| Georg Ossian Sars | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. apr.1837[1][2][3] Florø Kinn kommune | ||
| Død | 9. apr.1927[2][3] (89 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Marinbiolog, freshwater biologist,universitetslærer,zoolog, karcinolog,illustratør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1874) (akademisk grad:doktorgrad) | ||
| Far | Michael Sars | ||
| Mor | Maren Sars[2] | ||
| Søsken | Ernst Sars Mally Lammers Eva Nansen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1927–) (Oslo)[4] | ||
| Medlem av | 9 oppføringer Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society of Edinburgh Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Linnean Medal (1910) Æresdoktor ved Uppsala universitet Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1902–)[5] | ||
Georg Ossian Sars (født20. april1837 iFlorø, død7. april1927), ofte omtalt somG.O. Sars, var en norskmarinbiolog,havforsker og professor izoologi fra1874. Han er kjent for sin banebrytende forskning på vandrings- og gytemønsteret tilskrei,sild og andre fiskearter, og ledet blant annetDen norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, og regnes som en av grunnleggerne av norsk marinbiologi og fiskeriforskning. Han oppdaget og beskrev en stor mengdekrepsdyr - særligmuslingkrepsene ble i stor grad beskrevet av Sars. Av de seks underklassene av muslingkreps beskrev Sars tre for første gang i1866 -Myodocopa,Platyocopa, ogPodocopa.
G.O. Sars' foreldre varMichael Sars (1805–1869) og Maren Cathrine Welhaven Sars (1802–1889). Han var bror av historikerenErnst Sars og svoger tilFridtjof Nansen, som var gift med hans søsterEva Sars. Sars vokste opp på Manger i Nordhordland der faren var sogneprest. Han ble sendt påBergen katedralskole i 1852 og begynte i 1854 påOslo katedralskole etter at familien flyttet dit. Her tok han examen artium i1857. Han studerte først medisin, men etter 1. avdeling gikk han over til zoologi og mottokH.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1862. Dette ble avgjørende for hans videre karriere. I1864 fikk Sars ogJonas Axel Boeck ansettelser som de første havforskere for å studere henholdsvis torsk og sild. I1870 ble han universitetsstipendiat vedUniversitetet i Oslo, i1874 ble han professor, et sete han holdt til1918, 81 år gammel. Men han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid ved universitetet, somstatsstipendiat fra 1918, helt til han døde, nesten 90 år gammel, i 1927.
Sars dro i 1864 tilLofoten for å studere gytetorskens (skreiens) biologi. Han ble rodd omkring i den lunefulleVestfjorden og allerede den første sesongen oppdaget han at skreiens egg varpelagiske (svevende i sjøen). Dette stred mot den vanlige oppfatning på denne tiden om at alle fiskearter la egg på bunnen, slik som laksen, som opp til Sars startet sin forskning, var den eneste undersøkte arten. Sars' enkle, men fundamentale oppdagelse av det pelagiske fiskeegget la grunnlaget for den perioden som kalles «norsk havforsknings gullalder».
DaJonas Axel Boeck døde i 1873, overtok Sars også sildeundersøkelsene. Dermed hadde han ansvaret for alle praktisk-vitenskapelige fiskeriundersøkelser langs hele norskekysten. Dette ansvaret hadde han i 20 år, til han i 1893 ble avløst avJohan Hjort. Sars studerte individets utvikling og livshistorie. Han ble tidlig klar over at man for å forstå forholdene langs norskekysten og på de nære fiskebanker må kjenne til forholdene i heleNorskehavet.
Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78, som Sars planla og gjennomførte sammen med meteorologenHenrik Mohn, fikk grunnleggende betydning. Her påviste de en arktisk dyphavsdyreverden iNorskehavets dyp under 600 meter. Tidligere var det antatt at dyrelivet opphørte på et par hundre meters dyp og at dyphavet var som livløse ørkenområder.
Sars har på grunnlag av sine egne og sin fars innsamlinger skrevet artikler om nesten alle havets grupper av flercellede dyr frahvalene ned tilhydroidene. De omtales avHjalmar Broch som eksakte og omhyggelige, systematiske studier av største verdi. Sars' største zoologiske arbeid er likevel granskingen avkrepsdyr i Norskehavet. Avhandlingen illustrerte han med egne tegninger, og den er et standardverk i internasjonal zoologi. Ved studier av krepsdyr kan ingen unnvære hans systematiske og bindsterke hovedverkAn Account of the Crustacea of Norway. I 1882 oppkalte hanPseudoparatanais batei etter den britiske zoologenCharles Spence Bate.
Sars var tilhenger av teoriene tilCharles Darwin, og han var også den første nordmann som ga forelesninger omevolusjonsteorien. Det skjedde vedUniversitetet i Oslo.
 | Georg Ossian Sars – originaltekster av og om forfatteren fraWikikilden |