Gaborone (setswana-uttale:/χabʊˈrʊnɪ/;engelsk uttale:/ˌɡæbəˈroʊniː/) er hovedstaden og den største byen iBotswana, og hadde ved folketellinga for 2011 et folketall på 231 626,[4] om lag en tiendedel av befolkningen i landet.[5] Hovedstaden ligger mellom åseneKgale og Oodi, ved elvaNotwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa tilSør-Afrika.[6] Byen huser regjeringen i Botswana og er landets økonomiske sentrum.Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn ligger i Gaborone, som også er hjem til den botswanskebørsen og hovedkontoret tilSamarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Byen er i seg selv et administrativt distrikt, men også det administrative senteret forSouth-East-distriktet, som omgir Gaborone.[7] Gaborone går ofte under navnetGabs blant innbyggerne.[8]
På midten av 1960-tallet begynteplanleggingen av byen i det nylig selvstendigeProtektoratet Bechuanaland med mål om å bygge en hovedstad, da stedet ikke var knyttet til noen stammer og hadde tilgang tilferskvann. I sentrum av byen ligger et kompleks av kommersielle foretak kaltMain Mall, med det halvsirkelformede regjeringskvartalet vest for dette. Gaborone er en av de raskest voksende byene i verden, noe som har skapt boligmangel og problemer med ulovlige bosetninger. På 1980-tallet utspilte det seg flere konflikter her som også gikk over landegrensene tilZimbabwe og Sør-Afrika.
«Gaborone» ersetswana for «det passer ikke dårlig» eller «det er ikke ukledelig».[9] Tidlige europeiske nybyggere kalte stedet «Gaberone's Village» («Gaberones landsby») etter høvding Gaborone av Batlokwa-stammen,[6][10] som lå like over elva tilGovernment Camp, der kolonistyresmaktene holdt til. Et av tilnavnene til Gaborone,GC, er en forkortelse avGovernment Camp.[8] Navnet på byen ble seinere forkortet til «Gaberones». I 1969 ble navnet endret til «Gaborone».[11]
Funn tyder på at det har levd mennesker langsNotwane-elva siden den afrikanskesteinalderen.[12] Rundt 1880 flyttetkgosi Gaborone fraMagaliesberg og bosatte seg i området, som han ga navnetMoshaweng.[12] Stedet, som lå i dagensTlokweng, ble gitt navnet «Gaborone's Village» eller Gaberones av europeiske nybyggere som holdt til i koloniutpostenGovenment Camp like over elva. I 1890 valgteCecil Rhodes ut Gaberones som sted for en festning der han blant annet planlaJameson-raidet.[10][13]
I 1965 ble hovedstaden iProtektoratet Bechuanaland flyttet fraMafikeng til Gaberones. Ved selvstendigheten varLobatse førstevalget som ny hovedstad i Botswana, men dette forslaget ble avvist da stedet ble ansett for å være for begrenset. Den nye hovedstaden skulle dermed i stedet reises like ved Gaberones, som både lå nær ferskvann, jernbanen tilPretoria og en rekke viktige stammer, men som likevel ikke hadde noen nær tilknytning til noen av disse stammene.[8][14]
30. september 1966 ble Protektoratet Bechuanaland det ellevtebritiske oversjøiske territoriet i Afrika til å erklære selvstendighet. Den første ordføreren i Gaborone var pastor Derek Jones.[15] Gamle Gaberones ble til en forstad av det nye Gaborone, og er i dag kjent som «the Village» («Landsbyen»).[8]
Byen skulle bygges som enhageby med tallrike gangveger og andre åpne areal.[16]Bysentrumet ble planlagt å værefunksjonalistisk,[16]der større bygninger skulle preges av enmodernistisk arkitektur. Utbyggingen av Gaborone begynte i midten av 1964. Lederen av Gaborones Township Authority, Geoffrey Cornish, sammenliknet utformingen av den nye byen med et konjakkglass, med regjeringsbygningene som bunnen av glasset, og alle selskapene og handelskomplekset ithe mall (i dag kjent somMain Mall) som resten av glasset som strakte seg ut fra bunnen.[17]
Etter tre år stod mye av byen ferdig. Den hadde da forsamlingsbygg, regjeringsbygg, en kraftstasjon, et sjukehus, skoler, en radiostasjon, entelefonsentral, politistasjoner, et postkontor, og flere enn tusen boenheter.[18]Ettersom utbyggingen foregikk såpass raskt, oppstod det en enorm tilstrømning av arbeidere som slo opp ulovlige bosetninger i de sørlige industriområdene der industrien ennå var under utbygging. Bosetningene ble kalt Naledi, «stjernen», som også kunne bety «under åpen himmel» eller «et samfunn som skiller seg fra de andre».
