Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Et utvalg GPS-mottakere for turbruk eller forgeocaching.
Global Positioning System (GPS) er etnettverk bestående av omtrent 30satellitter som er plassert ibane rundtjorden avUSAs forsvar, og som brukes til satellittnavigasjon (GNSS). Systemet gjør det mulig for en mottaker å fastsette sin egen posisjon med svært stor nøyaktighet overalt i verden, under nær sagt alleværforhold. Systemet omtales til daglig som «GPS» (Global Positioning System). Det finnes flere globale navigasjonssatellitt-systemer (Global Navigation Satellite Systems (GNSS)), hvorav NAVSTAR er ett.
GPS var opprinnelig laget formilitær bruk. I1973 beordretdet amerikanske forsvarsdepartementet at det skulle utvikles et navigasjonssystem som kunne gikoordinater i sanntid i alle tredimensjoner (bredde, lengde og høyde). Systemet skulle blant annet kunne brukes under alle værforhold og værerombasert. Den første satellitten ble skutt opp i1978. I1994 ble den siste satellitten skutt opp før systemet var fullt operativt. I1980-årene ble systemet stilt til disposisjon for sivil bruk, da fortrinnsvis innenforsjøfart og andre maritime aktiviteter. GPS virker under alle værforhold, hvor som helst i verden og heledøgnet, såfremt signalene fra satellittene ikke stoppes av massive objekter som husvegger ellerfjell. Systemet er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.
NAVSTAR er etakronym som står for NAVigation System using Timing And Ranging.
NAVSTAR-satellittene kretser rundtjorden to ganger pr. døgn i nøyaktig beregnete baner. Satellittene inneholder meget nøyaktigeatomur, og senderradiosignaler som inneholder blant annet opplysninger om tidspunktet signalet ble sendt ut fra satellitten, om satellittens bane og andre satellitters bane. GPS-mottakeren kan sammenligne tidspunktet et signal er sendt fra en satellitt med tidspunktet det ble mottatt. Denne tidsforskjellen forteller GPS-mottakeren hvor langt unna satellitten er. Med avstandsmål fra noen flere satellitter, fastsetter GPS-mottakeren sin posisjon. En GPS-mottaker må være låst på signalet fra minst tresatellitter for å beregne en to-dimensjonal posisjon (bredde, (nord/sør) oglengde, (øst/vest)) og bevegelse. Med fire eller flere satellitter i sikte, fastsetter mottakeren sin tre-dimensjonale posisjon (bredde, lengde og høyde). Etter at posisjonen er fastsatt, kan GPS-enheten beregne annen informasjon, slik som fart, peiling, spor, turlengde, avstand tildestinasjon,soloppgang ogsolnedgang. Mange mottakere kan også vise den eksakte posisjonen grafisk på etkart.
NAVSTAR krever svært nøyaktige tidsberegninger. For at GPS-systemet skal virke, er det nødvendig å ta hensyn tilrelativistisk tidsforskyvning, et fenomen forbundet medrelativitetsteorien, både den spesielle og den generelle. I korte trekk går dette ut på at ettsekund for en observatør påjorden, ikke er den samme tidslengden som ett sekund for en satellitt med enorm fart i bane rundt jorden – eller omvendt. Dermed blir beregningen av tidspunkt og tidsforskjeller enda mer komplisert, og noe man absolutt må ta hensyn til i beregningen av posisjon. GPS er derfor et håndfastbevis for at de relativistiske bevegelsesligningene er korrekte. Fordi tid kan angis så nøyaktig med GPS, kan satellittene også brukes til å styre klokker.
Det finnes flere typer digitalekart som kan lastes inn i GPS-mottakeren, beregnet for bilkjøring,navigasjon til sjøs, flyging og for fotturister. Disse kan programmeres medveipunkter,ruter ogalarmer som gjør det enklere å navigere i ukjentterreng/farvann. I mange situasjoner er det likevel viktig å ha tradisjonelle navigasjonshjelpemidler som papirkart,kompass,klokke,passer oglinjal i tilfelle strømforsyning eller radiosignaler svikter.
