| Gustavlinjen og slagene forRoma | |
|---|---|
| Bernhardtslinjen–San Pietro–Ortona–Monte Cassino–Anzio–Cisterna |
Gustavlinjen, ellerVinterlinjen var en serie avtyske militære forsvarsposisjoner og fortifikasjoner i Italia underandre verdenskrig,[1] bygget avOrganisation Todt.
Gustavlinjen var hovedlinjen innen det totale nettverket som omfattet vinterlinjen og var rundt 100 km sør for Roma. Linjen gikk på tvers av Italia fraSangro-elvens munning iAdriaterhavet i øst. Linjen fulgte i hovedsak elveløpet vestover, overAppenninene i en høyde av opptil 2 000moh og videre langs elvenGarigliano til der den munnet ut iTyrrenhavet på vestkysten av Italia.
Sentrum av linjen var der hvor denne krysset hovedveien fra Roma gjennomLiri-dalen og hovedbefestningen her var rundt fjellene ved byenCassino, herunderMonte Cassino, som var en meget god utsiktspost for forsvarende styrker. På vestsiden avAppenninene var det to alternative linjer:Bernhardtlinjen foran hovedposisjonene i Gustavlinjen ogAdolf Hitlerlinjen rundt åtte kilometer lengre bak.
Forsvarslinjen var den sterkeste tyske linjen sør for Roma og utnyttet til det ytterste terrenget som favoriserer en forsvarer og var væpnet med skytestillinger, støpte bunkere, forsterkede maskingeværstillinger, piggtråd og minefelt. Linjen var bemannet med 15 tyske divisjoner ogde allierte kjempet fra november1943 til slutten av mai1944 underFelttoget i Italia før de klarte å slå seg gjennom forsvarslinjen.