisme, fremmedfiendtlighet og fiendtlighet mot spesifikkereligioner, blant annet i form avklerikalfascisme, antisemittisme og anti-islamisme.
Enkelte betrakter også ekstrem islamisme ellerjihadisme som en form for høyreekstremisme,[11][12] og trekker paralleller til fascisme gjennom begreper somislamofascisme.
Rasemessig høyreekstremisme baserer seg på forestillinger om at medfødt biologisk ulikhet skaper naturlige over- og underordninger mellom mennesker og folkegrupper. Kulturell høyreekstremisme hevder på sin side at slike forskjeller er kulturelt betinget, men likevel grunnleggende. Felles for begge retninger er en avvisning av prinsipper somsosial likhet ogmultikulturalisme.
For å unngå misforståelser på norsk, som sammenblanding med partietHøyre ellernykonservativisme, benytter enkelte i dag snevrere betegnelser som nazisme, rasisme, nasjonalisme eller fremmedfiendtlighet i stedet for høyreekstremisme.
Framveksten avnynazistiske bevegelser på1960-tallet og1970-tallet representerer den andre bølgen av høyreekstremisme. ITyskland har høyreekstreme partier somNPD (Nationaldemokratische Partei Deutschlands) ogDVU (Deutsche Volksunion) hatt stor oppslutning i en rekke delstater, på tross av myndighetenes forsøk på å forby disse bevegelsene. I Tyskland har høyreekstreme symboler somhakekors ogromersk hilsen («nazihilsen») vært forbudt sidenDet tredje rikets fall.
Det er tre eller fire faser i utviklingen av høyreekstreme partier i Europa etter andre verdenskrig.[13][14]
I Tyskland har partiene Die Rechte og Der III. Weg fått fotfeste blant annet iSachsen etter 2000.[15]
Medlemmer i den fascistliknende kamporganisasjonenFalangen (Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista) iZaragoza underDen spanske borgerkrigen 1936. Bevegelsen støttetFranco under hans diktatur fram til 1977.
Den moderne høyreekstremismen: Fra antisemittisme til anti-islam
Typisk for perioden etter 2001 er fremvekst av det som er kalt den tredje bølgen høyreekstremisme. Den viktigste forskjellen fra den tradisjonelle nazismen er et skifte av hovedfiende fra jøder og innvandrere generelt til muslimer. Samtidig legger den mindre vekt på raser, og mer vekt på det den kaller «kultur». I noen tilfeller har den nedtonet nasjonalismen til fordel for en slags paneuropeisme. Ikke sjelden fremstår den som kristen, selv om dette trekket ikke er begrenset til den tredje bølgen, og iallfall i Europa ser ikke kristen forkynnelse ut til å være sentralt.
Denne moderniseringen har vært mest merkbar i Vest-Europa, hvor innvandringen av muslimer og dermed antallet muslimer har økt de siste tiår. Trolig har ogsåAl-Qaidas terroraksjoner siden 2001 gjort det lettere å markedsføre anti-islam.
Anti-islam har også vist vekst utenom de høyreekstreme miljøene, men da som regel i mer moderat og avdempet form, eksempelvis ved snakk om «snikislamiering» i Norge,[16] og i Sveits ved at et forbud mot moskéer ble vedtatt ved en folkeavstemning.
Den tredje bølgen har ikke erstattet andre former for høyreekstremisme. Tradisjonell nazisme finnes fortsatt – likeså antisemittisme. En av de sterkeste høyreekstreme grupperingene i Europa,Jobbik i Ungarn, later ikke til å ha noe fiendtlig forhold til islam.[17]
Angsten for «Eurabia»
Sentralt for den moderne høyreekstremismen erislamofobi i form av en angst for verdenskonspirasjon hvor ledelsen iEU sammen med de arabiske landene har gått sammen for å skape et «Eurabia», og i noen tilfeller troen på at en europeisk borgerkrig er i anmarsj.[18] Den «politisk korrekte eliten», «kulturmarxistene» eller «multikulturalistene» betraktes som deltagere eller «nyttige idioter» i «Eurabia»-konspirasjonen.
Blant sjefsideologene innen denne gren av høyreekstremismen regnesOriana Fallaci,Bat Ye’or, bloggeren «Fjordman» (Peder Nøstvold Jensen) og folkene bak nettstedet «Gates of Vienna».
Høyreekstremistisk syn på jøder og andre minoriteter
Den moderne høyreekstremismen har ofte et vennskapelig forhold til Israel, eller ser i det minste dette landet som en alliert i kampen mot den islamske verdenskonspirasjonen. Den har altså byttet ut enkonspirasjonsteori med en annen. Enkelte har også forsøkt å alliere seg med andre tradisjonelle fiender mot den nye hovedfienden. Således hevderEnglish Defence League (EDL) å ha en egen avdeling for homofile og lesbiske, som høyreekstremistene – i likhet med islam – tradisjonelt har hatt et anstrengt forhold til. EDL prøver ikke bare å tiltrekke seg jøder, men også sikher og hinduer; en av talspersonene er sikh.[19] På lignende vis gjørAnders Behring Breivik seg til talsmann for en allianse med jøder og hinduer. Etter atJean-Marie Le Pen iFront national overlot formannsvervet til sin datter Marine, har også fronten nedtonet jødehetsen til fordel for muslimhets.
En allianse med jøder eller Israel er uforenlig med tradisjonell nazisme og fascisme, som slett ikke alltid har noe fiendtlig forhold til islam. Den høyreekstreme politikeren Nick Griffin iBNP anser EDL som en del av ensionistisk konspirasjon.[19]
Enkelte mer tradisjonelle høyreekstremister har nedtonet jødehetsen uten å erstatte den med islamofobi. På sine engelskspråklige nettsider skriverJobbik at hverken bevegelsen eller dens ungarske garde er antisemittisk, blant annet ved å intervjue et medlem av garden som oppgis å være jøde.[20]
Hets motromfolk er typisk for europeiske høyreekstremister og er fortsatt dominerende hos for eksempel Jobbik.
Nettet og sosiale medier
Den moderne høyreekstremismen bruker i stor gradInternett ogsosiale medier i markedsføringen og rekrutteringen.[21] Høyreekstreme nettsteder ogblogger er sagt å fungere som virtuelle ekkokamre, hvor høyreekstremistene lettere enn før kan møte likesinnede.[22] Økt satsing på nettmedier er imidlertid vanlig i organisasjonslivet – en naturlig tilpasning etter som stadig flere skaffer seg stadig kraftigere datamaskiner,bredbånd, mobilt bredbånd,Facebook-konto osv. og tilbringer stadig mer tid på nettet.
Nynazisten Maksim «Tesak» Martsinkevitsj i det forbudteNational Socialist Society (Национал-социалистическое общество) i Russland støttetAnders Behring Breivik i et TV-intervju 2012.[23]
Etymologi
Ordethøyreekstremisme er antagelig nyere enn fenomenet.Aftenposten, dengang organ for partiet Høire, bruktehøyreekstremister første gang25. november1946.