Det økende antallet ulovlige bosetninger førte til at bystyret og departementet for lokale myndigheter og land (engelsk: Ministry of Local Government and Lands) i 1971 kartla Bontleng-området, der de kunne bygge ut lavinntektsboliger. Likevel fortsatte Naledi å vokse i takt med boligmangelen, som var høyere enn noensinne. I 1973 bygde Botswana Housing Corporation (BHC) ut New Naledi («nye Naledi») like ved Old Naledi («gamle Naledi»), og innbyggerne ble flyttet til de nye områdene. Boligmangelen fortsatte likevel å stige, og innflytterne mislikte boligene i de nyutbygde områdene. Problemet ble løst i 1975 da presidentSeretse Khama fikk gjennom enreguleringsendring som omgjorde Naledi fra industriområde til et område for lavinnteksboliger.[19]
I midten av 1980-åra omkom 12 personer etter en rekke sørafrikanske angrep mot Gaborone og andre grensebyer i Botswana. Angrepene, som gikk under navnet «operasjon Plecksy», skjedde på bakgrunn av spenninger mellom landene daAfrican National Congress og andre motstandere avapartheidsystemet i Sør-Afrika hadde søkt tilflukt i Botswana.[20][21]
Etter det botswanske valget i 1994 var det oppstander i Gaborone, blant annet grunnet høy arbeidsledighet.[22]
I dag opplever Gaborone en enorm vekst. I 1964 hadde Gaborone 3855 innbyggere,[23] et tall som i løpet av knappe sju år steig til nesten 18 000.[24] Byen var i utgangspunktet bygd til å huse 20 000 innbyggere, men allerede i 1992 hadde folketallet nådd 138 000 innbyggere. Dette har ført til en voksende slum på uutbygde områder.[25] Tidligere ordfører Veronica Lesole har skyldt utviklingsproblemene i Gaborone på den opprinnelige byplanleggingen.[26]
Utsikt fra Kgale (venstre) og satellittbilde over byen (høyre). Innsjøen på satellittbildet er Gaborone Dam
Gaborone ligger 1014[2]moh., mellom åseneKgale og Oodi, ved elva Notwane i den sørøstre enden av Botswana, 15 km fra grensa tilSør-Afrika.[6]Byen ligger med tettstedeneRamotswa i sørøstlig retning,Mogoditshane i nordvestlig, ogMochudi i østlig, samtTlokweng over elva. De fleste av disse ersovekommuner. Det er knyttet flere forsteder til Gaborone, herunder Broadhurst, Gaborone West, The Village, Naledi,[6] og New Canada. Den velstående forstaden Phakalane ligger ved den nordre bygrensa.[27]
Terrenget i Gaborone er vekslende flatt og kupert, med høydeforskjeller på om lag 50 m.Vegetasjonstettheten varierer sterkt i selve byen. Enkelte steder har forholdsvis høy tetthet, som regel i områder med anlagte hager, mens andre steder ikke har vegetasjon i det hele tatt. Den naturlige vegetasjonen rundt Gaborone omfatter hovedsakeliglauvfellende trær og busker.[28]
Gaborone er en av de raskest voksende byene i Afrika. De stadig voksende forstedene i og rundt Gaborone har ført til at mye av landbruksarealet rundt hovedstaden har smeltet sammen med byen. I 1997 dekket jordbruket og trearealet 2468,12 ha eller 17,09 % av arealet i Gaborone. Landbruksproduksjonen foregår hovedsakelig nord for byen, og er enten drevet privat eller av akademiske eller vitenskapelige institusjoner. I tillegg finnes det en rekke mindre gårder i sør, og et begrenset landbruk inni selve byen.[29]
Gaborone har etsteppeklima (BSh etterKöppens klimaklassifisering). Byen har varme somre og solrike dager gjennom det meste av året, med kjølige netter. Varmere somre gir vanligvis mindre nedbør. Vedtørke slår de varmeste dagene vanligvis inn i januar og februar, mens ved normale nedbørsmengder skjer dette som regel i oktober i tida like før nedbøren faller. Om vinteren er dagene ennå varme, men nettene kalde.[30]
Gjennomsnittlig har Gaborone 74 dager i året med temperaturer over 32 °C, og 196 dager med temperaturer over 26 °C. Videre er det gjennomsnittlig 51 dager med temperaturer under 7 °C, og kun én dag med temperaturer under 0 °C.[31]Duggpunktet er på sitt høyeste i januar og februar med 16 °C, og på sitt laveste i juli med 2 °C. Gjennomsnittlig ligger dette punktet på 10 °C.[31]
Hovedstaden har sparsom og uregelmessig nedbør. Sommermånedene mellom oktober og april står for det meste av nedbøren. Gaborone har gjennomsnittlig 40tordenværsdager, hovedsakelig i sommermånedene, og fire dager med tåke, først og fremst om vinteren.[31] Byen har opplevd treoversvømmelser siden 1995: en i 2000, en i 2001 som forårsaket skader til en verdi av anslagsvis fem millionerBWP, og en i 2006.[32]
