Denne artikkelen omhandler programvareprosjektet. For pattedyret, segnuer.
GNU-prosjektet ble startet avRichard M. Stallman27. september1983, med det formål å skape et heltfrittoperativsystem: GNU-systemet. Prosjektet ble annonsert den27. september1983 på nyhetsgruppen net.unix-wizards. Den opprinnelige annonseringen ble fulgt av Stallmans GNU-manifest og andreessay som forklarte hans motivasjon for GNU-prosjektet. Et av disse var å bringe tilbake samarbeidsånden som hadde vært fremherskende i datamiljøet i de tidlige tider.
GNU er etrekursivt akronym som står for «GNU's not Unix» («GNU er ikke Unix»).Unix var navnet på etproprietært operativsystem allerede i utstrakt bruk. Sidenteknologien som lå til grunn hadde vist seg å være teknisk god ble GNU-systemet designet til å være kompatibelt med det. Unix-arkitekturen tillot at GNU ble skrevet som individuelle programvarekomponenter; komponenter som allerede var fritt tilgjengelige, slik som typesettingssystemetTeX og det grafiske systemetX Window, kunne bli tilpasset og gjenbrukt, annet ville bli skrevet fra begynnelsen.
For å sikre at GNU-programvaren ville forbli fri for alle brukere til å kjøre, kopiere, modifisere og distribuere, ville prosjektet bli utgitt under enlisens som var designet for å gi alle disse rettighetene, og samtidig forhindre at det ble lagt på ytterligere restriksjoner. Denne idéen ble kaltcopyleft, og ble tatt inn iGNU General Public License (GPL).
I1985 stiftet StallmanFree Software Foundation (FSF), en ideell organisasjon med det formål å gi logistisk, juridisk og finansiell støtte til GNU-prosjektet. FSF hyret også inn programmerere til å bidra til GNU. En stor andel av utviklingen ble (og blir) gjort av frivillige. Etter hvert ble GNU mer kjent, og interesserte firmaer begynte å bidra til utviklingen eller selge GNU-programvare og gi teknisk støtte.
I1990 hadde GNU-systemet en utvidbar tekstbehandler (Emacs), en svært suksessrik optimaliseringskompilator (GCC), og det meste av kjernebibliotekene og verktøyene til en standard Unix-distribusjon. Hovedkomponenten som fortsatt manglet var kjernen. I GNU-manifestet hadde Stallman nevnt at det fantes en kjerne, men mye mer omfattende enn det som trengtes for å emulere Unix.
