| Nanna Ditzel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt.1923[1][2][3] København[3] | ||
| Død | 17. juni2005[1][2][3] København[3] | ||
| Beskjeftigelse | Smykkedesigner,designer, møbeldesigner,arkitekt, tekstilkunstner | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi Kunstakademiets Designskole | ||
| Ektefelle | Jørgen Ditzel[3] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Mariebjerg kirkegård[1][3] | ||
| Utmerkelser | Lunningprisen (1956)[3] Honorary Royal Designer for Industry (1996)[4] Ridder av Dannebrogordenen (1995) | ||
Nanna Ditzel (født6. oktober1923 i København,[5] død17. juni2005) var endanskdesigner.
Ditzel ble utdannet påKunsthåndværkerskolen i 1946. Sammen med ektefellenJørgen Ditzel (1921–61) tegnet hun på 1950-tallet smykker forGeorg Jensen samt møbler og tekstiler, som innbrakte sølvmedaljer ved Triennalene iMilano i 1951, 1954 og 1957 samt gullmedalje 1960; i 1956 mottok deLunningprisen.[6]
Etter Jørgen Ditzels død fortsatte hun alene og vekket mot slutten av 1960-årene oppmerksomhet med møbler utført ipolyester ogglassfiber. ForUnikavæv tegnet hun i 1965 tekstilkolleksjonen Hallingdal, som senere ble overtatt avKvadrat iEbeltoft.
Nanna Ditzels produksjon var preget av menneskelige løsninger og en søken etter skjønnhet og harmoni, blant annet uttrykt i en varm og lysende farveskala. Fra 1970 til 1986 hadde hun tegnestue iLondon, deretter iKøbenhavn.
Lunningprisen i 1956. Ditzel ble ridder avDannebrogordenen i 1995 og året etter utnevnt til Honorary Royal Designer avRoyal Society of Arts i London. I 1997 ble hun tildelt Nationalbankens Jubilæumsfonds Hæderslegat og i 1998 fikk hun Statens Kunstfonds livsvarige ytelse. Ditzel var æresmedlem av Danske Designere, fikk Dansk Kunsthåndværks Årspris i 1998 ogThorvald Bindesbøll-medaljen i 1999.[5]
I 1955 designet Ditzel en barnestol i tre som fikk betegnelsen «høj stol». Stolen var laget slik at barnet satt riktig og dette møbelet var et av de første danske møbler designet for barn.
«Høj stol» er tatt opp ikulturkanonen under barnekultur.[7]