| Gypsy Rose Lee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Rose Lee Hovick 9. jan.1911[1]  Seattle (Washington,USA)[2] | ||
| Død | 26. apr.1970[3][4][1] (59 år) Los Angeles (California,USA)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller,manusforfatter,stripper,fjernsynsskuespiller,filmskuespiller,teaterskuespiller,romanforfatter | ||
| Ektefelle | Alexander Kirkland (1942–1944) | ||
| Mor | Rose Thompson Hovick | ||
| Søsken | June Havoc | ||
| Barn | Erik Lee Preminger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Inglewood Park Cemetery | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Gypsy Rose Lee (født 9. januar 1911[6][7], død 26. april 1970 i Los Angeles) var en amerikanskburlesk underholder, berømt for sinestripteaseopptredener. Hun var også skuespiller, forfatter og manuskriptforfatter, hvismemoarer i 1957 ble tilmusikalen og filmenGypsy.
Artisten med kunstnernavnet Gypsy Rose Lee ble født iSeattle, Washington 9. januar 1911 somRose Louise Hovick.[7] Louises søster var skuespilleren June Havoc, født som Ellen Evangeline i 1912. Moren, Rose Elizabeth Thompson Hovick, skal ha forfalsketfødselsattestene for begge døtrene for å gå klar av delstatslover som forbyrbarnearbeid.[8]
Rose hadde giftet seg med norsk-amerikaneren John Olaf Hovick, som varannonseselger ogreporter iThe Seattle Times.[9][10][11] De ble gift 28. mai 1910 iSeattle, Washington[12] og skilt 20. august 1915.[13]
Etter foreldrenes skilsmisse underholdt June familien ved opptredener ivaudeville, promotert som «Minste tå-danser i verden». Hun var da bare to og et halvt år.[8] Så dro Rose og June tilHollywood for to år hvor June opptrådte i kortfilmer iscenesatt avHal Roach.[8] Gypsy Rose Lee ble værende mens June og moren dro på turne. Følgene av dette ble at hun fikk en elementær utdannelse, mens June fikk tilfeldig lærdom, ofte av scenearbeidere.[8] Mye av morens skuffelser førte til at June rømte medBobby Reed, en danser i oppsetningen deres. Dette skjedde i desember 1928 (da var hun 15 år), og hun fikk en kort karriere i maratondans, som var mer inntektsbringende ennsteppedans.[8]
Gypsy Rose Lees talent for sang og dans var ikke tilstrekkelig til å kunne opptre alene, uten June. Til slutt ble det klart at Lee kunne tjene penger på burleske opptredener, noe som gav henne en legendarisk status som en vittig nakendanser. Opprinnelig fikk hun drahjelp da en skulderstropp på en av hennes kjoler røk, hun ble stående naken, tross sine anstrengelser for å dekke seg til. Oppmuntret av publikums reaksjon fortsatte hun bevisst dette trikset, som satte fokus på hennes opptreden.[14]
Hennes oppfinnsomhet var en heller vanlig dans, sammenlignet med den banale stil som de fleste burleske strippere fremførte. (Hun la vekt påstripper i «striptease»), og hun bragte en skarp humoristisk sans i sin dans. Hun ble berømt for sin vittighet på scenen, så vel som måten hun fremførte sin dans på. Hun forandret navnet sitt til Gypsy Rose Lee og ble en av de største stjernene i Minskys Burlesque, som hun fremførte i fire år. Hun ble ofte arrestert i raids mot Minsky-brødrenes show. Inødsårene på 30-tallet, talte Lee ofte på fagforeningsmøter for å støtte New Yorks arbeidere. I henhold til aktivistenHarry Fisher var hennes appeller blant de som trakk flest tilhørere.[15]
Lee så på seg selv som enhigh-class nakendanser, og hun var glad forH. L. Menckens uttrykkstripper, som han så på som en mer «ærbar» måte å referere til yrket.
