Georg Simon Ohm (1789–1854) var entysk matematiker og fysiker. Som lærer startet Ohm sin forskning på denelektrokjemiske cellen, oppfunnet av denitalienskegrevenAlessandro Volta noen år tidligere. Ved hjelp av utstyr han selv fremstilte, fastslo Ohm at det eren proporsjonal sammenheng mellomspenningen over en leder og den resulterendestrømmen -- det vi nå kjenner somOhms lov.
Ved å benytte resultatene fra eksperimentene sine var Ohm i stand til å definere den grunnleggende sammenhengen mellomspenning,strøm ogmotstand, noe som er grunnlaget for enhver analyse av elektriske kretser.
Ohm ble født i Erlangen i Bayern. Han var sønn av låsesmed Johann Wolfgang Ohm og Maria Elizabeth Beck, datter av en skredder i Erlangen. Ohms foreldre var protestanter, og hadde liten eller ingen formell utdannelse. Faren var imidlertid svært belest, og underviste ofte sine barn hjemme på et høyt nivå.[trenger referanse] Ohm hadde flere søsken, men bare tre vokste opp. Georg Ohms lillebror, Martin Ohm ble en velkjent matematiker.
I 1805 begynte Ohm sine studier imatematikk,fysikk ogfilosofi ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen, men på grunn av vanskeligheter med studiefinaniseringen måtte han avbryte studiene etter bare ett år.[trenger referanse] Han begynte da som matematikklærer ved en privatskole i det tidligere Kloster Gottstatt iSveits. Som 22-åring vendte han tilbake til Erlangen og oppnådde i 1811 sindoktorgrad med sine studier av lys og farver.
Han fortsatte de neste tre semestre i Erlangen som «privatdozent» i matematikk. I 1813 flyttet han tilBamberg og ble lærer på enrealskole. Deretter arbeidet han som lærer i fysikk og matematikk ved det jesuittiske gymnasiet («Dreikönigsgymnasium») iKöln, deretter vedkrigsskolen i Berlin fra 1826.
Hans hovedinteresse var elektrisitet, et fagfelt som på den tid var lite utforsket. I 1833 ble hanprofessor ved Königlich Polytechnischen Schule (Kongelige polytekniske skole) iNürnberg der han fra 1839 var direktør. I 1849 gikk han over til universitetet iMünchen der han ble professor II og i 1852professor i eksperimentell fysikk.
Ohm er gravlagt på Alten Münchner Südfriedhof i Glockenbachviertel.
Grundlinien zu einer zweckmäßigen Behandlung der Geometrie als höheren Bildungsmittels an vorbereitenden Lehranstalten / entworfen (Retningslinjer for en skikkelig behandling av geometri i høyere utdannelse på forberedende skoler/ noter)
Erlangen : Palm und Enke, 1817. – XXXII, 224 S., II Faltbl. : graph. Darst.(PDF, 11.2 MB)
Berlin : Riemann, 1827. – 245 S. : graph. Darst.(PDF, 4.7 MB)
Elemente der analytischen Geometrie im Raume am schiefwinkligen Coordinatensysteme (Elementer i analytisk geometri på koordinatsystemer i forskjellige plan)
Nürnberg : Schrag, 1849. – XII, 590 S. – (Ohm, Georg S.: Beiträge zur Molecular-Physik ; 1)(PDF, 81 MB)
Grundzüge der Physik als Compendium zu seinen Vorlesungen (Grunnleggende fysikk: Samling av forelesninger)
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført somGeorg Ohm, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Georg-Ohm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Carl M. von Bauernfeind:Gedächtnisrede auf Georg Simom Ohm, Technische Universität, München 1882.
Ernst G. Deuerlein:Georg Simon Ohm 1789 – 1854. Leben und Wirken des großen Physikers. Erweiterte 2. Auflage, Erlangen: Verlag Palm & Enke, 1954, 32 S.
Bianca A. Hermann:Berühmte Forscher und Gelehrte: Georg Simon Ohm (1789–1854). Reihe München leuchtet für die Wissenschaft, 12. März 2007.[død lenke] BR online. Alpha Campus
Dieter Ullmann:Ohm-Seebeck-Helmholtz und das Klangfarbenproblem. NTM-Schriftenr. Gesch. Naturwiss., Techn., Med., Leipzig 25, H.1, 65–68 (1988).
Michael Droescher:Georg Simon Ohm (1789–1989), Kulturamt, Erlangen 1989.
Peter May:Georg Simon Ohm. Leben und Wirkung, Stadtmuseum, Erlangen 1989.
Dietmar Hahlweg, Walter Füchtbauer, Klaus von Klitzing:200 Jahre Georg Simon Ohm. 1798 – 1989. Georg-Simon-Ohm-Verein, Erlangen 1989, 30 Seiten.
