Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Georgios Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georgios Komnenos
Fødtca.1255Rediger på Wikidata
Trabzon
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Trebizond (1266–1280) Rediger på Wikidata
FarManuel I Megas Komnenos[1]
MorIrene Syrikaina[1]
SøskenAndronikos II Komnenos (familierelasjon: halvbror på fars side)
Johannes II Megas Komnenos (familierelasjon: halvbror på fars side)
Theodora Megala Komnena (familierelasjon: halvsøster på fars side)
NasjonalitetTrapezunt-riket

Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Georgios Komnenos (Georgios Megas Komnenos,gresk: Γεώργιος Κομνηνός), født ca. 1255, død etter 1284, var keiser iTrapezunt-riket (Trebizond) fra 1266 til 1280. Han var eldste sønn av den tidligere keiserenManuel I Megas Komnenos og hans tredje kone, den trapezuntiske adelskvinnenIrene Syrikaina[2] Han etterfulgte sin eldre halvbrorAndronikos II Komnenos i 1266 og styrte riket i 14 år.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne iDet fjerde korstog okkuperteKonstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet tilGeorgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten avSvartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tidKeiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren tilØstromerriket.

Regjeringstiden

[rediger |rediger kilde]

Det er ikke kjent mange detaljer om regjeringens virksomhet under Georgios ut over tidsrommet for hans regjeringstid. Det eneste som refereres eksplisitt er et noe kryptisk utsagn fra 1300-tallshistorikerenMikael Panaretos om at han «ble forrådt av sine tjenestemenn på fjellet Taurezion og fengslet i juni [i 1280]»[3] Tre forskjellige armenske kronikører sier at han ble drept av Abaqa Khan, lederen for det mongolskeIlkhanatet fram til 1282.[4] Det er imidlertid god dokumentasjon på at han har vært i live i 1284 da han returnerte til Trapezunt og forsøkte å ta tilbake keisertronen fra sin brorJohannes II Megas Komnenos.

Michel Kuršanskis har pekt på at hans far Manuel I i 1253 sendte en delegasjon til kongLudvig IX av Frankrike som da oppholdt seg iSidon (det nåværende Sayda i Libanon) med forespørsel om å få gifte seg inn i den franske kongefamilien, og at dette måtte være en enkemanns handling. Ludvig IX avslo forespørselen. Manuels ekteskap med Irene Syrikaina må derfor sannsynligvis være inngått senere enn 1253 og Georgios har sannsynligvis vært yngre enn 13 år da han ble kronet. De første årene av hans regjeringstid har riket derfor blitt styrt av enregent.[5]

Flere detaljer er kjent når det gjelder utenriksforholdene. Hans rival til denøstromerske (bysantinske) keisertronen,Mikael VIII Palaiologos som fraKeiserriket Nikea hadde gjenerobretKonstantinopel fraDet latinske rike i 1261, hadde undertegnet en avtale på det andreøkumeniske konsil iLyon i 1274 hvor han gikk inn for å foreneden ortodokse ogden katolske kirke som hadde vært adskilt sidendet store skisma i 1054. Dette var et betent stridsspørsmål, og Georgios ble i økende grad sett på som leder for den anti-unionistiske fløyen.

Georgios og Trapezunt-riket befant seg nokså isolert og omringet av potensielle fiender i en ustabil region. ProvinsenSinop (Sinope) som var kontrollert av den persiske kommandantenPervâne (Mu'in al-Din Sulaiman Parwana) var en trussel fra vest, og den georgiskeSamtskhe-Javakheti-provinsen truet fra øst. HerskerenDavid VI av Georgia iKongedømmet Imereti var også en potensiell trussel etter at han hadde inngått en ekteskapelig allianse med keiser Mikael VIII og giftet seg med en av hans døtre i 1267. Mikael VIII hadde på sin side giftet seg med en datter avAbaqa Khan i det mongolskeIlkhanatet. Georgios ble presset til å forhandle med Mikael VIII’s fiender, blant andreKarl I av Anjou, en av de mektigste menn iDet tysk-romerske rike som også var engasjert i katolikkenes engasjement iKongeriket Jerusalem. Georgios ble også presset av anti-unionistiske flyktninger fra Konstantinopel som ønsket at han skulle overta makten for denkjetterske keiser Mikael.[6]

Georgios skal ha hatt en datter hvis navn er ukjent, som ble gift med en georgisk adelsmann.[7] En annen (usikker) datter eller søster ble gift med kongDemetrios II av Georgia.[8]