Luftfuktigheten topper seg i juni med 90 %, og når sitt laveste i september med 28 %.[30]Solstrålingen varierer mellom 14,6 MJ/m2 i juni og 26,2 MJ/m2 i desember.[30]Vindstyrken er høyest mellom september og november med 3,9 m/s, og lavest mellom mai og august med 2,2 m/s. Årsgjennomsnittet for vindstyrken ligger på 3,3 m/s.[31]
I folketellinga for 2011 hadde Gaborone totalt 231 626 innbyggere. Av dette er 113 603 menn og 118 023 kvinner, som gir en kjønnsfordeling på 96,3 menn per 100 kvinner.[4] I 2001 hadde byen 58 476 husholdninger,[34] og gjennomsnittlige 3,11 personer per husholdning, noe som økte til 3,3 i 2006.[5] Over en tiendedel av landets innbyggere bor i Gaborone,[5][22] og over halvparten bodde innenfor en 10 mils avstand fra hovedstaden i 2010.[35] Om lag 15 % av alle ekteskap i Botswana var inngått i Gaborone per 2010.[36]Byregionen hadde 421 907 innbyggere i 2011.[4]
Med 3,4 % hadde Gaborone den høyestebefolkningsveksten i landet i 2001. Dette skyldes sannsynligvis at byen har en forholdsvis god infrastruktur sammenliknet med resten av landet.[37] Byen er en av de raskest voksende i verden,[6] og mye skyldes en netto innflytting fra resten av Botswana.[38]
Botswana har formelt sett bådeengelsk ogsetswana som offisielle språk. Engelsk brukes blant annet i regjeringa, i næringslivet og i utdanninga.[39] I praksis prater kun et mindretall engelsk (2,2 % i 2001), mens andelen setswanaspråklige er overveiende (78,2 % i 2001).[40][39] Blant de 179 565 innbyggerne i Gaborone-distriktet brukte 142 299, eller 79,3 %, setswana i hjemmet i 2001, mens 15 916 brukte engelsk. Andre språk brukt i Gaborone-distriktet varkalanga (9215 talende),shona (2391),ndebele (1244),sekgalagadi (1024) og en rekke andre lokale språk.[39]
Gaborone har, i likhet med resten av landet, en i overveiende gradkristen befolkning. I 2001 var det blant totalt 148 754 innbyggere 118 217 kristne. Den nest største gruppen var ikke-religiøse, med 19 715 personer. Deretter fulgte den lokale religionenbadimo med 4706 tilhengere,islam med 1976,hinduisme med 1790, ogbahai med 158. 1370 tilhørte andre religioner.[41]
Byen hører til under detkatolske bispedømmet Gaborone, som er underordnet erkebispedømmet Pretoria. Bispedømmet, som siden 25. april 2009 har vært ledet av biskopValentine Tsamma Seane, omfatter hele den sørlige delen av Botswana. I 2006 levde det 63 926 katolikker i dette bispedømmet, noe som utgjorde 6,4 % av den totale befolkningen på 1 003 645 innenfor området.[42] De forrige biskopene varUrban Charles Joseph Murphy (1970–1981) ogBoniface Tshosa Setlalekgosi (1981–2009).Domkirken i bispedømmet er Christ the King Cathedral.[42][43]
Gaborone har ethindutempel som ofte kallesHindu Hall («Hinduhallen»), i tillegg til etgurdwara og en rekke moskeer.[44] I mai 2001 begynte det hinduistiske veldedighetsfondet Botswana Hindu Charities Trust byggingen av etVenkateswara-tempel i forstaden Gaborone West for de lokaleteluguene.[45] Dette stod ferdig i september 2007. Den tidligere presidentenFestus Mogae og den indiske høykommissæren besøkte tempelet da det stod ferdig.[46]
Like nordvest forMain Mall ligger det botswanske nasjonalmuseet Botswana National Museum (setswana: Mabolokelo a ditso a lefatshe la Botswana) langs vegen Independence Road.[47] Museet åpnet i 1968, og byr på alt fra tradisjonelle håndverk til verk av lokale kunstnere. Museet stiller blant annet ut originale verk avThomas Baines ogLucas Sithole. Det byr på flere utstillinger, somArtists in Botswana,Children's Art Competition ogThapong International. Utenfor museet står det stilt ut en rekke transportmidler, som vogner, sleder ogbakkieer, en form forpickup. Videre byr museet på en utstilling omSan-folket, de eldste beboerne av det sørlige Afrika.[48] 2. november 2007 åpnet museet den sjuha store botaniske hagen National Botanical Garden.[49][50][51] Hagen ble bygget for å beskytte det lokale plantelivet i Botswana. Lokalt planteliv utgjør 90 % av plantene her.[49]
Maitisong-festivalen begynte i 1987 og holdes hvert år i sju dager i enten den siste uka i mars, eller den første uka i april. Festivalen foregår utendørs, og byr på konserter, forestillinger og filmer flere steder rundtom i byen.[10] «My African Dream» er en årlig konkurranse i scenekunst som holdes på Gaborone International Convention Center, og byr på flerekwaitodansere og -musikere.[22]
Handlingen i bokserienDamenes detektivbyrå nr. 1 avAlexander McCall Smith foregår i Gaborone. I boken følger leseren Precious Ramotswe, Botswanas første kvinnelige etterforsker, og sakene hun løser.
