Presidentens frihetsmedalje (1999; deles ut av:Bill Clinton)[12] Profile in Courage Award (2001; for verk: Gerald Ford pardon of Richard Nixon)[13][14] Kongressens gullmedalje Theodore Roosevelt Award (1975) California Hall of Fame (1983)[15] World War II Victory Medal Francis Boyer-prisen (1977)[16] Æresdoktor ved Keio-universitetet Æresdoktor ved Ohio State University 1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (1996)[17] Eagle Scout (1927;Grand Rapids, deles ut av:Boy Scouts of America)[10][11] American Campaign Medal Asiatic-Pacific Campaign Medal Distinguished Eagle Scout Award Æresdoktor ved Hofstra Universitet
Gerald Ford kom fraGrand Rapids iMichigan og utdannet seg til jurist. Som ung var han også idrettsmann. Han satt i Representantenes hus i nesten 25 år og ble verdsatt som kompromissmaker. De republikanske lederne i Kongressen stilte seg derfor bak Ford da det måtte velges en ny visepresident etterSpiro Agnew i 1973. Ford var den første som ble valgt til visepresident på denne måten, som ble bestemt med det 25. tillegget tilUSAs grunnlov.
Ford ble president daRichard Nixon trakk seg som følge avWatergate-skandalen i 1974. Det gjør Ford til den eneste som har blitt president uten å ha stilt i et presidentvalg. Ford besluttet nokså raskt å benåde Nixon. Dette var svært omstridt. Til gjengjeld la han større bånd på presidentmakten.
Sammenlignet med sine forgjengere var Fords politikk mindre rettet motVietnamkrigen. Mens Ford satt som president trakk USA alle styrker ut av Vietnam. Han tok også viktige steg motavspenningspolitikk ognedrustning underden kalde krigen. Samtidig led USAs økonomi under 1970-årenes «stagflasjon».
Ford vant presidentnominasjonen i Det republikanske parti i konkurranse motRonald Reagan i 1976, men taptepresidentvalget med knapp margin mot demokratenJimmy Carter.
Ford ble født som Leslie Lynch King jr. den 14. juli 1913 iOmaha iNebraska, hvor hans foreldre bodde sammen med farens foreldre. Barnefaren var ullhandler Leslie Lynch King sr., sønn av bankmannen Charles Henry og Martha King. Moren var Dorothy Ayer Gardner, somseparerte seg fra sinalkoholiserte og voldelige ektemann seksten dager etter fødselen. Hun tok med seg sønnen tilOak Park iIllinois, hvor hennes søster, Tannisse, bodde sammen med sin ektemann, Clarence Haskins James. Videre flyttet hun til sine foreldre, Levi Addison og Adele Augusta Ayer, iGrand Rapids iMichigan. Det ble tatt ut en formell skilsmisse mellom Dorothy og Leslie King i desember 1913, og hun fikk eneansvaret for sønnen. Charles Henry King betalte barnebidrag frem til en gang i 1930, kort tid før sin død.
Leslie Lynch King jr., senere kjent som Gerald Ford, i treårsalderen.
Ford sa senere at hans biologiske far hadde slått hans mor gjentatte ganger.[18] James M. Cannon, som arbeidet i Fords stab, skrev i en biografi om Ford at skilsmissen mellom Dorothy og Leslie King sr. var utløst av en episode noen dager etter fødselen, da Leslie King truet Dorothy med en kjøttøks og truet med å drepe henne, barnet og barnepiken. Ford fortalte senere til sine mer betrodde at hans far hadde slått Dorothy for første gang på bryllupsreisen deres, for å ha smilt til en annen mann.[19]
Etter å ha bodd i to og et halvt år sammen med foreldrene sine, giftet Dorothy seg med Gerald Rudolff Ford den 1. februar 1916. Gerald Rudolff Ford var selger i et malings- og lakkfirma. Senere ble han direktør i firmaet.[20] De kalte da sønnen hennes Gerald Rudolff Ford jr. Den fremtidige presidenten ble aldri formelt adoptert, og han foretok ikke formell navneendring før den 3. desember 1935. Han valgte å stave mellomnavnet som Rudolph.[21] Han vokste opp i Grand Rapids sammen med sine tre halvbrødre fra morens andre ekteskap: Thomas Gardner Ford (1918–1995), Richard Addison Ford (1924–2015) og James Francis Ford (1927–2001).