Forræderiet ved Taurezion

[rediger |rediger kilde]

Et noe usikkert notat fra kronikøren Panaretos om at Georgios ble forrådt, muligens av «sine egne», på fjellet Taurezion har forvirret forskere, både om stedsangivelsen og hendelsen. Ingen andre tekster nevner «fjellet Taurezion» direkte. Flere steder iTaurusfjellene sør for Trapezunt har vært foreslått, men stavemåten gjør det usikkert.[9]

Når det gjelder måten Georgios ble forrådt på er det lansert to forskjellige teorier. På den ene side har George Finlay og William Miller tolket det slik at han ble tatt til fange i kamp[10], noe som også støttes av David Winfield.[11] På den annen side har Anthony Bryer publisert en artikkel iByzantinische Zeitschrift som hevder at teksten skal tolkes som at Georgios ble forrådt til Agaba Khan av sine arkonter på et fjell i nærheten avTabriz, hvor Agaba bodde sommeren 1280. Historieforskeren Michel Kuršanskis har akseptert Bryers tolkning.[12]

Nyere forskning hevder at Georgios ble tatt til fange sammen sin mor av Abaqa Khan som følge av en bysantinsk sammensvergelse på Dersim-fjellet sommeren 1280.[13]

Anthony Bryer har også pekt på at det ikke er funnet tegn som viser at Georgios benyttet tittelen keiser (βασιλεύς , «basileus») mens det er bevis på at hans far benyttet den før ham og hans bror Johannes etter ham. Det ble heller ikke slått sølvmynter i hans navn, mens hans far hadde slått oppsiktsvekkende mange. Bryer mener at Georgios slo mynt i farens navn. Bare en av hans koppermynter bærer slektsnavnet «Megas Komnenos», mens på en annen mynt er tittelendespot benyttet. Despot-tittelen ble benyttet av herskere som var underordnet keiseren. Han er videre den eneste herskeren i Trapezunt hvor kronikøren Panaretos ikke benytter slektsnavnet «Megas Komnenos», og han henviser heller ikke til hans mor Irene Syrikaina som «despoina». Det er mulig at Abaga Khan nektet å anerkjenne ham som Megas Komnenos, og at dette har ført til bruk av despot-tittelen, til manglende preging av sølvmynter, og til Panaretos’ tilbakeholdenhet med å benytte keisertittelen i sin beskrivelse.[14]

I 1284 dukket Georgios opp igjen i Trapezunt. Det er antatt at han hadde sittet fengslet hos Abaga Khan, men at han ble sluppet fri etter at Agaba døde 1. april 1282. Georgios skal ha oppsøkt sin svigersønn Dmitri II av Kartili (som ellers er ukjent) og skal ha organisert et angrep mot Trapezunt og sin brorJohannes II Megas Komnenos i 1284. Johannes II hadde sittet med makten siden Georgios ble fengslet i 1280. Forsøket på å gjenerobre tronen mislyktes imidlertid for Georgios.[15]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abThe Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^William Miller,Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 27
  3. ^Panaretos,Chronicle, 4; oversatt av A. Bryer,The Fate of George Komnenos, Ruler of Trebizond (1266–1280),Byzantinische Zeitschrift66 (1973), s. 333
  4. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 343-345
  5. ^Kuršanskis,"L'usurpation de Théodora Grande Comnène",Revue des études byzantines,33 (1975), s. 199, 206f
  6. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 342
  7. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 343
  8. ^Genealogisk oversikt i Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 343, basert på materiale fra M. F. Brosset,Historie de la Georgie, depuis l'Antiquite jusqu'au XIXe siecle, I (St. Petersburg, 1849-50), s. 579-607
  9. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 334-340
  10. ^Finlay,The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 341; Miller,Trebizond, s. 27
  11. ^David Winfield,A Note on the South-Eastern Borders of the Empire of Trebizond in the Thirteenth Century,Anatolian Studies,12 (1962), s. 170
  12. ^Kuršanskis,L'usurpation, s. 187
  13. ^Zehiroglu, Ahmet M. ;Trabzon Imparatorlugu 2 (Trabzon, 2016) (ISBN978-605-4567-52-2) ; s. 77
  14. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 347f
  15. ^Bryer,The Fate of George Komnenos, s. 350


Forgjenger
Andronikos II Komnenos

Keiser av Trapezunt
12661280
Etterfølger
Johannes II Megas Komnenos
Relatert
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georgios_Komnenos&oldid=23700980»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp