| Grasender | |||
|---|---|---|---|
 Stokkandpar, hannen nærmest Foto: Jörg Hempel | |||
| Nomenklatur | |||
| Anatini | |||
| Synonymi | |||
| Anatinae | |||
| Populærnavn | |||
| grasender gressender | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Underfamilie | Ender | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 55 | ||
| Habitat: | innsjøer og elver, men kan ses ved kystområder | ||
| Utbredelse: | alle kontinenter unntattAntarktis | ||
| Inndelt i | |||
Grasender ellergressender (Anatini) er eidelgruppeender. I denne gruppa tilhørerstokkanda, kanskje den mest kjente andefuglen.
Grasender flyter høyt i vannet og eter typisk vannvegetasjon. Baktåen er utrustet med en liten smal svømmelapp. Artene dykker ikke, men «står på hodet» med stjerten rett opp og beiter like under vannoverflaten.
Gressendene holder til på grunt vann, der de beiter gress og plantedeler. Det er mulig å jakte stokkand, brunnakke og krikkand. Stokkand er den viktigste jaktbare arten i Norge, der det skytes om lag26 500 gressender hvert år.[1]
Hannfuglene har fine fargerike fjærdrakter, mens hunnen har som regel har kamuflerende brunfarger. De lever på alle kontinenter, med unntak avAntarktis, fraArktis til tropene.
Inndelingen følgerHBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følgerNorsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsenet al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
