Groruddalen er fellesbetegnelse forOslos nordøstre bydeler. Dalstrøket avgrenses avØstmarka i øst,Gjelleråsmarka i nord,Lillomarka i vest, og en tenkt linje omtrent fra Bjerke via Økern til Bryn i sør.[1] Det betyr at Groruddalen inkluderer bydeleneBjerke,Alna,Grorud ogStovner.
Dagens Groruddal ligger i det tidligereØstre Akersogn iAker kommune og het tidligereAkersdalen. Inntil 1960 var Groruddalen betegnelsen på elvedalen fraAlnsjøen langsAlnaelva frem tilBryn.[2] Navnet har også vært brukt om bakken fra Grorud stasjon opp til Grorud gård, og om bakken mellom Fossumbekken og Grorud stasjon.[3] I 1960 foreslo redaktøren avAkers Avis/Groruddalen å bruke navnetGroruddalen om dalføret fra ringveien til bygrensen, og dette slo an og har satt seg.
Navnet har sammenheng med atGrorud lenge var det viktigste sentrum for befolkningen i deler av dalen. Grorud er et gammelt industritettsted, og der har det vært drevet både sagbruk, bergverk og tekstilproduksjon. Grorudfikk jernbanestasjon i 1854,skole i 1900 ogkirke i 1902. Grorud var altså et sentrum for dalen på flere måter.
Fire av Oslos bydeler regnes til Groruddalen;Bjerke ligger i vest,Alna i sør,Grorud i nord ogStovner i øst.
Vei- og baneforbindelser går hovedsakelig langs med dalen.T-banelinje 2,Furusetbanen og
Europavei 6 går langs dalen i sør. I dalbunnen gårHovedbanen og
Riksvei 163Østre Aker vei. Nordsiden er betjent av T-banelinje 5,Grorudbanen og
Riksvei 4Trondheimsveien. Det er også vei- og bussforbindelser og som går på tvers av Groruddalen.
Groruddalen rommer flere drabantbyområder med høye og lave blokker, i tillegg til områder med småhus, rekkehus og villabebyggelse. Dalbunnen, og spesielt området rundt Alnabru er preget av industri ogJernbanens lagerområde.
Området har en befolkning på rundt 140 000[4], altså mer enn hver femte Oslo-innbygger. Hovedtyngden av befolkningen bor i dalsidene mot nord og sør, mens befolkningstettheten i midten er noe lavere. En storstilt boligbygging på1960- og1970-tallet hevet folketallet og skapte om landbruks- og småindustrimorådene om til drabantbyer[5]. På alle kanter er Groruddalen omkranset av Oslomarka:Lillomarka ogØstmarka. De fleste beboere har mindre enn 15 minutters gangavstand til skog – skiløyper, badevann og andre rekreasjonsmuligheter.
Sammen medSøndre Nordstrand, har Groruddalen høy andel innbyggere født i utlandet eller med foreldre født i utlandet[6]. I enkeltestrøk eller delbydeler ligger andelen innvandrere på mer enn 50 prosent[7].
I2007 begynte Staten ogOslo kommune en felles satsing over ti år for å bedre miljøforhold samt levekår i Groruddalen. Dette tiltaket, kaltGroruddalssatsningen, ble videreført og skal vare fram til 2026[8].
Den tidligste bosetningen i området stammer sannsynligvis frajernalderen[9]: det finnes blant annet helleristninger påFuruset, tre skålgroper i Kristofer Robins vei 23, gravrøyser underRøverkollen påRomsås og påStovner. Det har blitt drevet jordbruk i området i alle fall i fire tusen år eller mer. Området har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilegrimsreise tilNidaros. Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 framiddelalderen, 7 fravikingtiden og 2 eldre.[10]Svartedauden fór ille med Groruddalen: bareBredtvet sto noenlunde vitalt igjen[trenger referanse].
Fra 1600-tallet av oppsto etter hvert en variert industri i Groruddalen. Den første var sagdrift langsAlna, fra 1700 bergverksdrift vedAlnsjøen. Steindrift, særlig avgroruditt ble viktig særlig fra 1840-årene av. Både groruditten og teglverkene i Groruddalen har bidratt til byggingen av Oslo - og til byer på kontinentet.
Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene påBryn ogGrorud. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området.Grorudbanen ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975.Furusetbanen kom i 1970.
Flaen,Kalbakken,Grorud ogVeitvet ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet bleAmmerud,Rødtvet,Tveita ogHaugerud bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annetStovner,Furuset, Romsås ogEllingsrud.
Det ble blant annet i forbindelse medGroruddalssatsingen arbeidet med å dokumentere, sette i stand og informere om Groruddalens mange kulturminner. Til godt ut ietterkrigstida var store deler av Groruddalen landbruksområder, og mange av de gamle gårdsbygningene er intakte. I tillegg er det mye industrielle kulturminner, og enkelte oldtidsfunn.
På Grorud ble det i 2012 åpnet et museum for formidling avsteinhoggernes liv. Det ligger i de gamlearbeiderboligene i Grorudveien.[11]
.jpg)
.jpg)