Steinmetz Gaborone Marathon, det andre maratonet av sitt slag i Botswana, ble holdt den 18. april 2010. Løpet gikk fra Phakalane Golf Estate i Phakalane nord for byen, og gjennom Gaborone, blant annet forbi bygningen til den botswanske nasjonalforsamlingen. Maratonet er planlagt å arrangeres årlig. Botswana Tourism, en av sponsorene, ser for seg at maratonet skal bli en turistattraksjon.[55]
En rekke selskap har investert i byen, blant annetHyundai,IBM,Daewoo,Volvo,Owens-Corning ogSiemens.[38] Sortering og verdsetting av diamanter skjer i Orapa House, eid avDebswana. Orapa House, som ligger ved vegkrysset mellom Khama Crescent og Nelson Mandela Drive,[47] er bygd i en særegen arkitektonisk stil for å slippe inn gunstige mengder sollys, noe som er viktig ved sorteringen av diamantene.[56] Gaborone International Conference Centre holder årlig The Botswana Resource Conference, en årlig konferanse der selskaper presenterer arbeid og prosjekter knyttet til landets naturressurser, og møter potensielle investorer.[57][58]
I 2008 var arbeidsledigheten i Gaborone 11,7 %.[59] 19,7 % av innbyggerne i Gaborone arbeider innen finanssektoren.[59]
Ifølge rådgiverselskapet Mercers undersøkelseWorldwide Cost of Living Survey fra 2011 hadde Gaborone de 195. høyeste levekostnadene for ekspatrierende i verden, en økning fra å være nummer 203 i 2010. Gaborone havnet mellomChennai i India ogQuito i Ecuador. Gaborone var dermed den fjerde minst dyre byen for ekspatrierende av de afrikanske byene som var tatt med i undersøkelsen, etterAddis Abeba i Etiopia som nummer 211,Kampala i Uganda som nummer 202, ogWindhoek i Namibia som nummer 198.[60]
Når en snakker om bysentrumet av Gaborone refererer en vanligvis til handelskompleksetMain Mall og regjeringskvartalet.[61]Main Mall («Hovedkjøpesenteret») er et av de viktigste stedene for finans og turisme i byen, i tillegg til å være det eldste handelskvartalet i Gaborone.[62] Komplekset, som er stengt for bilferdsel, går i en øst-vest-retning og huser tallrike banker og kjøpesentre. Ved den østre enden avMain Mall ligger rådhuskomplekset,[9] biblioteketCivic Centre, samt minnesmerketPula Arch, reist til minne om den botswanske selvstendigheten. Botswana Stock Exchange, nasjonalmuseet, oghovedcampusen tilUniversity of Botswana ligger også i nærheten av handelskomplekset.[47] Vest forMain Mall ligger regjeringskvartalet. Her finner en blant annet bygningen til nasjonalforsamlingen, høvdingrådetNtlo ya Dikgosi og nasjonalarkivet.
Det kommersielle kvartalet Central Business District (CBD) er per september 2012 ennå under utbygging. I Gaborones CBD finner en blant annetSquare Mall,The Tower, hovedkontorene tilSADC,Industrial Court,[63] som er en domstol forbeholdt handelstvister,[64] ogTre dikgosi-monumentet, en bronseskultpur av de tre høvdingene (dikgosi) Khama III, Sebele I og Bathoen I,[65] som reiste tilStorbritannia for å skilleProtektoratet Bechuanaland fraCecil Rhodes'British South Africa Company ogSør-Rhodesia (i dagZimbabwe). Monumentet ble innviet den 29. september 2005.[66] Monumentet kostet totalt om lag 12 millionerpula, noe som sammen med det at selskapet bak monumentet, detnordkoreanskeMansudae Overseas Projects, førte på feil dato, har skapt oppstyr.[67] Andre bygninger som er under utbygging i CBD per 2008 erHoliday Inn Gaborone, og flere handels- og kontorlokaler.[68]
Mokolodi naturreservat, som ligger like utenfor GaboroneSomarelang Tikologo Community Playground.
Langs vegen mellom Gaborone ogLobatse ligger dammen Gaborone Dam som forsyner Gaborone og Lobatse med vann. Med en kapasitet på 141,4 millioner kubikkmeter er dette den største dammen i Botswana.[69] Området blir også markedsført som et sted for rekreasjon. Det er planlagt å åpne en underholdningsavdeling,The Waterfront, ved den nordre enden av vannmagasinet. Segleklubben Gaborone Yacht Club holder dessuten til ved den nordre enden av magasinet.[70] Ved den søndre enden ligger fiskeklubben Kalahari Fishing Club og det offentlige lokalet City Scapes. City Scapes har parker, lekeplasser og båtfasiliteter.[71] Dammen er populær blant fuglekikkere,vindsurfere og sportsfiskere.[10] Svømming er likevel forbudt da dammen harkrokodiller og parasittiskeikter av slektenschistosoma.[56]
Kgale ligger noen hundretalls meter fra selve byen. Åsen er også kjent under tilnavnetSleeping Giant («Sovende kjempe»), og er 1287 m høyt. En kan nå toppen av åsen gjennom tre ruter, vanligvis i løpet av om lag to timer.[10]
Reservatet Mokolodi Nature Reserve er 30 km² stort og åpnet i 1994.[72] Det ligger 12 km sør for Gaborone.[10] Reservatet har blant annet vortesvin,steinbukkantiloper, kuduer, sebraer,sjiraffer, elander,strutser,flodhester ogneshorn. Parken bidrar til dyrelivsprosjekter som gjeninnføringen avstumpneshornet og flyttingen av problemdyretgeparden. Mokolodi har også en utdanningsavdeling, Education Centre, som lærer unge om forvaltningsprosjekter.[72]
Somarelang Tikologo (engelsk: Environment Watch Botswana) er en medlemsbasert, ikke-statlig organisasjon med kontorer i en økologisk park i hjertet av Gaborone. Organisasjonen ønsker å fremme bærekraftig miljøvern gjennom opplysning, og gjennom selv å drive «det beste» innen miljøplanlegging, ressursforvaltning og avfallshåndtering i Botswana. Parken ble åpnet 27. februar 2009 av den botswanske miljø-, dyrelivs- og turismeministeren Onkokame Kitso Mokaila. Parken har blant annet en lekeplass for unge, en økologisk hage, et gjenvinningspunkt og en forretning som selger varer av gjenvunnet materiale.[73]
Gaborone styres av et bystyre (engelsk: Gaborone City Council), det mest velstående i Botswana.[74][75] Bystyret har 35 medlemmer som representerer valgdistriktene i Gaborone. Strukturen i lokale myndigheter i Botswana er bestemt i vedtekten under navnetThe Townships Act. Ettersom Botswana er enenhetsstat, er makten til lokale styresmakter bestemt på nasjonalt nivå. Departementet for lokale myndigheter, land og boligutbygging (engelsk: The Ministry of Local Government, Land and Housing) har stor innflytelse på ansettelse og opplæring av personell, budsjettet og byplanlegging.[76]
Bystyret ledes av rådmannen og vararådmannen. Byen styres av ordføreren, varaordføreren og en rekke komiteer ledet av bystyremedlemmer, herunder komiteen for finansielle og generelle saker, komiteen forfolkehelse, sosial velferd og boligutbygging, komiteen forSelf-Help Housing Agency (SHAA), komiteen for byplanlegging, komiteen for handelslisensiering og utdanningskomiteen.[38] Bystyret utnevner ordføreren gjennom etpluralitetsvalg og velger komiteer for medlemmene årlig.[23] Bystyret har 2515 ansatte.[38]