Vold
Ekstremisme skiller seg fra radikalisme ved at ekstremister ikke aksepterer demokratiets spilleregler og er villige til å bruke vold for å oppnå politiske mål. Personenes radikalisering og vilje til å bruke vold henger blant annet sammen med subjektivt opplevde trusler. Symbolske trusler synes ifølge forskning ved Universitetet i Oslo å være viktigere enn opplevelser av voldelige trusler som terrorfrykt eller andre reelle trusler. En symbolsk trussel er en opplevelse av at ens religiøse verdier, normer, moral eller identitet er truet av en annen gruppe, for eksempel at innvandring opplevelse som kulturell forurensing. «Reelle trusler» er forhold som undergraver personens økonomi eller velferd. Terrortrussel spiller liten rolle for om personen aksepterer voldsbruk eller ønsker å bruke vold, ifølge denne forskningen. Dehumanisering av utgrupper svekker moralske sperrer mot voldsbruk.[4]
Siden 1990 har det i Vest-Europa vært mest høyreekstrem vold i Tyskland med 131 drepte hvorav de fleste innvandrere eller med innvandrerbakgrunn. Norge er på andreplass med 80 på grunn av 22. juli, bortsett fra er tre drepte registrert i Norge. Storbritannia hadde 36 drepte og Spania 22 disse årene ifølgeC-REX og det tyske innenriksdepartementet.[24]
På1930-tallet var de norske høyreekstremistene organisert i partietNasjonal Samling eller i den enda mer ytterliggående gruppa Ragnarok.
Mens nynazistiske organisasjoner i nyere tid har hatt en viss oppslutning i ungdomsmiljøer iSverige, har høyreekstremistene i Norge - tross et tidvis betydelig antall organisasjoner - i liten grad vært i stand til å rekruttere norsk ungdom. I dag er organisasjoneneVigrid ogNorges Nasjonalsosialistiske Bevegelse de mest kjente høyreekstreme organisasjonene i Norge. Sistnevnte gruppering har sine røtter iNorsk Front, seinereNasjonalt Folkeparti, som ble grunnlagt avErik Blücher i1975.
IfølgeAftenposten i 2018 ønsker en del unge høyreradikale å distansere seg fra det tradisjonelle høyreekstreme miljøet.Tore Bjørgo uttalte at de er mye mer polerte enn de tradisjonelle høyreekstremistene, og de ønsker å flytte grensene for hva det er mulig å snakke om i offentligheten.[25] Bjørgo uttalte i 2018 at høyreekstremistene har blitt tydelig eldre blant annet fordi det ble stans i rekrutteringen særlig etterdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen i 2001. Bjørgo tror at en årsak til at høyreekstreme ikke rekrutterer særlig unge er avtagende fremmedfrykt blant unge. Holdningsundersøkelser viser at fremmedfrykten hovedsakelig finnes hos de noe eldre.[26]
Ifølge en undersøkelse utført av Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo i 2020, har seks prosent av befolkningen høyreekstreme holdninger; én prosent har mange høyreekstreme holdninger, mens fem prosent deler flere av disse holdningene.[27]
Anders Behring Breivik
Også terroristenAnders Behring Breiviks ideologiske grunnlag for sin massehenrettelse av politiske motstandere i Regjerningskavartalet i Oslo og av arbeiderparti-ungdommer på Utøya22. juli 2011 vil av de aller fleste defineres som høyreekstrem. I sin tekstsamling, et «manifest» som består av egenprodusert materiale og tekster tatt fra andre skribenter (særlig Fjordman), oppgir Breivik som motiv for angrepet at han ønsker etmonokulturelt Europa, tuftet påkristne verdier,kjernefamilien, frimarkedsøkonomi og støtte tilIsrael. Teksten uttrykker støtte til «kulturkonservatisme»,høyrepopulisme,ultranasjonalisme,islamofobi og høyreekstremsionisme.[28][29] Han anser islam og det han kaller «kulturmarxisme» – som han bruker om dem som støtter det multikulturelle samfunnet – som fienden, og argumenterer for å bekjempe det han kaller «Eurabia», «dhimmitude» ogmultikulturalisme for å bevare et kristent Europa.[28][30][31] Manifestet angriper også klimaforskningen.[32]
I forbindelse med angrepet ogrettssaken etterpå ble det satt fokus på høyreorientert ekstremisme på Internett og i organiserte grupperinger. Det gjelder blant annet detborgerjournalistiske nettstedetdocument.no og den høyreradikale bloggerenFjordman samtNorsk forsvarsallianse (NDL), den norske avdelingen av denmilitante, islamkritiske bevegelsenEnglish Defence League (EDL) i England. I Norge harPolitiets sikkerhetstjeneste (PST) ansvar for åovervåke borgernes sikkerhet og følge med på aktiviteter hos folk som har tilhørighet til de politiske ytterfløyene.
