Glyfosat er den aktive substansen iplantevernmiddeletRoundup. Den inhibiterer enzymet som produserer 5-enolpyruvylshikimat 3-fosfat og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster, men er relativt ufarlig for dyr da de mangler enzymet.
Glyfosat er et aminofosfonisk analog til den naturlig forekommendeaminosyreglycin, og navnet er en sammentrekning avglycin +fosfo- + -at. I 1970 oppdagetJohn Franz, som den gang arbeidet forMonsanto, at glyfosat kunne brukes som ugressmiddel.[1] I 1987 mottok hanNational Medal of Technology for sine oppdagelser,[2] og i 1990 mottok han den amerikanskePerkinmedaljen, som gis for oppdagelser innenfor anvendt kjemi.[3]
Glyfosat dreper planter ved å blokkere forenzymet5-enolpyruvylshikimat-3-fosfat syntase (EPSPS). Det virker ved åkatalysere reaksjonen mellomshikimat-3-fosfat (S3P) ogfosfoenolpyruvat, så det dannes5-enolpyruvyl-shikimat-3-fosfat (ESP). ESP blir deretter defosforylert, slik at det oppstår chorismat, som er en avgjørende forutsetning for plantenes oppbygning av dearomatiskeaminosyrerfenylalanin,tyrosin ogtryptofan.[4][5] Disse aminosyrer brukes som byggestener ipeptidkjedene og til dannelse av sekundærestoffskifteprodukter som f.eks.folater,ubikinoner ognaftokinoner. Shikimsyre-prosessen finnes ikke hos dyrene, som skaffer seg aromatiske aminosyrer gjennom føden.
Miljøaktivister har over mange år hevdet at glyfosat erkreftfremkallende, er giftig for vannlevende organismer, og er fatalt giftig forpollinatorer. Påstandene er tilbakevist av produsenten Bayer. Aktivistene har også hevdet at Bayer har tilbakeholdt rapporter om helserisiko.[6]
Ikke desto mindre er Monsanto/ Bayer dømt til å betale store erstatninger til pasienter med kreftformen Non-Hodgkins lymphoma i USA. Flere dommer har slått fast at Monsanto lenge har kjent til at glyfosat er kreftfremkallende, men har unnlatt å informere om dette.[7]
I 2023 ble det påvist en sammenheng mellom bruk av glyfosat og epidemisk nyresvikt blant befolkningen på landsbygda iSri Lanka.[8] Et studie blant befolkningen iEcuador viste en sammenheng mellom glyfosatkonsentrasjoner i urin og reduserte hjernefunksjoner som konsentrasjonssvikt, språkforståelse og hukommelse.[9]