InntektsskattenLocal Government Tax var tidligere hovedinntektskilden til bystyret, men ble fjernet. I dag kommer det meste av inntektene til bystyret fra eiendomsskatt. Bystyremedlemmer mener det er vanskelig å innføre nye løsninger grunnet gjennomgående forpliktelser.[76]
Bystyret har blitt kritisert av Botswana Association of Local Authorities, en forening som arbeider for samarbeid mellom lokale myndigheter, for lukkede valg og minimal autoritet.[23] I 2010 opplevde bystyret problemer med avfallshåndteringen da Frenic, et lokalt selskap bystyret leide for avfallshåndteringen, saksøkte dem for ikke å ha betalt for tjenestene.[77] Dette førte til økende mengder uhåndtert avfall.[78] I oktober 2011 uttrykte ordføreren Haskins Nkaigwa et ønske om mer lokalt selvstyre. Han søker et sterkere bystyre med muligheten til å bestemme budsjetter og ansettelse og avsettelse av kontrollfullmektiger og tjenestemenn.[79]
Gaborone er det politiske sentret i Botswana. De fleste regjeringsbygningene finner en i regjeringskvartalet vest forMain Mall.[47] Videre ligger nasjonalforsamlingen,Ntlo ya Dikgosi, statsarkivet,[16] Department of Taxes and Attorney General's Chambers Building, og Helsedepartementet i Gaborone. Ved inngangen til parlamentsbygningen står det en statue avsir Seretse Khama, Botswanas første president, i tillegg til et minnesmerke over de 300 botswanerne som døde mellom 1939 og 1945.[80] Et annet minnesmerke er reist til minne om soldatene fra den botswanske hæren,Botswana Defence Force, som falt underDen andre Chimurenga.[9]
Fram til 1982 hadde Gaborone kun én parlamentariskvalgkrets, og ett sete i det botswanske parlamentet. Fra 1982 til 1993 var Gaborone delt i to valgkretser: Gaborone North og Gaborone South. Et tredje sete i parlamentet ble tildelt et medlem valgt til å representere hele Gaborone. I januar 1993 fikk Gaborone ytterligere to valgkretser: Gaborone West og Gaborone Central. Ved lokalvalg ble disse fire valgkretsene delt inn i valgdistrikter. Gaborone North hadde sju valgdistrikter, Gaborone West sju, Gaborone Central seks og Gaborone South fem.[38] I 2002 hadde byen fem valgkretser: Gaborone North, Gaborone Central, Gaborone South, Gaborone West North og Gabororone West South.[81][82]
Gårdsplass utenfor eldre (forgrunnen) og nye (bakgrunnen) bygg tilknyttet University of Botswana
Gaborone har det høyeste antallet personer med enakademisk grad eller som er kvalifisert til doktorgradutdanning i Botswana. I 2008 hadde 70,9 % av innbyggerne i Gaborone gjennomført videregående utdanning,[5] mens 2,6 % ikke hadde hatt noen skolegang.[59] I 2003 hadde Gaborone, med 94,8 %, den nest høyeste andelenlesekyndige i alderen 15–70 år i Botswana, etterOrapa med 98,0 %. Lesekyndigheten var noe høyere blant kvinner (96,1 %) enn menn (93,2 %), og betydelig høyere blant unge i aldersgruppen 15–19 år (93,7 %) enn eldre i aldersgruppen 65–69 (33,6 %).[87]
Gaborone har flere både private og offentlige grunnskoler og videregående skoler, herunderWestwood International School,Maru-a-Pula School, Legae Academy, Northside Primary School og Thornhill Primary School. I 2011 lå 17 av Botswanas 60 private skoler i Gaborone.[88]
Flere aviser gis ut i Gaborone, blant andreMmegi,The Botswana Gazette ogThe Voice, som alle tre publiseres på engelsk.[91][92][93]
Radiostasjonen Yarona FM kringkaster fra Gaborone på frekvensen 106,6 (FM). En annen, mindre lokalradiostasjon i Gaborone er Gabz FM.[94] Fram til 2000 stod BOP TV iMafikeng for fjernsynskringkastingen i Gaborone gjennom en sender på toppen avKgale.[94] I dag har Gaborone Broadcasting Company og Botswana TV tatt over for denne kringkastingen i Gaborone. I 2008 hadde 86,6 % av alle husholdninger i Gaborone radio, og 78,7 % fjernsyn.[59] Dessuten hadde 93,7 % av alle husholdninger i Gaborone mobiltelefon.[59]
Røde Kors i Botswana, Botswana Red Cross Society, ble grunnlagt i 1968 og har hovedkontorene sine i Gaborone. Princess Marina Hospital er byens hovedsykehus, og er det stedet der det sendes flest elever til opplæring fra landets eneste medisinskole.[95]
Cancer Association of Botswana er en frivillig,ikke-statlig organisasjon grunnlagt som enstiftelse i 1998. Kreftforeningen hjelper andre tjenester gjennom å forsyne med kreftforebyggere, drive helseopplysing, hjelpe kreftpasienter til helsetjenester, og tilby støtte og rådgivning til de rammede.
Hovedkontoret ligger ved adressen Diktlhakore Way, Extension 12, Gaborone.[96]
Aids utgjør i Gaborone, som i resten av Botswana, et alvorlig folkehelseproblem. I 2008 var 17 773 personer i Gaborone, 17,1 % av befolkningen,hiv-positive. Hiv-viruset var mer utbredt blant kvinner enn menn, med andeler på henholdsvis 20,5 % og 13,6 %.
Flest hiv-positive var det i aldersgruppen 45–49 år, med en andel på 35,4 %.[59] Innbyggerne i Gaborone er forholdvis dårlig opplyst om hiv/aids. I 2008 trodde 14,5 % av befolkningen mellom 10 og 64 år som hadde hørt om hiv/aids, at hiv spredte seg gjennom trolldom, og 31,3 % trodde hiv-viruset spredte seg gjennom myggstikk.[59]
Flyfoto av østkanten i byen, med bysentret i nedre høyre hjørne og Gaborone Dam til høyre i bakgrunnen
Gaborone får det meste av vannet sitt fra magasinet til Gaborone Dam sørøst for byen, som har bidratt til byens vekst.[8] Gaborone ble i utgangspunktet bygget som en liten by, og utbyggingen av Gaborone Dam var nødvendig for å kunne forsyne alle innbyggerne i byen med vann.[27] Høye transportkostnader og et høyt vannforbruk har gjort vannprisene i Gaborone til noen av de høyeste i landet. Noe av vannet er dessuten hentet fraLetsibogo Dam øst i landet, som også kan bidra til de høye vannprisene.[69]
I 2001 hadde 99,8 % av hjemmene i Gaborone innlagt vann.[97] Mellom 2007 og 2008 ble det solgt23 963 000 m³ vann i Gaborone. Myndighetene stod for det største innkjøpet, med11 359 000 m³ vann.8 564 000 m³ gikk til privat bruk, og4 040 000 m³ gikk til den kommersielle og industrielle sektoren. I 2008 lå det totale vannforbruket i Gaborone på25 657 363 m³, og forbruket per innbygger var 0,184 m³ vann i året, det laveste siden 1999.[69] I februar 2006 lå konsentrasjonen avkalsiumkarbonat på 57,73 mg/L, litt over den ønskede konsentrasjonen i Botswana, og vannet ble derfor ansett somhardt.[69]
Sammenliknet med resten av landet distribueres en forholdsvis høy andel av energien i Gaborone i form avelektrisitet. Likevel kommer energien i Gaborone fra flere kilder, og ser en på konkrete bruksområder, er det ofte flere energikilder involvert. 48,94 % av husholdningene brukte elektrisitet til belysning, tett etterfulgt avparafin, med 41,00 % av husholdningene. Til matlaging brukte imidlertid 70,82 % av husholdningenegass, etter elektrisitet med 14,20 % og parafin med 12,48 %. Få husholdninger (44,13 %) i Gaborone bruker energi til oppvarming, i motsetning til rurale områder, der trevirke som energikilde til oppvarmning er utbredt. Elektrisitet er den mest utbredte kilden til oppvarming i Gaborone, med kun 20,46 %. Dette følges av trevirke, med 15,44 %, og gass, med 4,77 %.[98]
Jernbanen som lå til grunn for byggingen av byen, er fremdeles en viktig del av samferdselen i Gaborone. Den går gjennom byen i nord–sør-retning.[6] Det statseide jernbaneselskapet Botswana Railways driver en strekning fraCape Town tilHarare viaBulawayo. Stasjonen i Gaborone ligger sør for parlamentsbygningen i bysentret.[47] Linja har holdeplasser i følgende byer i og nær Botswana:Ramatlabama på grensa til Sør-Afrika,Lobatse, Gaborone,Palapye,Serule,Francistown,Ramokgwebana ogPlumtree på grensa til Zimbabwe.[99] Siden 1. april 2009 har denne linja vært forbeholdt godstransport.[100]
I 2008 gikk det 15 844 fly til og fra Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn, kun slått avMaun lufthavn (IATA: MUB,ICAO: FBMN)[104]. Gaborone har opplevd en nedgang i lufttrafikken siden 2006. Likevel stod Gaborone for 51,6 % av all passasjertransport med fly i Botswana i 2008, den høyeste andelen i landet. Totalt 244 073 passasjerer var internasjonalt reisende, mens totalt 333 390 var innenlandsreisende.[105]
I oktober 1999 begikk Air Botswana-flykapteinen Chris Phatswe selvmord ved å styrte et fly ned på flybanen til Sir Seretse Khama internasjonale lufthavn. Phatswe var den eneste personen om bord på flyet. Før selvmordet skal han ha mislyktes i å oppfylle de medisinske kravene for å kunne fly. Seinere ble det dessuten oppdaget at han hadde aids. Flyet ble styrtet inn i to andre fly på flyplassen, noe som nesten frøs trafikken til Air Botswana ettersom de kun hadde ett fly igjen etter hendelsen.[106]
Byen har flere kontorer for registrering av kjøretøy. I 2008 ble det registrert 15 538 nyeprivate kjøretøy, 46,5 % av alle nye registreringer av kjøretøy i Botswana, i Gaborone. Av disse var 8440privatbiler, 440minibusser, 204motorsykler, og 181traktorer. Totalen økte fra 12 690 registreringer året før. Gaborone hadde også det høyeste antallet fornyelser av registreringer i 2008, med 73 206 fornyelser.[105]
Sammen med distriktet Gaborone West hadde Gaborone 9415 trafikkulykker med 74 dødsfall i 2008. De fleste av disse, 3146, var sidekollisjoner. Dyr var involvert i 263 uhell, og fotgjengere i 679, der 24 av disse døde. Fotgjengere utgjorde den største andelen skadde og døde som følge av trafikkuhell, og de fleste uhellene skjedde i tidsrommet mellom kl. 16 og 18.[105]
Byens kollektivtrafikk er, sammenliknet med andre større byer i Afrika, meget godt utviklet. Drosjer og drosjebusser (kombis) kjører strekninger i selve byen, mens busser kjører strekninger til landsbyer rundt Gaborone og andre byer i Botswana.[6]
Som i resten av Botswana, praktiseres det venstrekjøring på vegene.
^Parsons, Neil (19. august 1999).«Botswana History Page 7: Geography».Botswana History Pages. University of Botswana History Department. Besøkt 4. august 2009.
^Paine, David J. (15. april 1966).«Capital City Being Built On Virgin Soil».Eugene Register-Guard. Eugene, Oregon, USA. Associated Press. section D, p. 3. Besøkt 11. juli 2010.
^CavricUrban and Regional Planning Unit, Department of Environmental Science, University of Botswana, Branko I.; Mosha, Aloysius C. (2001).«Incorporating Urban Agriculture In Gaborone City Planning»(PDF).Urban Agriculture Magazine. RUAF Foundation.4: 25–27. Arkivert fraoriginalen(PDF)Bruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 4. august 2009.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcBauer, Carl (2005).«Climate»(PDF).Energy Efficiency and Energy Conservation in the Building Sector in Botswana. Gaborone, Botswana: Bauer Consult. s. 6–13. Arkivert fraoriginalen(PDF) 6. august 2010. Besøkt 4. august 2009.
^A. N. Majelantle (mai 2010).«MARRIAGE STATISTICS 2007»(PDF).STATS BRIEF. Central Statistics Office. Arkivert fraoriginalen(PDF) 4. juli 2010. Besøkt 6. juli 2010.
^abcdMajelantle, A. (oktober 2009).«Botswana water statistics»(PDF).Botswana Water Statistics. Central Statistics Office. Arkivert fraoriginalen(PDF) 7. juli 2010. Besøkt 7. juli 2010.
^abMokolodi Nature Reserve.«Introduction». Mokolodi Nature Reserve. Arkivert fraoriginalen 12. mars 2008. Besøkt 5. august 2009.
^Somarelang Tikologo.«About us». Somarelang Tikologo. Arkivert fraoriginalen 24. september 2015. Besøkt 11. juni 2015.
^Nengwekhulu, Ranwedzi (1. april 1996). «Chapter Five: The Structure and Membership of the Council».An evaluation of the nature and role of local government in post colonial Botswana(PDF) (DPhil Thesis). Pretoria: University of Pretoria School of Public Management and Administration. s. 98–124. etd-09222008-160653. Arkivert fraoriginalen(PDF) 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012.
^Mooketsi, Lekopanye (1. april 2009).«Chinese firms to build massive industrial park». Mmegi. Arkivert fraoriginalen 26. juni 2012. Besøkt 3. august 2010. «The last event was the signing ceremony for a twinning arrangement between Zhejiang Province and the Gaborone City Council.»
^«Education Statistics 2011»(PDF).Statistics Botswana. Central Statistics Office. desember 2011. Arkivert fraoriginalen(PDF) 25. februar 2012. Besøkt 25. februar 2012.
^«About Us». Gaborone Universal College of Law. Arkivert fraoriginalen 28. januar 2011. Besøkt 9. oktober 2010.