I 1941 skrev Lee en thriller kaltThe G-String Murders, som ble til film i 1943. Hovedpersonen varLady of Burlesque med Barbara Stanwyck i rollen. Noen hevder at dette faktisk var avghostwriter Craig Rice. Andre hevder at det er mer enn tilstrekkelig bevis i manuskriptenes stil og Lees egen korrespondanse, for å bevise at hun skrev store deler av roman selv, men med assistanse av Rice og andre, inklusive redaktøren, George Davis, en venn og mentor.[16][17] Lees andre kriminalromanMother Finds a Body, ble utgitt i 1942.
Mens hun arbeidet med Minskys, hadde Gypsy Rose Lee et forhold til flere menn, fra komikerenRags Ragland tilEddy Bruns i Hollywood. Hun ble gift med Arnold «Bob» Mizzy den 25. august 1937. Gypsy var en gang forelsket iMichael Todd, og i 1942 i et forsøk på å gjøre ham sjalu, giftet hun seg medWilliam Alexander Kirkland; de ble skilt i 1944. Mens hun var gift med Kirkland, fødte hun 11. desember 1944 en sønn, hvis far var Otto Preminger. Hun ga ham navnetErik Lee, og han har blitt kjent som Erik Kirkland, Erik de Diego og Erik Preminger. Gypsy Lee ble gift for tredje gang i 1948 medJulio de Diego, men ble også skilt fra ham.
Lee synes å være opptatt av penger. I 1940 kjøpte hun en leilighet påManhattan; en bopel med privat gårdsplass, 26 soverom og syv bad.[18] Lee og hennes søster June Havoc fortsatte å kreve penger fra deres mor, Rose, som hadde åpnet et boarding house for kvinner i en ti-roms leilighet på West End Avenue, Manhattan (den var leid for henne av Lee). Likeledes kjøpe hun en farm iHighland Mills, New York. Rose skjøt og drepte en av sine gjester (visstnok var det Roses kvinnelige elsker som hadde gjort det slutt, etter utsagn fra hennes barnebarn, Erik Lee Preminger). Hendelsen ble forklart som et selvmord, og Rose ble ikke straffet.[19] Rose døde i 1954 av tarmkreft.
Etter sin mors død, følte søstrene seg frie til å skrive om henne, uten tanke på eventuell rettssak. Gypsy Rose Lees memoarer, med tittelenGypsy ble utgitt i 1957 og brukt som inspirasjon for Jule Styne,Stephen Sondheim ogArthur Laurents musikal:Gypsy: A Musical Fable. June Havoc likte ikke måten hun var blitt portrettert i stykket, men hun ble overtalt (og betalt) for ikke å stå imot søsteren. Skuespillet og den senere filmen ga Lee en sikker inntekt. Søstrene ble fremmedgjort i en periode, men forsonet seg igjen. June skrev i sin turEarly Havoc ogMore Havoc, hvor hun fremstilte sin versjon.
Veggene i hennes hjem i Los Angeles var dekket med kunst avJoan Miró,Pablo Picasso,Marc Chagall,Max Ernst ogDorothea Tanning, alt gitt av kunstnerne. Som Picasso, var hun tilhenger Popular Front-bevegelsen i denspanske borgerkrigen og samlet inn penger til lidende barn i konflikten.
Hun ble politisk aktiv og støttet de spanske loyalister under borgerkrigen. Hun ble også fast inventar på Communist United Front-møter, og ble etterforsket av komiteen for uamerikanske aktiviteter.[20]
I 1973 spilte Tony Orlando and Dawn inn «(Say Has Anybody Seen My) Sweet Gypsy Rose?» av W.M. Irwin Levine & L. Russell Brown. Sangen bruker hennes navn og yrke, men inneholder et fiktivt tidligere liv.
I januar 2012 tildelte Seattle Theatre Writers (en gruppe kunstkritikere for forskjellige publikasjoner) de første årlige Gypsy Rose Lee Awards, som hedret hennes Seattle-røtter og feiret i et lokalt teater.
I 2015 skrev og spilte det Cleveland-baserte bandet Shock Frenzy inn sangen «Garden of Dreams» som handler om Gypsy Rose, hennes søster og mor.