| Gerda Paumgarten | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 4. feb.1907[1] Graz | ||
| Død | 1. jan.2000[1] (92 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Alpinist | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Sport | Alpint[2] | ||
Gerda Gräfin Paumgarten-Hohenschwangau (født4. februar1907 iGraz, død1. januar2000 iWien) var enøsterrikskalpinist. I 1936 ble hun verdensmester islalåm.
UnderVM 1933 iInnsbruck tok hun sølv ikombinasjonsøvelsen og bronse iutforrennet. På grunn av innenrikspolitiske begivenheter i Østerrike (februaroppstanden) gikk hun glipp av deltakelse iVM 1934 iSt. Moritz. Den samme vinteren vant hun både utfor og slalåm i det franske mesterskapet som ble arrangert iBagnères-de-Luchon.
I 1935 deltok Paumgarten sjelden i internasjonale renn, men arbeidet hovedsakelig som skiinstruktør. Dette førte til at hun ble utelukket fraOL 1936 iGarmisch-Partenkirchen på grunn av det strenge amatørreglementet.
UnderVM 1936, som igjen ble arrangert i Innsbruck, fikk hun delta. I utforrennet falt hun og kom på femteplass, og hadde dermed ingen sjanse ti å vinne kombinasjonsøvelsen. Hun vant gull i slalåmrennet. Etter første omgang lå hun på tredjeplass, men med overlegen bestetid i finaleomgangen ble hun verdensmester og sikret seg samtidig bronsemedaljen i kombinasjonen.
I 1936 vant Gerda Paumgarten også slalåmrennet i de prestisjefylteArlberg-Kandahar-rennene i St. Anton, og i 1937 et internasjonalt renn iDavos. Etter at hun la opp i 1938, utvandret hun tilUSA, dit broren Harald hadde dratt noen år tidligere. Etter krigen dro hun tilbake til St. Anton. De siste leveårene tilbrakte hun i Wien.