Av enkelte historikere[2] har Gustav III blitt ansett for å være en av de mest begavede, aktive og kontroversielle kongene i Sveriges historie og han har blitt skildret på svært varierende måter alt etter forskjellige historikeres synsvinkler.
Gustav III ble født iWrangels palass i Stockholm. Han ble tidlig gjort kjent med ideene fra den franske opplysningstiden, i første rekke gjennom moren, men også via andre i hans nærmeste omgivelser. Riksdagen blandet seg inn i oppdragelsen og bestemte hvem som skulle være hans lærere mot kongeparets vilje.Carl Gustaf Tessin var en av de første i stillingen og dette skulle få stor betydning for Gustavs utvikling.
I 1749 ble det undertegnet en vennskapspakt mellom Danmark-Norge og Sverige og Gustav ble som en del av pakten bortlovet tilSofia Magdalene, datter avFrederik V to år senere.[3]
I 1756 ble det bestemt atCarl Fredrik Scheffer skulle være tronarvingens nærmeste rådgiver og oppdrager. Guttens foreldre uttrykte åpen misnøye med forholdet, også i nærvær av sønnen som fikk høre mange skarpe og ufordelaktige ord om riksdagen.
Etter krav fra stendene følte Gustaf seg tvunget til å gifte seg med Sofia Magdalene. Ekteskapet ble inngått i København1. oktober1766.[4]
Allerede som kronprins deltok Gustav ihovpartiets ledelse og fremtrådte mer og mer som de konstitusjonelle og nasjonalt sinnede svenskenes håp. Han tok livlig del i de forhandlinger som foregikk i riksdagen i 1769 mellom de ledende hov- oghattpartiene og den franske ambassadøren og bidro i vesentlig grad til å prøve å få Adolf Fredrik til å frasi seg kronen i desember 1768 for å fremtvinge sammenkallingen av enurtima riksdag, ekstraordinær riksdag, og forbedring av statsskikken.
Da faren døde 12. februar 1771 befant Gustav seg iParis hvor han søkte råd og støtte hos kongLudvig XV i forbindelse med den forestående riksdagen.
I1772 iverksatte Gustav reformer iStockholm og innførteny forfatning i håp om ro etter mange års partistridigheder. Han fengslet partilederne og etablerte et nytt styre med utstrakt makt til kongen. Han innførtetrykkefrihet og avskaffet tortur, rettssikkerheten ble styrket og handelen liberalisert, og han grep med fast hånd inn motkorrupsjon i administrasjonen.[5]
I 1780-årene engasjerte han seg i utenrikspolitikk, et voksende hat motDanmark og et ønske om å erobreNorge og i det hele tatt gjenreise Sveriges storhet. I1788 begynte hankrig mot Russland, men måtte trekke seg tilbake grunnet etmytteri i hæren (Anjalaforbundet). I1789 gjenopptok han krigen med skiftende hell, hovedsakelig til sjøs. Den ble avsluttet i1790 medfreden i Värälä.
Krigen hadde ødelagt Sveriges økonomi, men like fullt tenkte Gustav på å angripeFrankrike, hvorrevolusjonen var begynt. Han ble etter hvert svært upopulær, og det ble dannet en sammensvergelse mot ham.16. mars1792 ble han skutt av kapteinJacob Johan Anckarström under en maskerade iStockholmsoperaen, og den29. mars døde han av skadene. Begivenheten er emne forGiuseppe Verdis operaUn ballo in maschera (Maskeballet) fra1859.
Gustav selv skrev forlegget til operaenGustaf Wasa, med libretto av Johan Henrik Kellgren og musikk av Johann Gottlieb Naumann.[6] Han var opptatt av kunst og kjøpte, blant annet under sin reise til Italia i årene 1783-84 flere antikke skulpturarbeider, som i dag inngår i Gustav III:s antikmuseum. Han har fått den gustavianske stilperiode oppkalt etter seg. En statue av kongen, modellert avJohan Tobias Sergel, ble reist i Stockholm i 1808.
Som andre av sin samtids opplystedespoter var Gustav en prinsipiell motstander avdødsstraff, og sa på dødsleiet: «Låt ej straffa min attentator.»Attentatets hovedmann, Anckarström, ble likevel pisket i tre dager, før han blehalshogd, lemlestet og partert.[7]
^Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r)413, besøkt 15. november 2019, «Kista för Gustav III, d. 1792. L. 218, B. 100, H. 81 cm.»[Hentet fra Wikidata]
^Erik Lønnroth:Den stora rollen, kung Gustaf III spelad av honom sjelv, Svenska Akademien & Norstedts, 1986, hos(no) Bibsys
.png)
