Geografi ervitenskapen om hvordanjordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordanmenneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda. Ordetgeografi kommer fragresk γη (ge) eller γεια (geia) som betyr «jord» og «jordsmonn» og γραφειν (grafein), med betydningen «å skrive» eller «å beskrive».
Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap varantikkens Grekenland. For eksempel fortelles det omAnaximander fraMilet at han skal ha vært den første som omkring 550 f.Kr. tegnet etkart over jorden og havet.Herodotos fra Halikarnassos (484–424 f.Kr.) skrev et stort antall geografiske tekster. OgsåKlaudios Ptolemaios (cirka 100 til 175 e.Kr.) samlet topografisk informasjon og ga ut instruksjoner om hvordan kart burde tegnes.Romerne utviklet senere avanserte kartografiske teknikker da de utforsket nye områder. Imiddelalderen videreutviklet i første rekkearaberneMuhammad al-Idrisi,Ibn Battuta ogIbn Khaldūn teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og utviklet også nye, egne teknikker. IEuropa gikk interessen for geografien derimot tilbake. Vitenskapen ble holdt i live iKina ogOrienten.
Siden 1960-tallet blir geografien stadig mer brukt som bakgrunn for politiske beslutninger, for eksempel forby- oglandskapsplanlegging eller imiljøspørsmål.
Innennaturgeografien studeresfysisk geografi, som behandler bergarter, mark, terrengformer, vann og klima, ogbiologisk geografi som omhandler organismers geografiske fordeling aover jorden. Se ogsågeofag.
Denne grenen av geografien fokuserer på de naturlige forekomster og utbredelse av biologisk liv og geologisk materiale på jorden. De fysiske geografien gjør bruk avgeologi for å forstå mønstre ibergarter, ogjordsmonn, ogbiologi for å forstå utbredelsen og utviklingen avdyre- ogplanteliv. Den fysiske geografien vil gjerne kartlegge utbredelsen og utviklingen av de ulike elementene, og forstå sammenhengene mellom dem i tid og rom (økologisk geografi). Fysisk geografi omfatter også produksjonen avkart og bruken avnavigasjon.
Innen geomorfologien studeres jordens landformer og de prosessene som er skapt av disse, slik somforvitring,erosjon og slutningsprosesser ogsedimentasjon. Selv ulike landformer, somesker e.l. studeres. Denne retningen er under innflytelse av både geologien og geografien.
Klimatologi er studiet av klimaet på lokalt, regionalt eller globalt nivå. Dette innbefatter alt fra studiet avmikroklimaet på for eksempel en veistrekning for å motarbeide glatte veier, til globaleklimaendringer. Et sentralt spørsmål for dagens klimaforskning er å kartlegge hvor stor del av den globale klimaendringer i dag som skyldes menneskelig aktivitet.
Innen hydrologien studeres forekomster og prosesser ivannet på jorden. Den tidligere betegnelsenhydrografi benyttes i dag kun for kartlegging avhav,sjøer ogvassdrag. I Norge studeres de fysiske aspektene av ferskvann innenn emnet hydrologi, og de biologiske og kjemiske aspektene innenlimnologien. I andre land er det ofte vanlig at disse vitenskapsgrenene behandles likt.
Internasjonalt sett er oseanografi en betegnelse på studie av havets geologi, biologi, fysikk og kjemi. INorden avgrenses emnet ofte til bare å innbefatte de fysiske og kjemiske sammensetningene av havet, som saltholdet ognitrogenets kretsløp.
Biogeografien studerer organismers geografiske fordeling rundt om på jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel værenaturkatastrofer,kontinentens forflyttinger, fysiske barrierer, havnivåforskjeller, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforholdene. Andre faktorer er organismenes evne til å tilpasse seg til de rådende miljøforholdene.
Denne grenen av geografien forsøker finne ut av de fysiske og kulturelle omstendigheter som har omgitt livet på jorden. De viser hvordan jorden fikk sin overflate, endringer som er skjedd, og hvordan organismer og etter hvert planter og dyr har klart å overleve der. Videreføringen er å kartlegge omstendigheter rundt menneskelig virksomhet.
Kulturgeografi, eller samfunnsgeografi, er denmenneskelige eller politiske/kulturelle grenen av geografien fokuserer på de sosiale sammenhengene, de ikke-fysiske aspektene av hvordan verden henger sammen. Det undersøkes hvordan mennesker tilpasser seg til et landområde og til andre mennesker, og de endringer som det tilfører verden. Den kan igjen deles inn i disse hovedområdene:økonomisk geografi,politisk geografi,sosial geografi,økologisk geografi,kartografi ogmilitær geografi.
Byplanlegging bruker den geografiske vitenskapen for å hjelpe til å bestemme hvordan man skal utvikle (eller ikke utvikle) et landområde for å oppnå bestemte mål, slik som sikkerhet, skjønnhet, økonomiske muligheter, bevaring av bygninger og naturområder osv. Planleggingen av by- og landområder kan anses som anvendt geografi, selv om det også henter viten frakunst oghistorie.
