Tilbake i Italia malte han (1910) det første i serienMetafysisk Piazza(eng:Metaphysical Town Square):«The Enigma of an Autumn Afternoon» («Høstettermiddagens gåte») etter åpenbaringsfølelsen han fikk avPiazza Santa Croce i Firenze. Han malte også bildet «Orakelets gåte» under oppholdet. Han besøkteTorino på vei tilbake til Paris, og ble fascinert av det metafysiske aspektet ved piazzaene og gateløpene med bueganger. Torino var også Nietzsches by.
Gjennom sin bror møtte han Pierre Laprade, som var medlem av juryen forSalon d’Automne, hvor han fikk stille med tre verker (1912): «Orakelets gåte», «Ettermiddagens gåte» og «Selvportrett». I løpet av 1913 stilte han ut både påSalon des indépendants ogSalon d’Automne og ble lagt merke til av bådePablo Picasso ogGuillaume Apollinaire og solgte sitt første bilde: «Det røde tårnet». Gjennom Apollinaire fikk han kontakt med kunsthandlerenPaul Guillaume, som han fikk kontrakt med i 1914.
Han dro til Italia under denførste verdenskrigen og meldte seg som frivillig. Kjennelsen var tjenesteudyktig, og han ble plassert på et sykehus, hvor han fikk tid til å fortsette å male. Fram til 1928 var alle utstillinger utelukkende i Europa.
Han var gift to ganger; siste ekteskap varte livet ut.
de Chirico er best kjent for bildene han laget mellom 1909 og 1919, som var hans metafysiske periode. Bildene blir husket av de som ser dem, som en uro i sjelen, noe utenom, som synes å plage eller forundre figurene og dermed publikum. Senere i livet forlot han denne stilen, men fikk ikke samme kritikerapplaus for de senere bildene.
Guillaume Apollinaire så umiddelbart noe i bildene som fikk ham til å være hjelpsom med introduksjoner.
Yves Tanguy skrev senere om at han en dag i 1922 så et maleri i vinduet til en kunsthandler – og besluttet der og da at han skulle bli kunstner, uten noensinne før å ha holdt i en pensel.
I tillegg har den italienske filmskaperenMichelangelo Antonioni sagt seg i åndelig gjeld til De Chirico. Dette er trolig mest synlig for publikum i store dvelende panoreringer gjennom øde bylandskaper der noen mennesker sees langt borte eller ikke er der.