Goidelsk språk og kultur kom til sist å bli dominerende i det piktiske området og de nordligste brittonske områdene.
Goidelske språk (irsk:teangacha Gaelacha;skotsk-gælisk:cànanan Goidhealach;manx:çhengaghyn Gaelgagh) utgjør den ene av de to gruppene avøykeltiske språk, den andre erbrittonsk.[1] Forskjellene mellom goidelske og brittonske språk ses lettest i ordene for «sønn» og «fem» (5). På detgoidelske språketskotsk-gælisk heter «sønn»mac, og «fem» hetercoíg. På det brittonske språketbretonsk heter «sønn»map, mens «fem» heterpemp.
Goidelske språk har historisk sett utgjort etdialektkontinuum som strekker seg fraIrland viaMan iIrskesjøen og tilSkottland. Det er tre moderne goidelske språk:irsk (Gaeilge),skotsk-gælisk (Gàidhlig) ogmanx (Gaelg). Sistnevnte døde ut på1900-tallet, men har siden blitt gjeninnført og videreført til en viss grad, blant annet med mansktalende barnehager.[2]
Goidelsk var en gang begrenset til Irland, og muligens til vestkysten av Skottland.Middelalderens gæliske litteratur forteller oss at kongeriketDál Riata ble opprettet i det vestlige Skottland i løpet av500-tallet e.Kr. Den tradisjonelle oppfatningen er at Dál Riata ble grunnlagt av innvandrere fra Irland, men det er ikke lenger gjennomgående akseptert. Arkeologen Ewan Campbell hevder at det er ingenarkeologiske bevis for en innvandring eller invasjon, og mener at sterke forbindelser via sjøveien har bidratt til en før-eksisterende gælisk kultur på begge sider avNorth Channel (skotsk-gælisk og irskSruth na Maoile) mellom Irland og Skottland.[3] Det antyder at språk og kultur kan ha innflytelse uten at det har skjedd større forflytning av folk. Vanskeligheten med arkeologisk utgravning av bosted er at det forteller lite eller ingenting om hvilket språk de snakket ved bostedet.
^Borsley, Robert D.; Roberts, Ian G. (1996):The Syntax of the Celtic Languages: A Comparative Perspective, Cambridge University Press,ISBN 978-0-521-48160-1, s. 2.
^Borsley, Robert D.; Roberts, Ian G. (1996):The Syntax of the Celtic Languages: A Comparative Perspective, s. 2.
