Grafikk er en fellesbetegnelse på allereproduksjonsmåter avskrift ogtegning. Grafikk betegner bådetrykketeknikken og selve produktet,det grafiske bladet, samttrykt kunst generelt. Ordet grafikk stammer fra det greske «graphe» som betyr tegning eller skrivning.
Grafikk brukes også om det visuelle uttrykket og bildekvaliteten i dataprogrammer, for eksempel ivideospill.Datagrafikk betegner særlig digitale bildeteknikker. I tradisjonell kunstgrafikk er det ferdige bildet et avtrykk fra en trykkplate. Med moderne datateknologi og skrivere kan grafiske blad, på lik linje med ethvert bilde som kan vises på en skjerm, skrives ut og reproduseres som gode utskrifter. Det er omstridt om slikedigitaltrykk kan betegnes som originalgrafikk.
Adjektivetgrafisk kan brukes om det visuelle ved alt som er skrevet eller tegnet, bådeskriftbilde, tegning ogtrykk. Ivisuell kommunikasjon og kunst betegner grafiske kvaliteter den todimensjonale virkninga av linjer og flater i et bilde, altså tegningen, i motsetning tilfarge og tredimensjonal form. Grafisk kan dessuten betegne det som har med det grafiske faget eller den grafiske industrien å gjøre. Grafisk kan pånorsk, som påengelsk, også brukes med betydninga «skildrende», «malende», for eksempel i uttrykk somen grafisk beskrivelse.
Det ferdige bildet kalles fordet grafiske blad. Tradisjonelt har det vært vanlig at det finnes flere like grafiske blad, trykket i begrensede og nummererte antall. Det vil si at det er trykket etopplag. Men, denne tradisjonen er i ferd med å forsvinne, da mange kunstnere også trykkerenkelte bilder eller serier medulike varianter fra de samme trykkplatene.
Det finnes regler for hvordan grafikk skal nummereres og hvor mange prøvetrykk som kan trykkes o.l. Når opplaget er trykket, skal trykkplatene ødelegges, slik at det senere ikke kan lages samme trykk igjen.
Tresnitt fra1568 som viser grafikeren i arbeid. Tresnittet som grafisk teknikk la grunnlaget for blant annetboktrykkerkunsten,skillingstrykk og flygeblad.Kobberstikket oppstår ved gravering i kobberplater og gir fine og presise linjer. Kobberstikket var en svært populær reproduksjonsteknikk i flere hundre år
Trykkmetodene inndeles i noen hovedteknikker, etter hvordan trykkfargen (motivet) blir overført til papiret.
Tre metoder gjør bruk av entrykkplate:høy-,dyp- ogplantrykk. En metode bruker sjablong-metoden, noe som delvis også er en «trykkplate». Den siste kategorien er blandingsteknikker.
Høytrykk er trykk fra skåret plate, støpte blytyper eller klisjeer av metall, gummi eller plast. Høytrykk med blytyper blir kaltboktrykk. Trykkfargen valses på, og trykkformens høyeste punkter er formens trykkende elementer.
Dyptrykk er trykk fra gravert eller etset metallplate/sylinder. Trykkfargen er ført på formen med en rakel og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge). Trykkformens dypeste punkter er de trykkende elementer.
Plantrykk eller flattrykk er trykk fra en plate der de partiene som trykkes ligger i samme plan som de ikke-trykkende partiene.
Stensiltrykk regnes ofte som et plantrykk, men skiller seg fra dette ved at det ikke er entrykkplate, men enduk(silketrykk (serigrafi) eller bare ensjablong (et hull).
Datagrafikk er betegnelsen på bilder som er bearbeidet i en datamaskin og skrevet ut.
Alle trykkmetodene omfatter flere teknikker, enten det er kunstgrafikk eller mer kommersielle reproduksjonsmåter.
Fargelitografi eller -steintrykk gir et mykt og rikt uttrykk. Litografi ble tatt i bruk på1800-tallet, og ble svært populært som kommersiell reproduksjonsteknikk.
Linoleumssnitt gir bilder med grove linjer og jevne flater.
Nærbildet av en silkeduk til bruk i serigrafi ellersilketrykk. Motivet avsettes på duken slik at det oppstårsjablonger som slipper trykkfargen gjennom de fine hullene i duken. Silketrykk gir jevne, kraftige fargeflater.
Eksempel på originalgrafikk.Rolf Nesch –Bro over Elben I –1932 (335x595mm)
Originalgrafikk er trykk direkte fra originalplatene i tradisjonelle trykkemetoder og ikke reproduksjoner av bilder som opprinnelig ikke er lagd for slik direkte kopiering (for eksempel foto av oljemaleri).
Det finnes kriterier for originalgrafikk. Kunstneren må ha laget trykkplatene. Kunstneren må selv ha trykket grafikken, eller vært til stede – gitt nøyaktige instrukser til en trykker. Det ferdige bladet må være signert (godkjent) av kunstneren og nummerert med trykk nummer og totalt antall trykk i hele opplaget.
Alle grafiske blad skal signeres, det gjelder forøvring alle «kunstverk». Signaturen er en slags underskrift og betyr at dette er underskrevet, godkjent og riktig. Eller at kunstverket er ekte. Kunstnere trykker nesten alltid all grafikk selv. Men det hender at grafikk-opplaget trykkes av andre enn kunstneren, da er det ikke uvanlig at også trykkeren setter sin signatur på trykkene.
Eldre grafikk ble ofte signert direkte ned i trykkplaten.
Datagrafikk er som annenbildekunstillusjoner og effektmakeri og omfatter en rekke teknikker og uttrykk. «Tekanna fra Utah» er en klassisk, dataskapt3D-modell som første gang ble lagd ved universitetet iUtah iUSA i1975.
Grafikk i betydningadatagrafikk omfatter grafikk framstilt eller vist på en datamaskin, altså visuell presentasjon på enskjerm eller skrevet ut på papir av enskriver.
Denne teknikken er forholdsvis ny, og brukt somkunstnerisk uttrykk har den derfor vært noe omstridt. Den er idag en akseptert kunstnerisk grafisk teknikk.
De grafiske fagene arbeider med framstilling avbøker og trykksaker. Engrafisk fagarbeider er en trykker med utdanning i bådetypografi ogreproduksjonsteknikk, arbeidets mål er mest mulig korrekt gjengivelse av et bilde eller en tekst.
De grafiske metodene har vært mye brukt av kunstnere. Grafikk er et fag ved de kunstneriske utdanningsstedene. Enkunstner som arbeider med grafikk arbeider mer eksperimentelt med bildene (kunstgrafikk) enn den grafiske fagarbeideren. Kunstnere har eksperimentert og funnet mange ulike måter å bearbeide trykkplatene på, bruk av ulike materialer for å lage platene. Ulike måter å trykke eller å farge inn platene på, en eller flere plater. Ulike papirtyper. Eller en eller flere teknikker i kombinasjon.
