Grenada ble uavhengig fraStorbritannia i 1974. I 1983 ble landetinvadert av USA. I september 2004 ble Grenada rammet av den kraftigeorkanen Ivan, som drepte 39 personer og gjorde flere tusen hjemløse. I løpet av juli 2005 komorkanen Emily og gjorde enda mer skade.
Grenada har av og til blitt kalt «Krydderøya» på grunn av den store mengden krydder som blir dyrket her. Dette kommer også fram i flagget hvor symbolet på venstre side skal forestille en muskatplante.Muskat er et av de viktigste jordbruksproduktene på øya. Grenada var den syvende største produsenten av muskat i 2019.[2]
Karibindianerne kalte øya Camerhogne, Camáogne eller Camàhogne.[4][5] Betydningen av karibenes navn på øya er ukjent. DaKristoffer Columbus kom til øya i 1498 kalte han den Concepción, etter festdagen forden ubesmittede unnfangelse (spansk:Inmaculada Concepción). Mayo (Maxo) var et annet navn spanjolene benyttet de to første tiårene av 1500-tallet, men det ble ikke stående.[5] Spanske sjøfolk foretrakk navnet Granada, som ble innarbeidet fra 1520-årene. Etter at franskmennene erobret øya i 1649, ble navneformen endret til Grenade. Britene endret så igjen formen til Grenada.[4][5]
Grenada har gitt navn tilGrenadinene,[5] rekken av mindre øyene nordover tilSaint Vincent. Spanjolene kalte småøyenediminutivt Los Granadillos, som ble til fransk og engelsk Grenadines. Blant folket på Grenadinene omtales hovedøya Grenada også somthe mainland.[5]
De sørligste øyene iGrenadinene, medCarriacou,Petite Martinique,Ronde og omkring tretti småøyer,[7] tilhører Grenada og kalles Grenada Grenadinene (engelsk:Grenada Grenadines). De øvrige øyene i Grenadinene tilhører nabostatenSt. Vincent og Grenadinene i nord. De grenadiske Grenadinene er tørre med 89–104 mmnedbør om året og ferskvannforsyning er et problem.[7] Øyene er delvis avskoget som følge av beite og hogst.[7] Den fortsatt aktiveundersjøiske vulkanenKick 'em Jenny ligger nord for hovedøya og vest for Ronde.
Grenadadue finnes kun på Grenada. Med en populasjon på omkring 130 individer regnetVerdens naturvernunion i 2013 arten som kritisk truet.[8]
Det har vært holdtfolketellinger siden 1871, vanligvis med ti års mellomrom.[10] Det ble ikke holdt folketelling på 1930-tallet. Landet opplevde stor befolkningsvekst de siste tiårene av 1800-tallet, men veksten avtok de første tiårene av 1900-tallet og var negativ mellom 1911 og 1921. Mellom 1946 og 1960 var det igjen betydelig befolkningsvekst, med en økning på 22,5 %. Mellom 1970 og 1991, da landet opplevde politiske ustabilitet, gikk folketallet også ned. Fra 1970 til 1981 gikk folketallet tilbake med 4,14 %, fulgt av en tilbakegang på 4,51 % fra 1981 til 1991. Deretter vokste folkemengden med 21,16 % fra 1991 til 2001.[10]
Ved folketellingen i 2011 rapporterte 82,4 % av befolkningen at de var av afrikansk avstamning. 13,3 % rapporterte blandet bakgrunn og 2,2 % indisk avstamning. 0,2 % oppgav å tilhøre urfolket.[11] Ved folketellingen i 2001 var 89,4 % av afrikansk avstamning, 8,2 % hadde blandet bakgrunn og 1,6 % hadde indisk bakgrunn, mens urfolk utgjorde 0,12 % av folketallet.[12]
Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 3,2 % oppga å værebaptister, 2,4 % tilhørteChurch of God, 1,9 % varevangelikanere og 1,6 %metodister. 1,2 % tilhørterastafari og 1,2 %Jehovas vitner. 5,7 % rapporterte ingen religion, mens 1,3 % ikke oppga religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.[14]
Før europeerne ankom, drevkaribindianerne bortarawakindianerne og bosatte seg på Grenada.Columbus kom til Grenada i 1498 på sin tredje reise til den nye verden.
Delvis på grunn av karibene forble Grenada ukolonisert mer enn 100 år etter sin oppdagelse. Tidlig engelsk innsats for å innta øya mislyktes. I 1650 kjøpte et fransk kompani grunnlagt avkardinal Richelieu øya fra England og etablerte et lite nybyggersamfunn. Etter flere kamper med karibene hentet franskmennene forsterkninger fraMartinique og beseiret dem.
Grenada var enbritiskkoloni fram til 1974, da landet ble selvstendig. I 1979 grepNew Jewel Movement makten i etstatskupp ogMaurice Bishop ble statsminister i spissen forPeople's Revolutionary Government. Etter intern strid tok et militærråd makten den 19. oktober 1983. Kuppmakerne henrettet statsminister Bishop. Seks dager senere ble øyainvadert av USA og seks andre vestindiske land. De militære lederne ble hurtig tatt til fange. Det ble holdt frie valg året etter.
Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.[18] Ved et besøk i 1985 åpnet dronningElizabeth II parlamentet[19] og lestetrontalen.[20]
Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.[21]
Parlamentet harto kamre, der underhuset har mer makt enn overhuset.[15]
UnderhusetRepresentantenes hus velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.[22] Det eruniversell stemmerett. Underhuset har 15 medlemmer.[17] Underhusets president (speaker) kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer.[15]Valgordningen er flertallsvalg i enmannskretser.[23]
Overhuset,Senatet, består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre.[15] Valgperioden er fem år.[17]
Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene.[24] Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende,New National Party (NNP) ogNational Democratic Congress (NDC).
I 1999 fikk NNP under ledelse avKeith Mitchell 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset.[17] NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partilederTillman Thomas vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.[17]
Grenada er enenhetsstat uten kommunalt selvstyre,[25] bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, somgrunnloven bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.[26]
Hovedøya er inndelt i sju distrikter (parishes). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.[27] Carriacou og Petite Martinique omtales også somdependency.
Grenada har ikke egne militære styrker.Royal Grenada Police Force har en egen Special Service Unit og det finnes enkystvakt underlagt politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[30]
Elektrisitetsforsyningen ivaretas av selskapet Grenada Electricty Ltd (GRENLAC), som har monopol. Selskapet er privateid, men regjeringen har en eierandel på 10 %.[36]
Det er innlagt vann i de fleste husholdninger, men enkelte steder benyttes felles tappekraner og to landsbyer er ikke knyttet til vannledningsnettet og må benytte kildevann eller vann fra tankbiler. National Water and Sewerage Authority er en statlig virksomhet som har ansvar for vannforsyning.[36]
Telefonnettet ekspanderte først på 1960-tallet. I 1969 bleGrenada Telephone Company grunnlagt med 2368 abonnenter. I 1982 bleGrenada Telecommunications overtatt av staten. Det ble privatisert i 1989 og telefonsystemet ble samtidig modernisert. Orkanen Janet ødela i 1955 telefonnettet.[37]
Telekommunikasjonssektoren ble liberalisert i 2000. Etter dette er Digicel, Cable and Wireless (LIME), Southern Caribbean Fiber og Columbus Communications (FLOW) de viktigste selskapene i sektoren.[36]
Det er lang tradisjon for religiøse skoler og disse eksisterer sammen med det offentlige skoleverket. Utdanningsloven fra 2004 gjør skolegang obligatorisk for barn mellom 5 og 16 år. Grunnskolen er delt i to, den første fra 5 til 11 år, det andre fra 11 til 16. Utdanningen i andre del er differensiert i akademisk og yrkesfaglige skoler der elevene fordeles på bakgrunn av resultater i avgangseksamen fra barneskolen. Etter grunnskolen følger videregående skole, som ikke er obligatorisk.[38]
HovedstadenSt. George's hadde i 2011 en befolkning på 3 133 innbyggere.Saint George Parish, som omgir hovedstaden, hadde ytterligere 35 118 innbyggere.[9]
Landet har ingendagsaviser.Grenada Informer,The Grenada Times ogThe Grenadian Voice og GULPs partiavisThe Grenada Guardian kommer ut ukentlig.[39]
Radio- ogfjernsynssendinger kringkastes avGrenada Broadcasting Network, som er et statlig-privat selskap. Det private selskapet Meaningful Television sender fjernsynsprogrammer. I tillegg finnes en rekke private radiostasjoner.[39]
Nasjonalretten kallesoil down, en gryterett som består av saltkjøtt, kylling, deigboller og brødfrukt medcallaloo av skudd og andre grønnsaker kokt ikokosmelk med urter og krydder.[40]
En annen rett,cou-cou, tilberedes avmaismel, eventueltjams ellerbrødfrukt i stedet, sammen medkokosolje ogkrydder. Den spises til callaloo og fisk. Ferdigcou-cou kan også friteres.[41]
Kirani James vant i 2011 Grenadas første olympisk gullmedalje
Det er spiltcricket siden midten av 1800-tallet.[42] Sammen medfotball er dette de mest populærelagidrettene. Grenada Cricket Club ble grunnlagt i 1890. Andre klubber er St. Mark's Royal Cricket Club og Wanderers Cricket Club. Det spilles kamper mellom grenadiske lag, men også mot besøkende, særlig lag fraTrinidad og Tobago ogSt. Vincent og Grenadinene.[42] Internasjonalt stiller Grenada sammen med andre karibiske land i etvestindisk felleslag.
Fotball kom til Grenada senere enn cricket, men på 1890-tallet fantes det klubber i flere av prestegjeldene.[43]Grenada Football Association ble grunnlagt i 1924. Blant de lengst etablerte klubbene er Hurricanes, Queen's Park Rangers, GBSS, Carenage United og Honved. Det spilles i tre divisjoner.[43] Grenada har etherrelandslag, så vel som etkvinnelandslag i fotball.
^Room, Adrian:Placenames of the World: Origins and Meanings of the Names for 6,600 Countries, Cities, Territories, Natural Features and Historic Sites, 2. utgave, Jefferson, North Carolina/London: McFarland & Company, 2013, s. 151.
^abcEverett-Heath, John: «Grenada»,Concise Dictionary of World Place-Names, Oxford: Oxford University Press, 2005, s. 191.
^abcdeMartin, John Angus: «Grenada (names)», iA–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 101.
^«St. Catherine», Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 23. juli 2014.
^abcMartin, John Angus: «Grenada Grenadines», iA–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 103–104.
^«Grenada», i M. Paul Lewis, Gary F. Simons og Charles D. Fennig (red.):Ethnologue: Languages of the World, 7. utgave, Dallas, Texas: SIL International, 2014.
^Jf. grunnlovens § 107: «There shall be a Council for Carriacou and Petit Martinique, which shall be the principal organ of local government in those islands.»Grenada Constitution of 1973, Georgetown University Political Database of the Americas.
^Dent, David W. og Larman C. Wilson:Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.
^abMartin, John Angus: «Telecommunications», iA–Z of Grenada Heritage, Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 245.
^Brock, Colin, Cherill Howard og Gabrielle Mason: «Grenada: An Overview», i Emel Thomas (red.):Education in the Commonwealth Caribbean and Netherlands Antilles, London/New York: Bloomsbury, 2014, s. 191ff.
