Hæren
Basisdata
Aktiv		1628–
Land		Norge
Etablert		1628
Overordnet enhet		Forsvaret
Våpengren		Hær
Type		Armé
Størrelse		10811 (2020)[1]
Hovedkvarter		Bardufoss
Nettside		Hæren (Norge)
Operativt oppdrag
Oppdrag		«Hæren skal produsere fredsoperative og stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig.»
Rolle		Landforsvar
Konflikter		Andre verdenskrig,Kosovo,Afghanistan

Hæren, grunnlagt i 1628, er den eldste og største av Norgesforsvarsgrener. Den utgjør den tradisjonelle kjernen i Forsvaret, med hovedansvar for å opprettholde suvereniteten over landterritoriet. Som den fremste produsenten av norsk landmakt og leverandør av styrker til internasjonale operasjoner, spiller Hæren en avgjørende rolle i å ivareta både nasjonal sikkerhet og Norges forpliktelser internasjonalt.

I flere tiår har Hæren vært produsent av norske bidrag til fredsbevarende operasjoner, og den har i senere år samlet verdifull erfaring fra skarpe operasjoner, spesielt i konfliktområder somAfghanistan ogIrak. En vesentlig del av Hærens hovedstyrke,Brigade Nord, står i beredskap for både nasjonale ogNATO-relaterte oppgaver.

Hæren opererer med to geografiske hovedtyngdepunkt: Ett i nord, hvor kamp- og vaktstyrker er lokalisert iTroms, og ett i sør, med hovedstyrken plassert iØsterdalen og vaktstyrker iOslo.

Hæren ledes avSjef for Hæren,Lars Sivert Lervik (siden 2020).

Norge fikk en moderne hær med stående styrker først i 1628.Christian IV opprettet da det nye norske forsvaret, i forbindelse med flerereformer. Viktige foranledninger var at den norske bondehæren nektet å gå inn iSverige underKalmarkrigen, samt trusselen omtysk invasjon av Norge etter at Christian hadde kjempet mot tyske styrker i krigen i 1627.

Den norske hæren som ble opprettet iht. Christian IVs «krigsordinants» av18. januar1628, og ble organisert som en vernepliktshær med femregimenter:

• Båhusiske regiment
• Tunsbergiske regiment
• Akershusiske regiment
• Bergenhusiske regiment
• Trondhjemske regiment

I tillegg ble det opprettet tre fähnlein (fenniker =kompanier):

• Jemtlandske kompani
• Agdesiden kompani
• Stavangerske kompani

Videre ble det etablert 14 borgerkompanier som skulle forsvare byene og kjøpstedene. Totalt bestod denne hæren av 6 243 mann.

Norske soldater tjenestegjorde mye utenlands, og utenlandske offiserer tjenestegjorde mye i Norge. Kommandospråket vartysk fram til 1772. Under den europeiskesjuårskrigen (1756–63) ble omtrent halve hæren brukt som grensevakter iSchleswig-Holstein.

I 1808 bleNorge angrepet av Sverige, men norske styrker under ledelse avChristian August drev svenskene tilbake.

I 1814 var norske offiserer godt representert påEidsvold. Det ble vedtatt at Norge skulle ha en vernepliktshær, etter moderne prinsipper. 2 000 av mannskapene var vervet; resten tas inn via allmenn verneplikt. I 1814 rykket svenske styrker igjen inn i Norge. De norske styrkene greide ikke å drive dem tilbake. Motstanden var likevel så betydelig for svenskene at de oppga å ta Norge som et territorium, og gikk med på en forhandlingsløsning som endte med at Norge inngikk en personalunion med Sverige. Etter unionsstiftelsen ble den norske hæren halvert, og øvingsnivået ble redusert til rundt 20 % av tidligere.

Før 1885 hadde Hæren ogmarinen hvert sitt departement, men forsvarsministerJohan Sverdrup slo dem sammen tilForsvarsdepartementet.

I 1905, rundt unionsoppløsningen, ble både norske og svenske styrker mobilisert på hver sin side av riksgrensen. I forkant av konflikten hadde hæren blitt kraftig rustet opp med både festningsanlegg, mitraljøser og hurtigskytende kanoner. Den norske hæren stilte med 18 000 mann på Østlandet og 4 000 i Trøndelag. Unionsoppløsningen gikk fredelig for seg, og det kom ikke til noen trefninger mellom de to sidene.

Underkampene i Norge i 1940 stilte Hæren med til sammen 40–50 000 mann. I de senere kampene i Nord-Norge var det rundt 8–10 000 mann igjen.En ny norsk hær ble etablert i utlandet, men fikk lite ressurser og hadde knapt 4 000 mann ved krigens slutt. Den første stridsvogn bestilt av det norske forsvaret varLandsverk L-120 i 1936.

Etter krigen stilte Hæren med mannskaper tilTysklandsbrigaden, og ble omorganisert for å tilpasse seg medlemskap iNATO. Ti år etter krigen besto Hæren av en ståendebrigade og ti mobiliseringsbrigader. Vedden kalde krigen var Hæren en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor Nato og FN ved internasjonale operasjoner. s slutt ble Hæren bygget ned, og består i dag av rundt 9 500 mann, og har ikke lenger noen ambisjon om invasjonsforsvar.

• De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken og her har Hæren den viktigste rollen.
• Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overforNato ogFN ved internasjonale operasjoner.
• I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke (bestående av TMBN og deler av Brigade Nord) i nasjonal beredskap til enhver tid, det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel.^[2] Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene motRussland og vokteDet kongelige slott.^[3]

Se ogsåTidligere norske militæravdelinger

Hæren består av et antall avdelinger, ledet av en avdelingssjef. Disse er underlagtsjef Hæren, som formelt og i praksis styrer avdelingene.

• Hærstaben
  • Brigade Nord
    • Telemark bataljon
    • 2. bataljon
    • Panserbataljonen
    • Artilleribataljonen
    • Ingeniørbataljonen
    • Sambandsbataljonen
    • Sanitetsbataljonen
    • Stridstrenbataljonen
    • Militærpolitikompaniet
  • Finnmarksbrigaden
    • Jegerbataljonen (GSV)
    • Porsanger bataljon
    • Finnmark heimevernsdistrikt 17
  • Hans Majestet Kongens Garde (Huseby leir ogTerningmoen)
  • Nordenfjeldske etterretningsregiment
  • Hærens våpenskole (Østerdal Garnison)
  • Trenregimentet
  • Militærpolitiregimentet

• Garnisonen i Porsanger (Porsangmoen, Porsanger)
• Heggelia leir (Bardufoss, Målselv)
• Heistadmoen (Kongsberg)
• Huseby leir (Oslo)
• Høybuktmoen (Garnisonen i Sør-Varanger) (ved Kirkenes i Sør-Varanger)
• Linderud leir (Oslo)
• Rusta leir (Bardufoss, Målselv)
• Sessvollmoen leir (Ullensaker)
• Setermoen leir (Bardu)
• Skjold leir (Tidl.Maukstadmoen leir ogHolmen leir, Øverbygd i Målselv)
• Østerdal Garnison
  • Rena leir (Åmot)
  • Terningmoen (Elverum)

• Liste over Hærens utrustning
• Hærens uniformer

• Hærens avdelinger på Forsvaret.no

• (en)Army of Norway – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
• (en)Norwegian Army – galleri av bilder, video eller lyd påCommons

• Hæren (Norge)
• Etableringer i 1628

• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata