Hackman medvirket i nærmere 80 filmer og rundt 20 tv-produksjoner i løpet av karrieren.[9] Han var med et alminnelig utseende ikke en typisk filmstjerne. Hackman fremstilte mangesidige karakterer ofte i moralske gråsoner og på en troverdig måte.[10]
Hackman ble født iSan Bernardino iCalifornia. Hans foreldre skilte seg da han var barn, og han flyttet derfor mye rundt før han slo seg ned iDanville,Illinois,[10] hvor han bodde sammen med sin bestemor. 16 år gammel dro han hjemmefra for å verve seg imarineinfanteriet (han løy på alderen) og var utplassert blant annet i Kina, Japan og på Hawaii,[10] der han tjenestegjorde i tre år som radiooperatør. Etter tjenesten flyttet han tilNew York og tok flere mindre jobber. Han studerte deretter fjernsynsproduksjon og journalistikk vedUniversitetet i Illinois.
Han var fra 1991 gift med Betsy Arakawa som var klassisk pianist.[11][12][13][10] Etter sin siste film i 2003 levde han tilbaketrukket i Santa Fe,New Mexico.[14]
Han ble funnet død 26. februar 2025 sammen med sin kone Betsy Arakawa. Ekteparets hund ble funnet død samtidig. Ekteparet hadde vært døde en stund da de ble funnet tilfeldig av en vaktmester. Politiet beskriver omstendighetene som merkelige og etterforsker saken.[15][16] Han døde trolig 17. februar basert på data fra pacemakeren.[17] Arakawa døde trolig 11. februar etter å ha blitt smittet av hantavirus som spres av smågnagere. Hackman døde trolig noen dager senere. Han var svekket av hjertesykdom og langt fremskredetalzheimer, og han forsto kanskje ikke hva som hadde skjedd med hustruen.[18]
I en alder av 30 år bestemte Hackman seg for å bli skuespiller. Han ble med i delstatsteateret i California, men flyttet etterhvert tilbake til New York, hvor han spilte i flere mindre teaterstykker. I 1964 fikk han endelig tilbud om jobb påBroadway, og dette åpnet døren til filmroller. Hackmans første rolle var i filmenLilith, medWarren Beatty i hovedrollen.
En rolle iBonnie and Clyde fra 1967 førte til at han ble nominert tilOscar for beste birolle.[10] I 1971 ble han igjen nominert i samme kategori, denne gang for filmenI Never Sang for My Father. Det neste året vant han Oscar for beste mannlige hovedrolle som «Jimmy 'Popeye' Doyle» i filmenBrennpunkt New York.
Sammen med presidentRonald Reagan (til venstre) i 1987.
På 1970-tallet var han en av de meste produktive skuespillerne i Hollywood.[10] Mot slutten av 1980-tallet var Hackman blitt en høyt respektert skuespiller, og han ble Oscar-nominert for beste hovedrolle iMississippi Burning i 1988. I 1992 vant han sin andre Oscar for rollen i westernfilmenNådeløse menn, også denne gangen for beste mannlige birolle.
I april 2008 kunngjorde Hackman at han gav seg som skuespiller fordi han var lei bransjen og lei av å bli tilbudt roller som bestefar. Hans siste filmrolle var iWelcome to Mooseport, fra 2004.[19]
Han ga ut flere romaner blant annetPursuit (thriller, 2013)[20] ogPayback at Morning Peak (2011) som fikk positiv omtale iSeattle Times. Han var medforfatter på tre historiske romaner sammen med arkeologen Daniel Lenihan.[21][22][23]
Hackmans første hustru var Fay Maltese. De fikk tre barn, men skilte lag i 1986 etter 30 års ekteskap. I 1991 giftet Hackman seg med den klassiske pianistenBetsy Arakawa.[24] Paret bosatte seg iBeverly Hills.
.jpg)