Gammelirsk ellergammelgælisk er det navn som er gitt den eldste form avdet irske språket, eller hellerde goidelske språk, hvor det finnes omfattende skriftlige tekster. Gammelirsk var i bruk fra500-tallet og fram til900-tallet da det gikk over tilmellomirsk.
En enda eldre form for irsk er kjent somprimitiv irsk. Fragmenter av primitiv irsk, hovedsakelig personlige navn, er kjent fra inskripsjoner på stein skrevet med alfabetetogham. Disse inskripsjonene dateres fra300-tallet og fram til 500-tallet. Primitiv irsk er meget beslektet medfelleskeltisk språk, forløperen til allekeltiske språk.
Gammelirsk opptrer først i margene avlatinske religiøse manuskripter så tidlig som 500-tallet. Et stort antall tidlige irske tekster, dog nedtegnet i manuskripter i den mellomriske perioden (slike somLebor na hUidre ogLeinsterboken) er i alt vesentlig gammelirsk i sitt vesen og karakter.
Gammelirsk er forløperen tilmoderne irsk,skotsk-gælisk ogmanx (som ble talt på øyaMan iIrskesjøen). Imidlertid atskiller det seg fra disse, og bådegrammatikk og lydsystemer av moderne språk er langt enklere enn hva gammelirsk var.
Samtidig gammelirsk forsking er fortsatt meget påvirket av verkene til en lite antall forskere som var aktiv på slutten av1800-tallet og tidlig på1900-tallet, blant demRudolf Thurneysen (1857–1940) ogOsborn Bergin (1873–1950). Deres bøker er sett på som essensielt for enhver entusiast av gammelirsk selv i dag.
