Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Gunnar Isachsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunnar Isachsen
Født3. okt.1868[1][2][3]Rediger på Wikidata
Drøbak
Død19. des.1939[2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Asker
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKrigsskolen
SøskenLouise Isachsen
BarnFridtjov Isachsen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
St. Olavs Orden
Charles P. Daly Medal (1931)

Gunnerius Ingvald Isachsen (født1868 iDrøbak, død1939 iAsker) var en norsk offiser ogoppdager.

Isachsen blepremierløytnant ikavaleriet 1891, rittmester 1899, fikk avskjed som fastlønnet offiser 1917 ogmajor i landvernet 1924. Gunnar Isachsen var bestyrer (og senere den første direktør) vedNorsk Sjøfartsmuseum fra 1923.

Han var med påOtto Sverdrups ekspedisjon med«Fram» 1898-1902 somtopograf, og kartla store områder av inntil da ukjente øyer nord forCanada. Fra1903 til1905 deltok han i fransk militærtjeneste iAlgerie ogParis, og i 1906 og 1907 ledet han ekspedisjoner tilSvalbard. Disse var utsendt og bekostet av fyrstAlbert I av Monaco.

I 1909 og 1910 ledet han ekspedisjoner tilSpitsbergen finansiert av den norske stat, en pionérinnsats for det senere norske systematiske forskningsarbeid på Svalbard. Ved Spitsbergenspørsmålets behandling påfredskonferansen i Paris 1919 var Gunnar Isachsen den norske regjerings tekniske delegerte.Isachsen deltok i ekspedisjoner tilØst-Grønland i 1923 og 1924, og var med særskilt oppdrag påhvalfangst iRosshavet 1926-27, Statens hvalinspektør iSørishavet 1929-30, leder av den fjerdeNorvegia-ekspedisjonen rundt Sydpolkontinentet 1930-31.

Familie

[rediger |rediger kilde]

Han var gift to ganger, 1903 og 1916.[4] I først ekteskap med Signe Amalie Eide (1876-1911) fikk han seks barn. Tre av dem vokste opp. Den eldste varFridtjov Isachsen. I andre ekteskap med Marie Sophie Frederikke Steenstrup (1884-1958) fikk han ytterligere åtte barn. Fem av dem vokste opp.[5]

Æresbevisninger

[rediger |rediger kilde]

Han er avbildet på et norsk frimerke utgitt i 2006 i anledning 100-årsminnet for utforskningen av Svalbard.

I Canadisk Arktis er en værstasjon Isachsen oppkalt etter ham.

Bibliografi

[rediger |rediger kilde]
  • Reiser på Spitsbergen 1906 og 1907. (1908)
  • Ishavsfolk og ferder I:Det Norske geografiske selskabs aarbok 1916-1919 (1921) (ny utgave 1997)
  • Norske fangstmænds færder til Grønland (1922) (særtrykk av geografisk selskabs årbok 1919-21)
  • Grønland og Grønlandsisen (1925)
  • Jorden rundt efter blåhvalen (1927)
  • En ishavsskippers saga (1928)
  • Samt flere artikler i Vitenskapsselskapets skrifter, geografisk selskaps årbok og Sjøfartsmuseets årbøker. SeSambok for 51 treff
  • Ole R. Thoresen «Gunnar Isachsen in memoriam». I:Norsk sjøfartsmuseum 1914-1939. 1940

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Autorités BnF, oppført somGunnerius Ingvald Isachsen, BNF-ID10399848x[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abNorsk biografisk leksikon, oppført somGunnar eg. Gunnerius Ingvald Isachsen, Norsk biografisk leksikon IDGunnar_Isachsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-IDw6bh7vfx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^Norsk biografisk leksikon, bind 6 side 556
  5. ^geni.com om Gunnar Isachsen

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gunnar_Isachsen&oldid=23553841»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp