Gjenganger,gjenferd ellerattergangar (nynorsk) er enavdød som går igjen, det vil si viser seg for levende.[1] Troen på gjengangere er kjent fra alle tider og i de fleste kulturer.[1] Som oftest er det bareonde mennesker som går igjen, eller de som av en eller annen grunn ikke får fred idøden.[1] Ordet kan brukes synonymt medspøkelse, både i form av en dødning som står opp fragraven og vandrer omkring med sitt morknelegeme, en rastløsånd som viser seg som enskygge eller et drømmesyn uten fysisk kropp.
Begrepet «gjenganger», pådanskgenganger ellergenfærd og påsvenskgengångare, knyttes ofte til skandinaviskfolketro. I de norrønesagaene er spøkelsene skildret som legemlige gjengangere.
Eksempler på spesielle typer gjenganger i norsk tradisjon, erdraugen gjenferdet etter en druknet fisker, ogutburd er gjenferdet etter et udøpt barn som er satt ut for å dø. Fra folketroen kjennes også den døde mora som viser seg for å advare sine barnsstemor.[1]
Vampyrer er en type gjenganger som drikkerblod fra levende. Av andre «udøde» skikkelser fra moderne folketro erzombier blitt vanlige i populærkulturen. Ifantasy-spill og annet er skikkelsenlich (dannet av ordet «lik») en type udød skapning.
Dybbuk er ijødisk mytologi ensjelen etter en avdød og pga sine tidligere synder på rastløs jakt etter en levende person hen kan ta bolig i.[2] Enyūrei er en hvileløs sjel etter en avdød ijapansk mytologi, mensjiangshi er en «hoppende» vampyr ikinesisk tradisjon.[3]
Fantomer ersjelen etter avdøde som viser seg om et skinnbilde, mensbankeånder eller poltergeister kan tolkes som gjenferd som ytrer seg gjennom lyder og uro.
Ispiritistisk tradisjon kan medier, personer som fungerer som mellomledd eller formidlingskanal, kommunisere med avdøde. I religiøs tradisjon finnes også troen pågjenoppstandelse etter døden.