Ulike gulrøtterGulrot i blomstDaucus carota subsp. maximus
Gulrot (Daucus carota L. sppsativus (hoffm.)) er entoårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er enpælerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan forsukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.
Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene ogLilleasia. I Norge er vill gulrot ikke sjelden nord tilSogn. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år1000 i arabiske land, men kom først tilEuropa rundt1300-tallet, og tilNorden på1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt somfargestoff. Først på1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje røttene som vi kjenner i dag.
INorge dyrkes gulrot over hele landet. Produksjonen skjer i hovedsak iVestfold,Aust-Agder ogRogaland.Larvik erNorges største grønnsakskommune, særlig takket være gulrotproduksjonen iLågendalen. I2003 ble det produsert gulrøtter over ca. 13 000 daa i Norge. Det norske gulrotarealet er[når?] på ca. 12 000mål.
