Gregor XII (opprinneligAngelo Correr,Corraro,Corrario,Coraria, omkring 1326–1417) varpave fra 30. november 1406 til 4. juli 1415, da han abdiserte for å bidra til å få avsluttetdet vestlige skisma.
Angelo Coraria var sønn av den venetianske patrisieren Niccolò Correr og hans hustru Polissena. Etter studier veduniversitetet i Bologna ble han i 1377 dekan for katedralkapittelet iCorone, som hørte inn underrepublikken Venezia.
Ved Innocents bortgang i 1406 ble Gregor enstemmig valgt til hans etterfølger. Han lovet at såfremtmotpaven iAvignon,Benedikt XIII, ville oppgi sin posisjon, så ville han selv gjøre det samme.[4]
Både Gregor XII og Benedikt XIII uteble frakonsilet i Pisa, og de forsamlede kardinaler bestemte seg for å få slutt på skismaet i kirken. Kirkemøtet varte i 11 dager, og begge paver ble avsatt og en tredje valgt:Aleksander V. I stedet var det nå tre paver. Skismaet ble avsluttet i forbindelse medkonsilet i Konstanz (1414–18), der Gregor XII, som var den rettmessige pave abdiserte, ogMartin V ble valgt som ny pave. Den ene motpaven,Johannes XXIII som i 1410 overtok posten etter Aleksander V, var på det tidspunkt i fangenskap og ble tvunget til å abdisere, og den annen, Benedikt XIII, ble avsatt.
I 1413 fikk presten Kristian Hemmingsen iRoskilde stift pave Gregors tillatelse til å velge en skikket skriftefar som kunne tilgi ham de syndene han hadde gjort seg skyldig i. Hemmingen hadde begåtthor og i tillegg antastet unge kvinner ogvoldtatt flere av dem. Likevel ble presten renset og fikk gjenoppta sin prestegjerning.[5]
Etter sin fratreden som pave ble Gregor XII utnevnt til biskop av Macerata og til kardinalbiskop avFrascati og Porto-Santa Rufina.[6] Han var den siste pave som abdiserte, inntilpave Benedikt XVI gjorde likedan 28. februar 2013, nesten 598 år etter.[7]
Gregor døde i 1417 og ble begravet i San Flaviano,katedralen i Recanati.[8]
