| Glåmdalen | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | Distrikt | ||
| Regionsenter | Kongsvinger | ||
| Innbyggernavn | Glåmdøl | ||
| Areal | 5 285,15km² | ||
| Befolkning | 52 261(2021) | ||
| Bef.tetthet | 9,89innb./km² | ||
![]() Glåmdalen 60°13′48″N12°03′04″Ø | |||
Glåmdalen er en samlebetegnelse for distrikteneOdalen,Vinger ogSolør i den sørøstlige delen avInnlandet fylke, som dekkerGlåmas dalføre mellom Elverum i nord og Romerike i sør. Eidskog regnes til Glåmdalen selv om det ikke tilhører Glåmas nedbørsfelt.Distriktet har til sammen 52 261 innbyggere (1. januar 2021)[1] og dekker et areal på 5 285 km². Regionsenteret er byenKongsvinger.
Kommunene, med unntak avVåler, samarbeider i KongsvingerregionenIPR[2], som er etinterkommunalt regionrådssamarbeid. Distriktet dekkes av avisenGlåmdalen som også dekkerNes iAkershus. Industrinettverket7sterke er et samarbeid mellom bedrifter i området.
Glåmdalen er delt inn i sju kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² | Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 3401 | Kongsvinger | Kongsvinger | 18 109 | 1 036,46 | Bokmål | Eli Wathne | H | |
| 3414 | Nord-Odal | Sand | 5 006 | 508,13 | Bokmål | Lise Selnes | Ap | |
| 3415 | Sør-Odal | Skarnes | 8 150 | 516,76 | Bokmål | Knut Hvithammer | Ap | |
| 3416 | Eidskog | Skotterud | 6 059 | 640,39 | Bokmål | Kamilla Thue | Ap | |
| 3417 | Grue | Kirkenær | 4 513 | 837,17 | Bokmål | Rune Grenberg | Ap | |
| 3418 | Åsnes | Flisa | 7 247 | 1 040,98 | Bokmål | Kari Heggelund | Sp | |
| 3419 | Våler (Hedmark) | Våler | 3 559 | 705,26 | Bokmål | Lise Berger Svenkerud | Sp |
I 1838 ble området inndelt i kommuneneNord-Odal,Sør-Odal,Vinger,Hof ogGrue. I 1848 bleÅsnes og Våler skilt ut som egen kommune av Hof, og delt iÅsnes ogVåler kommuner i 1854. I 1854 ble Kongsvinger skilt ut som bykommune av Vinger. I 1864 ble Eidskog skilt ut som egen kommune av Vinger. I 1867 bleBrandval skilt ut som egen kommune av Grue. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1963 ble Hof innlemmet i Åsnes kommune, og i 1964 ble Brandval og Vinger innlemmet i Kongsvinger kommune.

Navnet Glåmdalen er et nyere begrep som blir brukt om områdene Odalen, Vinger og Solør. Odalen var tidligere en del av Øvre Romerike, mens Solør besto av Kongsvinger, Eidskog, Grue, Åsnes og Våler. Disse områdene var en del av det historiske fylketRaumafylki i landsdelenOpplandene og hørte tilEidsivatingets rettsområde.
I1943 skifta avisa Kongsvinger Arbeiderblad navn tilGlåmdalen etter et forslag fra den daværende redaktørenRolf Jacobsen. Før1926 hadde avisa hatt navnaGlomdalens Arbeiderblad (1923–1926),Glommendalens Socialdemokrat (1915–1923) ogGlommendalen (1885–1915). Etter avisa har navnet festa seg til dens dekningsområde, særlig landskapa Odalen og Solør. Før dette var begrepet i liten bruk, og da helst om hele elveløpet til Glåma i Hedmark inkludertØsterdalen. Tidligere bruk av navnet fins iGlommendalens bank (privatbank fram til 1948),Glaamdalsmuseet (fra januar 1911,Glomdalsmuseet fra mars 1911) ogÅrbok for Glåmdalen (fra 1941 til 1992). Navnet opptrer i flere sammenhenger på midten av 1800-tallet. Den første registrerte bruken av navnet i trykte kilder er i avisenStatsborgeren 14.08. 1831. Det benyttes i 1868 iJonas Lies dikt «Farvel til Glommendalen». I1995 opprettet de sju kommunene i distriktet samtHedmark fylkeskommuneGlåmdal regionråd, et politisk organ som behandler saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. 1.april2006 fikk den tidligere Vinger og Odal tingrett navnetGlåmdal tingrett etter at Grue ble overført fra den tidligere Solør tingrett.
Tettsteder i Glåmdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[3]
Kongsvinger vokste frem i tilknytning tilKongsvinger festning som ble anlagt på 1600-tallet, og fikkbystatus somkjøpstad i 1854.

Valgresultat vedStortingsvalget 2017 i Glåmdalen:[4]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 10 676 | 35,1 |
| Senterpartiet | 6 579 | 21,6 |
| Fremskrittspartiet | 4 717 | 15,5 |
| Høyre | 4 403 | 14,5 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 470 | 4,8 |
| Venstre | 513 | 1,7 |
| Miljøpartiet De Grønne | 409 | 1,3 |
| Kristelig Folkeparti | 389 | 1,3 |
| Rødt | 354 | 1,2 |
| Andre partier | 904 | 3,0 |
| Blanke stemmer | 231 | - |
| Valgdeltagelse | 30 645 | 73,8 |
| Antall med stemmerett | 41 538 | - |
Valgresultat vedStortingsvalget 2013 i Glåmdalen:[5]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 13 026 | 42,5 |
| Fremskrittspartiet | 5 844 | 19,1 |
| Høyre | 5 444 | 17,8 |
| Senterpartiet | 2 326 | 7,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 022 | 3,3 |
| Venstre | 801 | 2,6 |
| Kristelig Folkeparti | 644 | 2,1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 461 | 1,5 |
| Rødt | 199 | 0,6 |
| Andre partier | 874 | 2,9 |
| Blanke stemmer | 174 | - |
| Valgdeltagelse | 30 815 | 73,9 |
| Antall med stemmerett | 41 702 | - |