GPS-mottakerne kan giposisjonsbestemmelse i et stort antall typer kartreferanser. Den vanligste internasjonalt er grader og desimalminutter (desimalgrader samt grader, minutter og sekunder brukes også),nord ellersør ogøst ellervest.UTM-koordinater er et annet standard rutenett for hele kloden som brukes mye på gradteigskart (f.eks. de norsketopografiske kartene i målestokk 1 : 50 000). Dette brukes bla. avmilitæret,AMK-sentraler,ambulanser,politi,hjelpekorps,brannvesen ogskogbrannovervåkning. Det militære koordinatsystemetMGRS som er en enklere måte å skrive dette på, brukes fremdeles på disse kartene.
Norge dekker sonene 32 – 36 i UTM-systemet, soner 29 – 37 om vi tar med alle havområder. Det kan være en feilkilde ved registrering av posisjoner ved bruk av GPS. Det er derfor vanlig å benytte UTM sone 33 som en felles referanse for geografiske data som skal dekke hele Norge, og det er den som benyttes i de fleste digitale norske online karttjenester og digitale brukersteder somArtsobservasjoner. De fleste håndholdte GPS-er har imidlertid ikke noe valg for å gi fast UTM 33, det må stilles inn som «Brukerrutenett» i mottakeren med innstillingene:
Nøyaktigheten for en vanlig mottaker under meget gode forhold kan være på ca. 7meter (uten korreksjonssignaler). Korreksjonssignaler fra landbaserte GPS-stasjoner kan forbedre nøyaktigheten ytterligere til noencentimeter, men dette krever spesialutstyr. GPS blir med denne nøyaktigheten brukt til blant annet veibygging, tomteoppmåling og brøyting av vei. Før2. mai2000 var det sivile posisjonssignalet av militære hensyn satt til en nedre nøyaktighetsgrense på ca. 100 meter, men etter denne datoen har alle tilgang til et mer presist signal.
I Europa ble det satellittbaserte korreksjonssystemetEGNOS erklært operativt1. oktober2009. Flere år før dette var mange mottakere klare for å motta slike signaler. For de mottakerne som kan behandle disse korreksjonssignalene, forbedres nøyaktigheten til rundt 2 meter.
Det var det amerikanske forsvaret som begynte å bruke NAVSTAR GPS, blant annet til styring av missiler (eksempelvisTomahawk-missiler) og bomber (JDAM). Det brukes også til navigeringssystemer ombord i fly, båter og liknende.
Det norskeforsvaret har gjort forsøk på å «jamme» GPS-systemet ved å sette opp en falsk GPS-stasjon som bevisst sendte feilinformasjon.
GPS er i dag i utstrakt sivil bruk, i biler, fly, båter, ubåter, bobiler og for turgåere. De ledende produsentene av GPS-mottakere for privat bruk er:Garmin,Magellan,Mio ogTomTom. GPS har også gitt blinde og svaksynte en mulighet å bevege seg i ukjente omgivelser uten ledsager (se artikkel omGPS for synshemmede).
ETE er en forkortelse for Estimated Time Enroute, på norsk oversatt med estimert tid underveis. ETE forteller deg hvor lang tid i timer og minutter man har igjen til målet.
ETA, Estimated Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med Estimert Tid til Ankomst, er sannsynlig tidspunkt for ankomst når man navigerer fra A til B. ETA forteller klokkeslettet man vil ankomme et mål dersom man fortsetter med samme hastighet.
ATA, Actual Time of Arrival, på norsk ofte oversatt med «faktisk tid for ankomst», er tidspunkt (klokkeslett) ved ankomst når man navigerer fra A til B.
Geocaching – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.
geocaching.com – et spill, en sport eller en fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittnavigator (GPS-mottaker) i en form for skattejakt etter utlagte turbokser, inneholdende minimum en loggbok. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger besøket sitt i loggboken.
