Gulden (av nederlandsk «gyllen») var opprinnelig en gullmynt, senere ble det også en valutaenhet og en sølvmynt.
De første gullmyntene av denne typen var denflorentinskeFiorino d'oro, pålatinflorenus aureus, som er opphavet til navn somFloren ogFlorene (tysk),Florijn (nederlands),Florin (fransk og engelsk) ogForint (ungarsk), samt forkortelsenefl. eller f.
I de sør- og vestlige delene avDet tysk-romerske riket ble navnetgulden tatt i bruk om en mynt med en vekt av 22,91 gram og en verdi noe lavere ennTaler. Navnet er avledet avmiddelhøytyskguldin (pfenni(n)c/florin) som betyr omtrent «gullmynt».
Rundt år 1700 hadde en gulden enkjøpekraft som tilsvarer rundtNOK 300 – 400. I 1747 måtte en mester i grevskapetSayn-Altenkirchen arbeide to dager for en gulden. En dagarbeider måtte arbeide på godseierens marker i tre dager á 13.5 arbeidstimer for å tjene det samme.
I Tyskland gikk mynten ut av bruk i 1871 og i Østerrike i 1892.
Fristaden Danzig brukte i årene 1923–1939 valutaen 1 gulden = 100 pfennig.
INederlandene ble det preget en mynt med betegnelsen gulden, senederlandsk gylden. Navnet er fremdeles i bruk som betegnelse påantillansk gylden.
(de)Bekanntmachung, betreffend die Außerkurssetzung der Zweiguldenstücke süddeutscher Währung. Fra 2. juli 1874. – originaltekster fra den tyskspråkligeWikikilden