Ekstreme islamister
Relativt nye hatgrupper og enkeltpersoner som går på tvers av de klassiske høyreekstreme og islamfobe gruppene erekstreme islamister (jihadister), som de siste årene har utkrystallisert seg i det norske miljøet. I disse hatgruppene finnes det enkeltpersoner som har vært aktiv i lengre tid og spredt ekstreme meninger. Organisering og kontakt mellom gruppene synes å ha blitt etablert i etterkant av demonstrasjonene motDagbladet i 2010 da avisen lot trykke en tegning av profetenMuhammed. En gruppering i dette miljøet, som kaller segProfetens Ummah (som betyr «profetens nasjon»), hevdes ved dette navnet å tilrane seg legitimitet ved å representantene alle verdens muslimer framfor en liten gruppe ekstremister.[33]
Antirasistisk Senter identifiserte dette miljøet i rapportenHøyreekstremisme i Norge som utkom i2012.[34] På den tiden var miljøet fremdeles et løst nettverk, men de ekstremistiske synspunktene som gruppen fremmet plasserte dem innenfor den høyreekstreme delen av norsk politikk: «Vi kom frem til at enhver adekvat definisjon av høyreekstremisme også vil ramme dette miljøet,» slo Antirasistisk Senters rapport fast.[33]
Islamistene ønsker seg en stat basert påSharia.[35] De ekstreme islamistene fordømmer ikkevoldsbruk for å komme frem til et slikt samfunn. De har en grunnleggende ulikhet mellom ulike menneskegrupper som ideal. Det ligger også en tydeligantisemittisk holdning blant dem. I all vesentlighet er det snakk om en ultrakonservativ motreaksjon mot det man anser som et forfall i samfunnet omkring seg, og en hatsk motreaksjon mot merliberale livsanskuelser, akkurat av en slik type som har kjennetegnet fascistiske bevegelser opp gjennom historien.[33]
^Karcher, Nicola Kristin; Kjøstvedt, Anders Granås (2012). Introduction. Kjøstvedt, Anders Granås Karcher, Nicola Kristin (Red.),Movements and Ideas of the Extreme Right. Peter Lang Publishing Group.
^abArven fra giljotinen.Apollon (magasin utgitt av Universitetet i Oslo), nr 1, 2018, s. 17-21.
^Velo, Av Pål; Elnan, journalist | Thea Storøy; Gundersen, Journalist og Bjarne Riiser; Samfunnsredaktør.«Norsk lege eier tysk nazihovedkvarter».Morgenbladet (på norsk). Besøkt 27. april 2022.
^Velo, Av Pål; Elnan, journalist | Thea Storøy; Gundersen, Journalist og Bjarne Riiser; Samfunnsredaktør.«Norsk lege eier tysk nazihovedkvarter».Morgenbladet (på norsk). Besøkt 27. april 2022.
^Åm, Ingrid Grønli (22. oktober 2018).«Ekstremistene er blitt eldre».morgenbladet.no. Besøkt 15. juni 2019. «Dels har miljøene gått i oppløsning som følge av forebyggende innsats i lokalsamfunn, dels har de «råtnet» innenfra, mener Bjørgo. Han tror også at det rasistiske drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 var en vekker for mange.»
_crop.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
![Nynazisten Maksim «Tesak» Martsinkevitsj i det forbudte National Socialist Society (Национал-социалистическое общество) i Russland støttet Anders Behring Breivik i et TV-intervju 2012.[23]](/mt/?noimg=&dark=on&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org%2fwiki%2fFil%3aMaxim_Martsinkevich_talks_on_the_Russian_penitentiary_system_%25E2%2580%2593_September_27%2c_2012.jpg)
_inspiserer_Rikshirden.jpg)