Ford hadde også tre halvsøsken fra sin biologiske fars andre ekteskap: Marjorie King (1921–1993), Leslie Henry King (1923–1976) og Patricia Jane King (1925–1980). De traff aldri hverandre som barn, og han ble aldri kjent med dem. Ford var ikke klar over sin biologiske far før han var 17 år, da moren og stefaren fortalte han om omstendighetene rundt fødselen. Samme år tok Leslie King kontakt med Ford mens han serverte på en restaurant i Grand Rapids. De to hadde sporadisk kontakt frem til Leslie Kings død i 1941.[18][22] Ford beskrev stefaren sin som «en enestående person» og moren som «like vidunderlig».[23] Begge døde før han ble president.
Ford var aktiv innenspeiderbevegelsenBoy Scouts of America, og oppnådde bevegelsens høyeste rang,Eagle Scout, «ørnespeider».[24] Han anså alltid dette som en av sine stolteste utmerkelser, selv etter at han ble president.[25]
Ford spiller amerikansk fotball som student i 1933.
På Grand Rapids SouthHigh School var han lagkaptein på skolensamerikanske fotballag. Selv om nivået på laget var varierende, var Ford, som ble kalt Jerry, lagets store stjerne.
Ford var student ved University of Michigan Law School sommeren 1937, fordi Yale ikke ville ta ham inn på grunn av trenerjobbene. Han ble tatt inn vedYale Law School våren 1938. Hans politiske interesse ble vakt vedpresidentvalget i 1940, da han bidro tilWendell Willkies kampanje. Ford ble uteksaminert med bachelorgrad i jus i 1941, som tilsvarte den senerekandidatgraden i jus (Juris Doctor), og åpnet et advokatfirma i Grand Rapids sammen med vennen Philip Butchen.[27] Planene i Grand Rapids ble imidlertid avbrutt avangrepet på Pearl Harbor samme år, da Ford meldte seg frivillig til tjeneste forUnited States Navy.[28]
Conley, Richard S. "Presidential Influence and Minority Party Liaison on Veto Overrides: New Evidence from the Ford Presidency."American Politics Research 2002 30(1): 34–65. Issn: 1532-673x Fulltext: in Swetswise
Firestone, Bernard J. and Alexej Ugrinsky (eds) (1992).Gerald R. Ford and the Politics of Post-Watergate America.ISBN 0-313-28009-6.CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
Greene, John Robert (1995).The Presidency of Gerald R. Ford.ISBN 0-7006-0639-4.
Hult, Karen M. and Walcott, Charles E.Empowering the White House: Governance under Nixon, Ford, and Carter. U. Press of Kansas, 2004.
Jespersen, T. Christopher. "Kissinger, Ford, and Congress: the Very Bitter End in Vietnam."Pacific Historical Review 2002 71(3): 439–473. Issn: 0030-8684 Fulltext: in University of California; Swetswise; Jstor and Ebsco
Jespersen, T. Christopher. "The Bitter End and the Lost Chance in Vietnam: Congress, the Ford Administration, and the Battle over Vietnam, 1975–76."Diplomatic History 2000 24(2): 265–293. Issn: 0145-2096 Fulltext: in Swetswise, Ingenta, Ebsco
Maynard, Christopher A. "Manufacturing Voter Confidence: a Video Analysis of the American 1976 Presidential and Vice-presidential Debates."Historical Journal of Film, Radio and Television 1997 17(4): 523–562. Issn: 0143-9685 Fulltext: in Ingenta
.jpg)
_-_NARA_-_186856_(restored).jpg)
